President Donald Trump anklages for å spre fremmedfrykt og rasisme, og forskere mener at det bidrar til økt hatkriminalitet. (Foto: AP / NTB scanpix)
President Donald Trump anklages for å spre fremmedfrykt og rasisme, og forskere mener at det bidrar til økt hatkriminalitet. (Foto: AP / NTB scanpix)

Det er sammenheng mellom retorikk og hatkriminalitet, ifølge forskere

Det er en sammenheng mellom hatefull retorikk fra politiske ledere som president Donald Trump, og hatkriminalitet, mener ekstremismeforskere.

Publisert

Statistikk fra FBI viser at det var en 17 prosents økning i hatkriminalitet i USA under Donald Trumps første år som president, sammenlignet med året før.

Center for the Study of Hate and Extremism ved California State University har analysert statistikken nærmere og sammenholdt den med den politiske debatten i USA.

Forskerne fant blant annet at august 2017 var den nest verste måneden på nesten et tiår, målt i antall forbrytelser som ble kategorisert som hatkriminalitet.

Dette knytter de til hendelsene i Charlottesville, der det kom til sammenstøt mellom høyreekstreme hvite rasister og motdemonstranter, og der en selverklært nynazist kjørte bilen sin rett inn i en menneskemengde og drepte en 32-åring.

Trump høstet massiv kritikk for å ha nølt med å fordømme angrepet og for å ha hevdet at det «fantes svært fine folk på begge sider» i Charlottesville.

Muslimhat

Bare i november 2016, da Trump vant presidentvalget etter en valgkamp preget av mye skittkasting, ble det rapportert mer hatkriminalitet, konstaterer forskerne.

Også da Trump under valgkampen i desember 2015 lovet å stenge USAs grenser for muslimer, ble det registrert en markert økning i antallet hatkriminelle handlinger.

I løpet av de ti dagene som fulgte, økte antallet hatkriminelle handlinger rettet mot muslimer og arabere med 23 prosent, viser statistikken.

Ser sammenheng

– Vi ser en sammenheng mellom politiske lederes utspill og hatkriminalitet, konstaterer Brian Levin, som har ledet forskernes arbeid.

– Kan det også være andre årsaker til dette? Ja, men det er utvilsomt en betydelig sammenheng som vi ikke kan overse, sier han.

Forskerne medgir at det kan være vanskelig å med sikkerhet knytte politiske uttalelser til voldsbruk, da det kan være mange årsaker til at mennesker begår voldelige handlinger.

Myndighetenes statistikk over hatkriminalitet blir sett på som mangelfull, og mange slike forbrytelser blir heller ikke anmeldt. Statistikken taler likevel sitt tydelige språk, mener forskerne.

Retorikk påvirker

Forskere ved University of North Texas fant nylig at amerikanske fylker som under valgkampen i 2016 fikk besøk av Donald Trump, opplevd en langt større økning i hatkriminalitet enn fylker som ikke fikk besøk av den vordende presidenten.

– Jeg er overbevist om at politisk retorikk fra eliten påvirker tilhengernes oppførsel, sier professor Valerie Martinez-Ebers ved University of North Texas.

– Denne forskningen bekrefter etter mitt syn at dagens politiske retorikk påvirker amerikaneres handlinger, sier hun.

– Invasjon

21-åringen som i helgen massakrerte 22 mennesker i El Paso, blant dem åtte mexicanske innvandrere, er ifølge politiet sterkt innvandringskritisk og har omtalt angrepet som et svar på en latinamerikansk invasjon av Texas.

Trump har gjentatte ganger omtalt migrasjonen fra sør som en «invasjon». Han kritiseres for å spre fremmedfrykt og rasisme med sine mange og krasse uttalelser.

– Vi har en president som har en giftig tunge, som offentlig og uten anger har omfavnet en politisk strategi som bygger på hat, rasisme og splittelse, sa tidligere visepresident Joe Biden onsdag.

Bare siden mai i fjor har Trumps valgkampstab lagt ut 2.200 annonser på Facebook der ordet «invasjon» benyttes i forbindelse med latinamerikanske immigranter.

Skyt dem

Under et valgmøte i North Carolina i forrige uke stilte Trump spørsmål ved patriotismen til den somaliskfødte kongressrepresentanten Ilhan Omar, for deretter taust å lytte til menneskemengden som ropte «send henne hjem».

Under et valgkamparrangement i Florida tidligere i år, stilte han spørsmål ved hvordan USA kan hindre flere latinamerikanere fra å ta seg inn i landet.

– Hvordan skal man stanse disse menneskene, spurte han retorisk, for deretter smilende å spøke da en tilhenger ropte «skyt dem».

Trumps uttalelser har forsterket fremmedhatet og konspirasjonsteorier om at ikke-hvite immigranter er i ferd med å overta USA, mener Heidi Beirich i Southern Poverty Law Center.

– Det Trump gjør, er å forsterke denne frykten, sier hun.

Kan motvirke

Historiske data viser at ledere også kan bidra til å redusere hatkriminalitet, påpeker forskerne.

Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001, blusset hatkriminaliteten rettet mot muslimer kraftig opp. Seks dager senere holdt daværende president George W. Bush en tale der han tok kraftig avstand fra dette.

– Terror er ikke islams sanne budskap, sa Bush.

Dagen etter falt antallet hatkriminelle handlinger rettet mot muslimer med to tredeler, og nedgangen fortsatte det neste året.