Hvor gode forutsetninger opplever blålys-personell selv at de har for å håndtere omkomne og skadde etter et terrorangrep mot kollektivtransport? Det har Annelie Holgersson undersøkt i flere studier.

Hun har sett nærmere på beredskapen ved store terrorangrep eller andre hendelser med fiendtlig vold. Dette har hun gjort som del av doktorgraden sin i kirurgi ved Umeå Universitets Kunnskapssenter for katastrofemedisin.

Studiene er blant annet basert på spørreundersøkelser blant ansatte i politiet, ambulansetjenesten og redningstjenesten, ifølge en pressemelding fra Umeå Universitet.

• Les også: Terrorekspert overrasket over Belgia-angrep

Bare en av tre var forberedt

Av 864 ansatte i disse etatene som svarte på en spørreundersøkelse, svarte bare 35 prosent at de anså seg som godt nok forberedt til å håndtere oppgavene som det forventes at utryknings-personellet skal gjøre på et åsted for angrep.

Andelen som følte seg rustet til dette, var lavest blant politiet.

Bare 31 prosent anså sin egen organisasjons evne til å håndtere slike attentat som høy. Også her var den lavest hos politiet. De oppga i større grad at de ikke hadde nødvendig kunnskap om sine oppgaver på åstedet. 

Viljen til innsats var derimot langt mer betryggende. Omtrent to tredeler av de spurte var villige til å respondere ved eksplosjoner eller kjemiske, biologiske eller radioaktive angrep. Viljen varierte avhengig av hvor de jobbet og hvilken type hendelse det var snakk om.

• Les også: Helt umulig å ha kontroll

Sier ingenting om faktisk beredskap

Forskeren understreker at resultatene ikke betyr at den faktiske beredskapen ved og håndteringen av et attentat vil være dårlig.

– Derimot anser mange som jobber i utrykningsetatene at deres organisasjoner mangler nødvendig kunnskap og ressurser til å håndtere og redusere de direkte følgene av et angrep, skriver Holgersson i en e-post til forskning.no.

• Les også: Et vannskille for terrorarbeid i Europa

Utdanning og utstyr

Det positive ved studien er at faktorer som det går an å påvirke forbedrer oppfatningen av egen etats beredskap, poengterer Holgersson. 

– Svensk blålyspersonell som hadde tilgang til beskyttelsesutstyr og hadde fått kompetanse til å håndtere terror hadde høyere oppfatninger om beredskap. De visste hva de skulle gjøre på åstedet og trodde også at etaten deres hadde evne til å håndtere et omfattende angrep mot kollektivtrafikken, skriver hun i eposten til forskning.no.

– Det tyder på at forebyggende investeringer kan skape bedre forutsetninger for en effektiv respons.

Holgersson er ansatt ved Institusjonen for kirurgisk og perioperativ vitenskap, kirurgi, og har fra før en mastergrad i freds- og konfliktstudier om krisehåndtering og fredsforebygging fra Umeå Universitet.

Ambulansene raskt ute, politiet manglet utstyr

En rekke andre studier som Holgersson nevner i avhandlingen, tar også for viktigheten av kriseplanlegging og øvelser for å gi god beredskap og respons.

I rapporten fra 22. juli-kommisjonen fikk det norske politiet kraftig kritikk for en rekke forhold som gjorde at verdifull tid gikk tapt. En senere studie konkluderte med at akuttberedskapen i ambulansetjenesten var svært god og på plass tidlig på begge skadestedene. 

Men geografien på Utøya og sikkerhetsforholdene gjorde at det tok ekstra tid før de skadde fikk hjelp. Dette sammen med manglende kommunikasjonsforbindelse på Utøya og at nødtelefonensentralen brøt sammen, er forhold som må følges opp, konkluderte forskere da.

Referanser:

Annelie Holgersson: Preparedness for mass-casualty attacks on public transportation. Umeå Universitet medical dissertations, ISSN 0346-6612 ; 1778.

Sollid, Rimstad, Rehn, Nakstad, Tomlinson, Strand, mf: Oslo government district bombing and Utøya island shooting July 22, 2011: The immediate prehospital emergency medical service response. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. 2012;20(3).