Har sykepleierstudiet gått fra å være et profesjonsstudium som forbereder studentene på arbeidshverdagen, til å bli et akademisk tungt studie hvor de fremtidige sykepleierne må streve seg gjennom «klossete pensumbøker og enda mer krøkkete forskningsartikler.»

Debatten fikk nytt liv etter at Cathrine Krøger, førsteårsstudent ved sykepleierlinjen på Høgskolen i Oslo og Akershus, skrev et innlegg i Aftenposten hvor hun hevdet at fokuset på teori, fagterminologi og etikk gikk ut over sykepleiernes praksis og helsefag. 

– Man må kunne lese, anvende og forstå teori og forskning for å kunne utøve god sykepleie, svarer instituttleder Unni Hembre ved HiOA i nettavisen Khrono. 

Hembre får støtte fra en profesjonsutdanning som kanskje ikke er den første du tenker på når du hører «forskning» og «teori». 

Mer forskningsbasert undervisning

De som ønsker å bli politifolk i dag må gjennom mer forskningsbasert undervisning enn for et par år siden. Det er vanskelig å finne noen som er kritiske til hva som er skjedd etter den nye fagplanen ble innført i 2014. Både fagforeninger, yrkesaktive politibetjenter og studenter virker fornøyde.

• Les også: Adrenalin, action og heltestatus frister politistudentene

Det første kullet som har vært gjennom det nye opplegget var ute i praksis i fjor. Polititjenestefolk forskning.no har snakket med sier de presterte like godt, om ikke bedre, enn tidligere kull med praktikanter.

Mer fornøyd enn sykepleierne

Studentene er også godt over gjennomsnittlig fornøyd med undervisningen. 

– Lærerne er veldig flinke å knytte teorien med virkeligheten. Når vi for eksempel har strafferett, kobler de det vi lærer med aktuelle dommer, sier Camilla Laursen, nestleder av studentrådet ved Politihøgskolen i Stavern. 

Gjennomsnittsstudenten ved Politihøgskolen mener selv at teorien de lærer er mer relevant for praksisen de skal ut i enn det en gjennomsnittlig sykepleierstudent ved HiOA gjør, 

Det viser NOKUTs studiebarometer for 2015. De har bedt studentene om å si hvor fornøyd de er med en rekke ting på studiet på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er mest fornøyd. 

Når politistudentene blir bedt om å si hvor relevant de synes teoriopplæringen deres er for praksisen, er de fleste svært fornøyde. Gjennomsnittsscoren er på 4,1. Sykepleierstudenene ved HiOA er også ganske fornøyde, og gir et snitt på 3,7 når de blir spurt om det samme.

Stavern mest fornøyd

Politistudentene havner på skyhøye på 4,7 når de blir spurt hvor fornøyd de er med praksisopplegget generelt, mens sykepleierstudentene ligger på 3,78 når de blir spurt om det samme. 

Politistudentene i Stavern er de som er aller mest fornøyd i landet. Laursen drar frem gode øvingslokaler og lærere som noen av grunnene til at studentene i Stavern føler seg best forberedt til praksisen ute i distriktene.

• Les også: Hvordan får vi de beste politifolkene?

Fredrik Svendby Engen, leder for Politiets Fellesforbunds studentforening PF Studentene, sier seg enig i at blandingen av teori og praksis ved Politihøgskolen fungerer godt. 

 – De som er ute i etatene sier at det er blitt en endring i tjenestemannskapene de siste tjue årene. De sier at de nye politibetjentene er mer reflekterte. Det kan nok knyttes opp mot det akademiske opplegget, sier Svendby Engen. 

Refleksjon i praksis

Det å kunne reflektere i de stressende situasjonene som utgjør en politibetjents hverdag er en del av målet med det forskningsbaserte undervisningsopplegget. 

– Hvis du møter en sint ung mann ute på jobb, gjør sosiologifaget at du allerede vet ganske mye om hvorfor unge menn i dag kan være sinte, sier Vanja Lundgren Sørli, studieleder ved Politihøgskolen i Kongsvinger.

Hun mener at de teoretiske perspektivene er viktig for at politiet skal kunne gjøre en god jobb.

– Forskningen bidrar med perspektiver man ellers ikke ville hatt. Studentene får se mønstre og analytiske sammenhenger de ikke ville sett hvis man bare tok utgangspunkt i en sak, sier Sørli.

Studentene er enige. De ser også nytten i at de må løfte blikket fra enkeltsaken de står foran.

– Man må ha et grunnlag for å ta en avgjørelse i det operative. Det akademiske er med på å danne en forståelse av de avgjørelsene vi tar når vi er på jobb, mener Svendby Engen i PF Studentene.

Lærer politiet vitenskapsteori

Hovedendringene i den nye fagplanen som ble tatt i bruk i 2014 er omfordeling av studiepoeng mellom emnene bachelorstudentene må gjennom. Studentene må også ta to studiepoeng med vitenskapsteori i sitt første år på Politihøgskolen. 

Ifølge Sørli handler faget om grunnleggende metateori som gjør det mulig å forstå hva som menes med «kunnskapsbasert politiarbeid». Bruket av forskning i undervisningen blir nevnt gjennomgående i hele fagplanen. 

• Les også: Slik kan kriminalitet forebygges

Sørli mener største ulempen med det forskningsbaserte undervisningen at noen av studentene starter politiutdanningen med et mytisk bilde av hva politiet er, og hva som kreves av dem i utdanningen. 

– Når de kommer til oss banker virkeligheten på døren, så vi jobber med at de skal forstå at det er en høgskoleutdanning, og at de både må lære seg å lese forskningsbasert materiale og nyttegjøre seg forskning dersom de skal kunne bli kompetente polititjenestepersoner, sier Sørli. 

Knytter teori med praksis

Studielederen er klar på at forskningen ikke bare læres bort for sin egen del, men at de alltid forsøker å hjelpe studentene til å forstå hvorfor de lærer det de gjør. 

– Når vi jobber med en forskningsartikkel gjøres en stor jobb på alle studiestedene med å koble den inn mot praksisfeltet, sier Sørli. 

Dette merkes godt i undervisningen, ifølge studentene. 

– Vi har mange øvelser som er rettet opp mot det vi faktisk skal gjøre. Det er så relevant for oss, og gjør teorien mye mer virkelighetsnær, forklarer Laursen ved PHS i Stavern.