Christian Bale som psykopaten Patrick Bateman i filmen American Psycho. Ny forskning antyder at psykopater ikke mangler empati - det bare det at de ikke får slike følelser automatisk. Nordisk Film Distribusjon AS

Psykopater kan slå på empatien

Psykopater kan føle empati, men den blir ikke automatisk slått på i situasjoner der andre ville kjent medfølelse.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre. Psykopati er ikke en egen diagnose, selv om de fleste med såkalt antisosial personlighetsforstyrrelse vil passe beskrivelsen.

Mange har forklart psykopaters tendens til å bli kriminelle med at de ikke er i stand til å føle empati. Derfor bremses de ikke av ubehagelige følelser når de gjør noe de vet er galt eller som skader andre.

En undersøkelse fra Nederland antyder nå at den forklaringen ikke holder:

Psykopater og ikke-psykopater ble utsatt for de samme situasjonene, som skulle vekke empati, men bare kontrollgruppen viste det forskerne kaller en normal reaksjon på andres lykke eller ulykke.

Da psykopatene ble bedt om å sette seg inn i de andres situasjon, endret imidlertid det seg:

Med slik instruksjon slo psykopatene på empatien, og hjerneaktiviteten deres ble til forveksling lik kontrollgruppens.

Funnet kan bety at vi må tenke på psykopati på en grunnleggende ny måte, skriver forskerne.

Viste empati om de ble bedt om det

Forskerne rekrutterte 18 psykopater fra fengsler i Nederland, og studerte dem sammen med lovlydige kontrolldeltagere av samme alder, kjønn og med omtrent samme IQ.

Deltagerne fikk både se videoer av følelsesfylt kommunikasjon med hender – et slag, et kjærtegn, avvisning og så videre – og de ble også selv berørt på den samme måten. Reaksjonene til de to gruppene var ganske lik da de selv ble tatt på.

Deltagerne fikk se filmer av disse fire sekvensene, ment å vise forskjellige følelser. Bare kontrollgruppa hadde en spontan empatisk reaksjon på smerte og avvisning. (Foto: (Bilde: Meffert et al./Brain))

Forskjellene meldte seg da deltagerne så på videoopptak av berøring:

Da hadde psykopatene merkbart mindre aktivitet i de delene av hjernen som er assosiert med berøring, med smerte og med følelser. Alle disse er i bruk når vi føler medfølelse med andre. Det gjalt både for positive og negative følelser.

Så instruerte forskerne de psykopatiske deltagerne om å forsøke så godt de kunne å sette seg inn i hva personen på videoen opplevde. Instruksen fikk deltagernes hjerner til å lyse opp i hjerneskanneren:

De samme områdene, blant annet et område kalt insula, ble aktivert på omtrent samme måte som det forskerne så i kontrollgruppens hjerner.

Ikke normal aktivitet

Hjerneaktiviteten kan ikke kalles normal, skriver forskerne, for den var ikke spontan.

Psykopatene var heller i stand til å aktivt skape empati – eller empatilignende reaksjoner – i sin egen hjerne.

Hjerneforsker Christian Keysers og kollegene i Nederland tolker det som at deltagerne selv kunne velge å ”slå på empatibryteren”. De har ikke den automatiske reaksjonen som hindrer de fleste av oss å skade andre, fordi vi får vondt av det selv, men evnen er ikke totalt fraværende.

De mener den viljestyrte empatien kan være årsaken til at psykopater ofte oppfattes som både sjarmerende og kyniske.

Psykologer bør hjelpe til med automatisering

Forsøk med aper har vist at stimulering av insula kan begrense aggresjon, skriver forskerne. Det kan bety at instrukser som setter i gang det hjerneområdet kan være en måte å hindre at også folk blir aggressive.

Keysers og kollegene mener resultatene viser at psykologer som arbeider med psykopater kanskje bør fokusere annerledes:

Terapeuter trenger ikke konsentrere seg så mye om å forsøke å skape empati hos sine pasienter, dersom evnen allerede er der. Kanskje bør de heller forsøke å hjelpe pasientene automatisere medfølelsen.

Er hjerneaktivitet det samme som en følelse?

Man kan spørre seg om en fremprovosert medfølelse egentlig er det samme som den spontane smerten du og jeg opplever av å høre om andres ulykke. Selv om hjerneområdene ser like ut, betyr ikke det at den individuelle opplevelsen av situasjonen er lik.

Seriemorderen Ted Bundy var psykopat, men det betyr ikke at alle psykopater er kriminelle. (Foto: Wikimedia Creative Commons)

Det er imidlertid vanskelig å se for seg hvordan man skal få et sikkert og etterprøvbart svar på hvor like to menneskers følelser er.

Enn så lenge er hjerneaktivitet antageligvis det beste vi har.

På langt nær alle psykopater er kriminelle. Psykopater assosieres ofte med mord og annen kriminalitet, blant annet fordi tre av de mest kjente amerikanske seriemorderne – Jeffrey Dahmer, John Wayne Gacy Jr. og Ted Bundy – alle var psykopater.

Dessuten er det meste av forskningen på feltet, av praktiske årsaker, gjennomført med innsatte psykopater som forsøkspersoner.

Nyere forskning, blant annet oppsummert i Jon Ronsons bok The Psychopath Test, har likevel antydet at psykopater er langt vanligere i andre deler av samfunnet.

Mennesker med psykopatiske trekk – narsissisme, risikovillighet, karisma – skal for eksempel være lette å finne i topplederstillinger.

Forskerne understreker i studien at det ennå er et åpent spørsmål om funnene fra disse 18 kriminelle psykopatene er gyldige for og overførbare til lovlydige psykopater.

Kilder:

H. Meffert m.fl. (2013) Reduced spontaneous but relatively normal deliberate vicarious representations in psychopathy. Brain, vol 136, nr. 8, side 2550-2562

Store norske leksikon: Psykopati

J. Ronson: The Psychopath Test: Journey through the madness industry. 2011: Pan Macmillan forlag

Powered by Labrador CMS