– Tiden er inne for å avslutte Russlands krig mot Ukraina, sa den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj i sin tale til G20-toppmøtet ganske nylig.

Ingen sitter ennå ved forhandlingsbordet.

Men er partene på vei dit? Flere snakker jo nå om en avslutning på krigen.

– Internasjonalt er det mye på agendaen om forhandlinger nå. For mye til at det er tilfeldig, mener Janne Haaland Matlary. Hun er professor i internasjonal politikk ved UiO og ved Forsvarets Stabsskole.

les også

Hva skjedde med forskerne som havnet i skuddlinja da Ukraina-krigen brøt ut?

USA bestemmer

Matlary var en av fire forskere som møttes ved Universitetet i Oslo (UiO) denne uka for å diskutere hvordan krigen i Ukraina kan avsluttes.

Alle fire var enige om at det ikke er lett å si hva som skal til for å få partene til å møtes rundt forhandlingsbordet.

– Dette er en situasjon som er mye vanskeligere enn noen annen jeg vet om når det gjelder å finne et kompromiss, sa Matlary.

Det er dessuten ikke Ukraina som bestemmer, mener hun.

– Det er USA. Våpnene som blir brukt i Ukraina, er først og fremst finansiert av amerikanerne, selv om EU også er inne med støtte.

– Uten våpenleveranser i det tempoet vi har sett hittil, er Ukraina ute av stand til å kjempe videre.

Redselen for atomvåpen

Matlary trakk under møtet fram at Biden-administrasjonen nå har sluttet å snakke om at Ukraina skal vinne denne krigen.

En av faktorene bak kan være redselen for atomvåpen, mener hun.

– Amerikanerne begynner å bli redde på grunn av disse truslene.

Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved UiO, minte om at Russland er verdens største atommakt. Blir russerne presset opp i et hjørne, vet vi ikke hva som kan komme til å skje.

Østerud mener at Russland kan finne på å sprenge en atombombe utenfor krigsområdet, uten at noen blir drept. Bare for å demonstrere at dette er de i stand til.

– Hva gjør den vestlige verden da?

– Hvis de ikke lar seg avskrekke, men fortsetter med det samme presset på Russland, da ligger det nært at russerne bruker taktiske slagmarksvåpen. Dette kan være alt fra relativt små våpen og opp til størrelsen på Hiroshima-bomben.

– Dette er en ekstremt farlig situasjon, la Østerud til.

Bryter Putin atomvåpen-tabuet?

Nettopp frykten for atomvåpnene kan gjøre at flere nå kanskje tenker på å sette seg ned rundt et forhandlingsbord.

Matlary mener at Vladimir Putin på den ene siden vil kunne tape mer enn han kan vinne på å bryte atomvåpen-tabuet.

Hvis han bruker atomvåpen, så risikerer han å bli en paria politisk. Både for Kina, India og andre land.

– Men på den annen side, hvis du truer og rasler med dem og det aldri skjer noe, vil de fleste si at dette bare er tomme trusler.

Duer og hauker i Europa

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole, mener at med bruk av atomvåpen så er løpet kjørt for Russland.

Da vil mange av de landene som nå sitter på gjerdet og ikke har tatt stilling i denne krigen, ta avstand fra Putin og russerne.

Heier trakk under møtet også fram at det er i ferd med å utvikle seg et skille i europeisk politikk mellom dem han kaller «duene» og «haukene»

– Jeg tror haukene er opptatt av å presse Russland så mye som mulig. Duene er litt mer redd for hva som vil skje hvis vi presser russerne for mye.

Også Russland frykter atomvåpen

Håkon Lunde Saxi, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, pekte under møtet på hvor opptatt Biden-administrasjonen i USA og Nato hele tiden har vært av å unngå en direkte konfrontasjon med Russland. Han tror begge heller vil være villige til å ofre Ukraina framfor å gå til krig mot Russland.

Dette ville nok vært ganske annerledes om ikke russerne hadde hatt atomvåpen, mener han.

Men USA og Nato har også atomvåpen. De virker avskrekkende på Russland og gjør det vanskeligere for russerne å foreta seg noe mot vestlige land.

– Antageligvis har amerikanerne fortalt Russland at hvis de bruker kjernevåpen i Ukraina, så vil Vesten gå inn militært og angripe russiske styrker der.

Er vi litt optimistiske, så virker det sannsynlig at atomvåpen ikke blir tatt i bruk. Fordi ingen har interesse av det.

Men vi bør absolutt være redde for det, advarte Saxi og minnet om dette:

– Vi har konsekvent undervurdert russisk risikovilje.

En utmattelseskrig

Statsvitenskap-professor Øyvind Østerud ser ikke for seg hvordan krigen i Ukraina skal kunne avsluttes på et fredelig vis.

Mistilliten mellom partene er jo så uendelig dyp.

– Det er vanskelig å se for seg at Ukraina går tilbake på kravet om at Russland ikke skal oppnå noe som helst.

– Det er også vanskelig å forestille seg at Russland betingelsesløst kapitulerer.

Østerud tror derfor ikke at noen av partene kan vinne denne krigen.

– Russland har mye å gå på. De kan mobilisere flere soldater. De kan stramme inn livreima mer enn de har gjort hittil. Jeg tror ikke at de vil akseptere et stort nederlag.

– Samtidig har Ukraina en enorm motstandsvilje. De har ofret enormt mye. Det vil derfor være mange som ikke vil gi noe som helst. De har allerede ofret alt.

Sammen gjør dette at vi allerede er godt inne i det som kalles en utmattelseskrig.

Østerud varsler at krigen i Ukraina kan gå inn i rekken av langtrukne kriger som har pågått de siste 20 årene, kriger i Midtøsten, i Afghanistan og i Sahelområdet i Afrika.

Tøff vinter i vente

Det sårbare punktet i en utmattelseskrig i Ukraina vil bli støtten ukrainerne får fra den vestlige verden. Og hvor mye vestlig opposisjon det blir mot å være involvert i krigen.

Øyvind Østerud minnet om at vi står foran en tøff vinter i Europa.

Mange i Vesten kjenner dyrtid og inflasjon på kroppen. I den siste tiden har det vært store demonstrasjoner mot krigen i Ukraina flere steder i Europa. Politikere på høyre og venstre ytterfløy i de to politiske partiene i USA er også imot å delta i en langvarig krig.

– Motstanden både i Europa og USA kan vokse, advarte Østerud.

les også

Bør Norge gi fra seg tusen milliarder kroner av profitten vår på Ukraina-krigen?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?