I helgen ble moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum angrepet av en enslig høyreekstremist. Forskere mener det er stor sannsynlighet for lignende angrep i framtiden. (Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix)
Forskere på høyreekstremisme:
Stor sannsynlighet for flere angrep
Terrorangrep fra enslige, høyreekstreme aktører er svært vanskelig å forebygge, mener forskere. Men det er grunn til å frykte flere slike angrep.
– Det er ganske sikkert at vi vil se flere slike aksjoner i framtida. Dette er den nye modusen for høyreekstreme terrorister, sier Tore Bjørgo, som leder Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo, til NTB.
Hans kollega Jacob Aasland Ravndal, som har skrevet doktorgrad om høyreekstrem terrorisme og vold i Vest-Europa, er enig.
– Vi kan ikke utelukke flere slike angrep framover, sier han.
Oppildner hverandre
For selv om den høyreekstreme volden har minket etter årtusenskiftet, har tallet på angrep som blir gjennomført av enslige individer økt.
Disse er ofte med i transnasjonale, voldsforherligende nettsamfunn der muslimfiendtlige, antisemittiske og kvinnefiendtlige holdninger dominerer, og der deltakerne oppildner hverandre til angrep. Blant disse er 8chan, der helgens moskéangriper Philip Manshaus var aktiv.
– Vi snakker om en mørk, destruktiv trollkultur, sier Ravndal. Han mener at angrepet i New Zealand i mars, der 51 mennesker ble skutt og drept i en moské, har hatt utløsende effekt.
Men å stenge slike nettsteder er kun en kortsiktig løsning, advarer han.
– De vil bare finne andre plattformer å møtes på. Dermed kan de bli vanskeligere å overvåke, noe som er enda skumlere, sier han.
Ekstremt vanskelig å forebygge
Nettopp det at angrepene begås av enkeltpersoner, gjør det ekstremt vanskelig å forebygge og få bukt med problemet, mener forskerne.
– Her finnes det ingen enkle svar. Det er vanskelig å se for seg at man skal greie å dempe oppildningen på internett, og dermed er det vanskelig å sette inn generelle forebyggingstiltak, sier Bjørgo.
Ravndal peker på at siden det i slike saker som oftest er snakk om enslige aktører, er det ekstremt vanskelig for myndigheter og politiets etterretning å fange opp planer om angrep.
Samtidig viser forskning at over halvparten av dem som har prøvd å gjennomføre aksjoner, har hintet om planene i forkant til personer i sine omgivelser. Det viktigste sikkerhetsnettet kan dermed være nærmiljøet. Klassiske faretegn er kombinasjonen av økt radikalisert retorikk med tilbaketrekning og isolasjon, ifølge forskerne.
Lavere terskel
Forskningen viser også at enslige høyreekstremister ofte er dårligere utdannet, kommer fra fattige hjem og gjerne har en dårligere sosioøkonomisk tilstand enn andre. I tillegg har rundt halvparten mentale problemer eller personlighetsforstyrrelser.
– Det varierer i veldig stor grad, men kan kobles til ideologi og fiendebilder, sier Bjørgo.
Han støtter SVs forslag om en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimhat. Tre av regjeringspartiene – Høyre, KrF og Venstre – stilte seg mandag åpne for en slik plan, men regjeringen har så langt ikke konkludert.
Større bevisstgjøring på faretegnene, lavere terskel for når man bør melde fra, samt bedre håndtering av slike varsler fra politiets side er nødvendig, mener forskerne.
– Bevisstheten om at slike ting kan skje, bør bli større, sier Bjørgo.
Men forskerne advarer samtidig mot et overvåkingssamfunn à la Storbritannia, der blant andre lærere og helsepersonell er pålagt å melde fra om mistenkelig oppførsel.
– Det er en skummel vei å gå, mener Ravndal.
