Å finne sikre genetiske tegn som forteller oss hvor gamle vi er, er ikke så lett. Som regel må vi holde telling selv, for selv moderne analyser har ikke klart å aldersbestemme individet DNA-prøven kommer fra.

Nå har forskere ved University of California, Los Angeles (UCLA) endelig funnet en måte å analysere aldersrelaterte forandringer i DNAet, og det kun ved hjelp av en spyttklyse.

Aldersbestemmelsen hadde en feilmargin på bare fem år. Det er mer nøyaktig enn noen andre metoder vi har for å bestemme alder.

Epigenetiske endringer i DNAet

Forskerne, ledet av professor Eric Vilain ved UCLA, så i studien på metylering, en kjemisk prosess som endrer cytosinet, en av de fire byggesteinene i vårt DNA.

DNA består av de fire delene adenin (A), tymin (T), cytosin (C) og guanin (G). Når DNAet blir utsatt for metylering, blir det lagt på et lite molekyl, kalt en metylgruppe, på utsiden av cytosinet.

Det forandrer ikke det grunnleggende arvestoffet, men endrer heller hvilke gener som er skrudd av og på – såkalte epigenetiske forandringer.

– Hvis et gen for eksempel skrus helt av, vil det området som bestemmer om genet er aktivt eller ikke, kalt promotor, som regel bli metylert, forteller Tom Arne Kristiansen, professor ved institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Forandrer seg med alderen

Eric Vilain forklarer at det ikke bare er arv som påvirker vårt DNA – også miljøet spiller en rolle.

– Metyleringsmønstre i DNAet forandrer seg ettersom vi blir eldre, sier han i en pressemelding fra universitetet.

Metyleringsmønsteret viser både hvor mye av det totale cytosinet som har fått en slik ekstra metylgruppe, og også nøyaktig hvilke områder av genomet som er blitt metylerte. I noen av disse områdene er det en nesten perfekt kronologisk sammenheng mellom alderen på individet, og hvor mye av genomet som er metylert.

Ved hjelp av spyttprøver fra 34 par identiske mannlige tvillinger, fant forskerne 88 områder i genomet der metyleringsmønsteret hang tett sammen med alderen. Det funnet ble så gjentatt i en studie med 31 kvinner og 29 menn som ikke var i slekt.

Hjelp i krimsaker?

Så kom det store trikset:

På bakgrunn av disse to kartleggingsstudiene bygget forskerne en beregningsmodell som benyttet seg av to av de tre genene som hadde en tydeligst sammenheng mellom graden av metylering og alder.

Når de puttet spyttprøvene til deltagerne i de to studiene inn i modellen igjen, fikk de ut enkeltpersonenes alder – med en feilmargin på bare fem år.

– Metylering henger så tett sammen med alder at vi kan identifisere hvor gammel noen er kun ved hjelp av to av de rundt 3 milliarder forskjellige delene av vårt genom, sier førsteforfatter av studien Sven Bocklandt i pressemeldingen fra UCLA.

Han og kollegene ser for seg at spyttesten kan bli et nyttig verktøy i kriminalsaker.

Rester av spytt fra for eksempel et bitemerke eller en kaffekopp kan analyseres, og på den måten kan etterforskerne kutte ut alle mistenkte som ligger utenfor den femårsperioden spyttet angir.

Full identifisering ennå ikke mulig

Et spørsmål som melder seg, er om ikke det er mulig å få mer verdifull informasjon enn bare alderen ut av spytt fra en åstedsundersøkelse. Hvis det for eksempel allerede er mulig å bruke DNA fra spytt til å identifisere personen, virker jo aldersbestemmelse ganske overflødig.

Så langt er vi imidlertid ikke kommet ennå, sier Mariam Bouzga, senioringeniør ved divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning ved Folkehelseinsituttet – det som tidligere het Rettsmedisinsk institutt.

– Slike metoder, som ennå er på forskningsstadiet, krever normalt sett store mengder DNA, og også andre analyser av dataene, for å kunne gjøre en helgenomanalyse, forklarer hun.

– Spyttet i seg selv inneholder jo ikke DNA, det er en kroppsvæske. Du må finne munnhuleceller i spyttet, og nok av det, for å kunne bruke den metoden de beskriver her, og du trenger nok mer enn det vi vanligvis får i fra en åstedsundersøkelse.

Begrenset bruksområde

Bouzga tror ikke det vil skje store revolusjoner i rettsmedisinen med denne testen.

– Metoden har en feilmargin på pluss/minus fem år. Hvor godt er egentlig det? Det er klart, om du skal gjøre en full screening av en stor befolkning kan det hende metoden hjelper deg litt på veien, men det er veldig sjelden vi gjør slike screeninger, sier hun.

– Når vi skal gjøre en identifisering i dag, er det dessuten mange lover og regler for hvordan man har anledning til å bruke et resultat. Selv om du har en spyttprøve som du kan få ut DNA av, er det begrenset hva vi kan finne av personlige opplysninger. Det er ikke fritt frem, forteller Bouzga.

Ikke fritt frem for politiet

Med dagens metoder er kjønn den eneste genetiske informasjonen vi kan få fra prøver sikret på et åsted. Identifisering kan kun skje ved en sammenligning med en referanseprøve fra en person.

– Forskningen i fagfeltet nå fokuserer mye på å forsøke å finne profileringsmetoder for alder, øyenfarge, eventuelt kanskje også ansiktsform, forteller Bouzga.

– Men det er forskningsdelen. Så er det et helt annet spørsmål om man har lov til å bruke slike teknikker i etterforskningen.

I dag reguleres feltet av flere forskjellige lover. Genetiske undersøkelser i rent vitenskapelig forskningsøyemed krever én type tillatelse, der deltageren blant annet må gi et informert samtykke om at det er greit at genene hans eller hennes kartlegges. For undersøkelser i en etterforskning, og særlig dersom funnene skal innlemmes i en database eller register over forbrytere, krever en helt annen type godkjenning.

– Vi har ikke et lovverk som er i stand til å håndtere den type informasjon som vil bli tilgjengelig med slike undersøkelser, avslutter Bouzga.

Kilde:

S. Bocklandt m. fl. Epigenetic Predictor of Age PLoS One, publisert online 22. juni 2011