Høyere status enn partner øker risiko for vold

Det kan være farlig å ha høyere inntekt enn partner. Det å ha høyere status enn samboer, øker sjansen for psykisk vold for begge kjønn.

Publisert
Kvinner og menn med høyere utdanning og inntekt enn partner har økt risiko for å utsettes for psykisk vold eller kontroll i forholdet, ifølge Heidi Fischer Bjellands forskning. Kvinner blir i tillegg mer utsatt for fysisk vold. (Foto: Colourbox)
Kvinner og menn med høyere utdanning og inntekt enn partner har økt risiko for å utsettes for psykisk vold eller kontroll i forholdet, ifølge Heidi Fischer Bjellands forskning. Kvinner blir i tillegg mer utsatt for fysisk vold. (Foto: Colourbox)

Fakta

  • Kvinner som tjener mer enn 67 prosent av parets totale inntekt har nesten syv ganger så høy sannsynlighet for å utsettes for både psykisk og fysisk vold fra partneren sin,
  • Kvinner som tjener mindre enn 33 prosent av parets totale inntekt.

Det er ikke nødvendigvis menn i sterke maktposisjoner som bruker vold mot en svakere kvinnelig partner.

‒ Når makt er ujevnt fordelt i et forhold, øker sjansen for makt- eller voldsbruk. Og det er personen med høyest status som oftest får gjennomgå, sier sosiolog Heidi Fischer Bjelland.

Dette gjelder uansett om vedkommende er kvinne eller mann, ifølge sosiologen.

Bjelland har brukt svarene fra en av Statistisk sentralbyrås undersøkelser som ble gjennomført i 2003 og 2004. Undersøkelsen inneholder svar fra 1640 menn og 1791 kvinner som lever med en partner.

Deltagerne har svart på spørsmål om de har opplevd fysisk partnervold av typen kvelertak og slag med flat hånd.

De ble også spurt om de har opplevd psykisk vold som trusler om fysisk vold, sjalusiatferd og frihetsbegrensning.

Kvinner mer utsatt

Både menn og kvinner med høyere status enn partner har økt risiko for å utsettes for psykisk vold eller kontroll i forholdet, men kvinner som tjener mer enn partner er i tillegg mer utsatt for fysisk vold.

Studien nyanserer bildet fra tidligere forskning, som har konkludert med at høy sosioøkonomisk status minsker risikoen for selv å utsettes for vold.

‒ Min studie viser at det å ha høy inntekt eller utdanning bare virker beskyttende mot voldshandlinger dersom inntekten eller utdanningen ikke overgår partners, forteller Bjelland.

Også menn rammes

Studien viser at menn med høyere utdanning eller høyere inntekt enn partner har en høyere risiko for å bli utsatt for psykisk vold eller kontroll.

Menns risiko for å utsettes for fysisk vold fra partner øker imidlertid ikke på samme måte.

‒ Tidligere studier har overveiende sett på fysisk vold. De har også ofte inkludert ulike typer psykisk vold, som kontroll og trusler om fysisk vold, i voldsbegrepet uten å skille ut dette som egen kategori i analysen. Når jeg deler opp voldsbegrepet kommer den psykiske volden eller kontrollen klarere fram, og resultatene blir dermed mer nyanserte, forteller forskeren.

Spesielt et av funnene forbauset Bjelland:

‒ At også menn med høyere sosioøkonomisk status en partneren har økt risiko for å utsettes for makt- eller voldsbruk i forholdet sitt, ble jeg svært overrasket over, fordi det strider mot internasjonale undersøkelser, sier hun.

Hun trekker fram kjønnslikestillingen i Norge som en mulig forklaring på dette funnet.

‒ Kanskje betyr dette at i dagens norske samfunn vil heller ikke kvinner godta å være uten makt som følge av å ha lavere sosioøkonomisk status enn partner.

‒ På den annen side har svært få studier analysert menns utsatthet tidligere, det kan også være en årsak til at funnet ikke har vært gjort andre steder, påpeker hun.

Tidligere undersøkelser av partnervold har ofte ekskludert menn fra datamaterialet når de tolker og analyserer funnene, ifølge Bjelland.

Heidi Fischer Bjelland mener det er viktig å forske på parrelasjonen når man studerer partnervold, ikke bare individet i forholdet. (Foto: Colourbox)
Heidi Fischer Bjelland mener det er viktig å forske på parrelasjonen når man studerer partnervold, ikke bare individet i forholdet. (Foto: Colourbox)

‒ Det har vært et påfallende ensidig fokus på kvinner, og på hvilke konsekvenser volden får for dem.

Makt og motmakt

Bjellands studie viser at makt- eller voldsbruken oftest rammer den personen som har flest maktdefinerende ressurser – som utdanning eller inntekt - innenfor parforholdet, uansett om dette er mannen eller kvinnen.

‒ Dette antyder at vold i parforhold blant annet kan handle om å forsøke å forandre maktbalansen, mener sosiologen.

Hun oppfatter derfor en stor del av volden i parforhold som en form for motmaktstrategi mot en sterkere partner.

‒ Vold eller kontroll kan benyttes som en slags kompensasjon for den ene partens svake posisjon i forholdet, og kan slik anses som et forsøk på å balansere det som oppfattes som et skjevt maktforhold.

Slike maktstrategier blir i forskningslitteratur omtalt som bevisste taktikker. Bjelland er usikker på om dette nødvendigvis er så overlagt som teorien tilsier.

‒ Kanskje er det slik at maktbruken i en del tilfeller like godt kan dreie seg om en mer ubevisst redsel for å miste en partner som stiller mye sterkere på “partnermarkedet”.

Sjalusi eller tradisjonelle kjønnsroller?

Den vanligste formen for psykisk vold eller kontroll som blir oppgitt i undersøkelsen, er at partneren krever å vite hvor den andre er, hvem de er sammen med og når de kommer hjem. Det nest vanligste er sjalusiadferd og forsøk på å begrense partnerens omgang med slekt og venner.

Det er ikke uvanlig å spørre partneren sin hvor de er og når de kommer hjem,– når blir dette til psykisk vold?

‒ Det finnes ikke noe tydelig fasitsvar på det. Men dette handler ikke om dagligdagse og tilfeldige spørsmål om hvor noen har vært. Når noen beskriver sin partner som en som krever å få vite disse tingene, så er det rimelig å tolke det som en form for krenkelse og et forsøk på å begrense partners frihet, sier Bjelland.

‒ Dette er en vanlig måte å identifisere psykisk vold på i partnervoldsstudier.

Ulike mekanismer frambringer ulike typer vold. Bjelland ser sjalusi, redsel for å miste partneren og motmaktstrategier som sannsynlige forklaringer på mye av den psykiske maktbruken og kontrollen.

En annen forklaring kan ifølge Bjelland handle om stress og frustrasjon knyttet til samfunnets syn på maskulinitet og femininitet, og følelsen av å mislykkes i å leve opp til forventninger knyttet bestemte kjønnsroller.

Dette er beskrevet i annen voldsforskning, og Bjelland trekker det fram som en potensiell forklaring på den doble volden som kvinner har større risiko for å bli utsatt for jo høyere status de har sammenlignet med partneren.

‒ Menn med lavere utdanning eller inntekt enn partner kan føle at de ikke strekker til i forhold til tradisjonelle kjønnsroller. Det kan føre til frustrasjon og stress, som hos enkelte kan føre til konflikter som eskalerer og ender med fysisk vold mot partner, sier Bjelland.

Vold i bestemte situasjoner

Bjelland tror den fysiske volden i mange av disse tilfellene dreier seg om konflikter som oppstår i bestemte situasjoner, og om utbrudd som følge av sinne og frustrasjon mer enn om bevisste maktstrategier.

‒ I disse situasjonene antar jeg at menn forholder seg til særlige tradisjonelle kjønnsrollenormer, men jeg vil understreke at denne tolkningen ikke nødvendigvis stemmer for alle menn på individnivå.

‒ Forholdet mellom kjønn, makt og vold er svært sammensatt, og det finnes også andre mekanismer i spill. Motmaktmekanismene bygger for eksempel ikke i samme grad på at partnerne har et tradisjonelt kjønnsrollemønster.

Et av funnene i studien er at selv kvinner med lik status som partneren oftere utsettes for vold i forholdet enn kvinner med mye lavere status. Bjelland mener dette kan bety at også likhet mellom kjønnene av enkelte blir oppfattet som i strid med tradisjonelle oppfatninger om parforhold.

‒ Dette funnet bør imidlertid tolkes med forsiktighet fordi datamaterialet var relativt lite, understreker hun.

Referanse:

Bjelland, Heidi Fischer: En voldsom maktbalanse? En studie av relativ makt og forekomst av partnervold, Sosiologisk tidsskrift, 2014, URN: NBN:no-bibsys_brage_49279.