Det forteller Jacob Ravndal. Han er doktorgradsstipendiat ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i Norge og forsker på høyreekstreme miljøer i Europa.

FFI registrerer høyreekstrem vold og terror i Europa og Russland.

Stille i Norge før og etter 22. juli

Forskerne ved FFI mener, ut fra sin kunnskap, at det er lite høyreekstrem vold i Norge. 

– I Norge hadde høyreekstreme en militant periode på 1990-tallet. Da var det flere voldsepisoder, sier Ravndal.

– Men både før og etter Anders Behring Breivik og 22. juli-terroren hans for to år siden, har det vært lite høyreekstrem vold i Norge. Dette ser vi om vi sammenlikner med andre land.

Mer i Finland

Forskning som er gjort ved Finlands politihøgskole, viser at høyreekstreme grupperinger i landet i stadig større grad tyr til vold.

Ravndal mener de finske forskernes kilder er troverdige og solide.

– Store mengder data fra finsk politi er analysert. De har gjennom mange år hatt et omfattende registreringssystem for denne typen kriminalitet.

Mer i Sverige

I Sverige mobiliserer nynazistiske grupper kraftig. Her er spesielt den antirasistiske organisasjonen Expo en kilde til informasjon om de høyreekstreme. Det var i Expo at den avdøde krimforfatteren Stieg Larsson arbeidet.

– Det er verdt å merke seg at Expo er en interesseorganisasjon, understreker Ravndal.

– Expo kan derfor gi et politisk bilde av virkeligheten. Men organisasjonen er kjent for å være etterrettelig. De rapporterer om en markant oppgang i rasistisk propaganda og demonstrasjoner de siste to årene.

– Dette skjer etter at Sverige, i likhet med Norge, hadde en nedgang etter 1990-tallet.

Særlig organisasjonen Svenska motståndsrörelsen har mobilisert den senere tid, forteller Ravndal.

– Militante høyreekstremister i Sverige har de siste årene vært involvert i flere drap på utlendinger og politiske aktivister med motsatt syn av dem selv.

Kombinerer kilder

Forskere på høyreekstremisme bruker flere typer kilder. Alvorlige hendelser registrert av politiet er en slik kilde til informasjon. Dette er hendelser du stort sett kan lese om i avisen.

Men forskerne følger også med på mer uoffisielle datakilder. For eksempel registreringer som Expo og andre interesseorganisasjoner gjør av politiske aktivister.

Ved å kombinere ulike kilder har forskerne som mål å avdekke mønstre i vold og annen aktivitet, som ikke er så lett å fanget opp ellers.

Store forskjeller på registreringen

Høyreekstremisme er et krevende forskningsfelt, mener Ravndal.

En utfordring er ulik praksis fra land til land i Europa, for hva som registreres av denne type hendelser.

– I Storbritannia registrers tusenvis av episoder av hatkriminalitet i året, men her inkluderes også rasistisk graffiti eller slengkommentar i samme kategori som voldelige angrep. I andre land rapporteres mindre, mens noen land ikke rapporterer i det hele tatt.

Hatkriminalitet er en fellesbetegnelse på lovbrudd utført mot personer på grunn av deres seksuelle legning, kjønnsidentitet, religion, etniske opprinnelse, funksjonsevne eller annen status. Hatkriminalitet kom i 2006 inn i den nye norske straffeloven som særlig skjerpende omstendighet for kriminalitet. 

Hvorfor ikke i Norge?

Ravndal og hans kolleger ved FFI forsker blant annet på hvorfor det blir mer høyreekstrem vold i Sverige, Finland, og ikke minst Russland, og hvorfor ikke det samme skjer i Norge.

– Vi planlegger flere feltarbeid hvor vi skal intervjue både forskere, aktivister og motaktivister. Forskningen skal i første rekke foregå i de nordiske landene og Russland, men vil etter hvert også inkludere andre land i Vest-Europa slik som Tyskland, Italia og Frankrike. 

Forskerne er for eksempel interessert i å undersøke om det finnes sammenhenger mellom variasjoner i voldsnivået i ulike land og strukturelle faktorer som arbeidsledighet, netto innvandring og økonomiske nedgangstider.

Mye skjer i Europa

Ravndal planlegger å gjennomføre studier av tre militante grupper som har vokst kraftig i Europa: Autonome nasjonalister i Tyskland, CasaPound i Italia og Génération Identitaire i Frankrike.

Disse tre gruppene har mobilisert tusenvis av aktivister på nett og hundrevis i gatene. Mange unge lar seg fasinere av deres retorikk, som ofte blander elementer fra både høyere og venstre i politikken, forteller Ravndal.

– Noen av disse gruppene driver med husokkupasjon, noen har den marxistiske revolusjonære Che Guevara som ideal, samtidig som de er åpne fascister.

Eksplosivt i Bulgaria og Polen

Også Lars Erik Berntzen, som studerer kontrajihadisme ved European University Institute i Firenze, forteller at en del organisasjoner og nettsider han har studert forsøker å bygge opp en positiv identitet. Flere hegner for eksempel om kvinner og homofiles rettigheter, er opptatt av demokrati og gir en sterk støtte til kristne verdier og kultur.

Kontrajihadistiske grupperinger har fått mye oppmerksomhet etter terrorangrepene 22. juli, fordi Anders Behring Breivik hadde kontakt med disse. Disse gruppene har sterkt fokus på islam og muslimer og kampen mot jihadistene.

English Defence League er den største av disse gruppene.

I Norge har derimot Stopp islamiseringen-grupper vært de største, men her har de vært sterkt preget av fraksjonering.

I Bulgaria og Polen er det en eksplosiv vekst i disse gruppene, forteller Berntzen. 

Voldspotensialet er vanskelig å bedømme

De kontrajihadistiske gruppene fremmer  ikke nødvendigvis voldelige og antidemokratiske løsninger. Men det er mange enkeltindivider som åpent agiterer for vold, blant annet på nettsidene deres, forteller Berntzen.

Ingen av de store gruppene eller nettsidene tar på nåværende tidspunkt aktivt til orde for vold. Voldspotensialet er derfor vanskelig å bedømme, men det er tilstedeværende, mener han.

I Storbritannia viser en studie fra 2012 at litt over 70 prosent av medlemmene av English Defence League mener at vold er uunngåelig. 38 prosent mener at vold mot ekstremister er legitimt. Bare 5 prosent sier at de selv er villige til å bruke vold.

Mindre organisert vold

Den organiserte formen for høyreekstrem vold og terror er klart nedadgående i Europa etter andre verdenskrig, mener FFI-forskeren Jacob Ravndal.

– Men når det gjelder uorganiserte gruppevold som kan knyttes til subkulturelle nettverk, er nivået mer stabilt. Men vi må selvsagt være oppmerksom på at det kan finnes store mørketall her.

Forskere mener det er en trend i retning av mer solo-utspill. Men her har det vært såpass få hendelser at forskerne ikke har vitenskapelig holdbare data på dette.