I 2022 vil den norske staten tjene nærmere 1.200 milliarder kroner på petroleumssalg. Det er 880 milliarder mer enn året før – da det ikke var krig i Ukraina.

Krigsprofitten vår er enorm.

Bør vi derfor dele den med andre?

Skal vi da dele med ukrainerne som må bygge opp landet sitt igjen etter krigen? Eller bør vi kanskje dele med innbyggerne i EU-landene som har betalt oss det meste av pengene og som nå sliter med å komme seg gjennom vinteren? Eller bør de ekstra pengene fra salg av fossil energi brukes til å få fart på det grønne skiftet vi må gjennom for klimaet?

Den store økonomifestivalen KÅKÅnomics i Stavanger i forrige uke tok opp temaet på flere møter.

Debattdeltagerne ble ikke enige.

LES OGSÅ

Forskere har funnet en stjerne som det er noe veldig rart med

«Direkte pinlig for Norge»

Det britiske tidsskriftet The Economist er kjent for å ha klare meninger. For noen uker siden oppsummerte tidsskriftet det mange europeere nok tenker om Norge i disse dager:

«Mens ukrainere kjemper og europeere grøsser ved utsiktene til å åpne energiregningen, har kontinentets rikeste land (Luxembourg holdt utenfor) blitt påfallende mye rikere (...) Dette har nådd et usømmelig nivå etter at Russland, en gang Norges rival i å holde Europa varm, gjorde rørledninger til våpen. Mens krigen fortsetter, er summene som strømmer nordover blitt direkte pinlige. Et land som er opptatt av sitt image som det godes kraft i verden, står nå overfor anklager om krigsprofittering.»

The Economist slår fast at hver eneste nordmann kunne ha fått utskrevet en sjekk på et par hundre tusen kroner hver, bare fra årets ekstra krigsprofitt.

Samtidig minner det britiske tidsskriftet om at Europa langt heller vil kjøpe gassen sin fra Norge enn fra autoritære stater som Russland.

1.200 + 1.400 milliarder kroner

Mange mennesker og mange land taper nå veldig mye penger på krigen i Ukraina.

Bare ett land tjener massivt med ekstra penger.

Det er vi.

– Aldri før har vi sett de inntektene fra olje og gass til Norge som vi ser nå, sa Lars Henrik Michelsen under KÅKÅnomics i Stavanger. Han er daglig leder i Norsk klimastiftelse.

Det meste vi har tjent noen gang tidligere var 550 milliarder kroner i finanskriseåret 2008.

Nå i 2022 anslår Finansdepartementet at inntektene vil bli på 1.200 milliarder kroner.

I 2023 kan de bli 1.400 milliarder kroner.

Dele med andre

– Disse pengene kommer i stor grad fra enkeltpersoner og bedrifter i Europa som nå betaler mye ekstra for gassen sin, fortsatte Michelsen.

Han kom med denne oppfordringen:

– Vi lever i ekstraordinære tider.

– Da må vi også dele de helt ekstraordinære inntektene vi får med andre.

Feil å tenke slik

Torfinn Harding er økonomiprofessor på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.

– Jeg tror det blir feil å tenke at nå har vi disse ekstra inntektene på grunn av krigen og det gjør at vi skal gi fra oss mer.

– Det er mange gode grunner til å gi fra oss mer penger, enten det handler om å hjelpe flyktninger eller bidra til oppbyggingen av Ukraina eller hjelpe andre europeiske land.

– Men sjokk på inntekt og formue er noe vi får hele tiden. Oljefondet tapte 1.700 milliarder kroner første halvår i år. Det skjer sjokk hele tida.

– Oljefondskonstruksjonen er at vi klarer å skjerme norsk økonomi for disse tingene. Også uten de ekstrainntektene vi har på gass nå, så har vi masse muskler til å hjelpe naboer i nød.

EU har ansvaret

Jon Hustad, forfatter og journalist i avisa Dag og Tid, mener at de store ekstraordinære inntektene Norge nå får, kommer av at vi har vært ansvarlige og EU har vært uansvarlige.

Hustad viser til at EU har vært en pådriver for dagens spotprissalg, der prisen på gass fastsettes fra dag til dag og svinger mye. Alternativet hadde vært at EU-landene hadde tegnet langsiktige avtaler med norske selskaper om kjøp av gassen til faste priser, slik Norge har ønsket tidligere.

– For to år siden gikk den siste fastprisavtalen Norge hadde med EU om salg av gass, ut. Etter det har vi kun solgt gass til spotpris.

– EU har redd denne senga selv. Nå må de tilpasse seg den, sa Hustad i Stavanger.

Ukraina har akutt behov for hjelp

Michelsen i Norsk klimastiftelse mener noe helt annet:

– Når folk ser på hvilke utgifter de selv har og hvilke inntekter Norge får, så tror jeg vi står lagelig til for hugg den dagen noen finner ut at om det er ett land i verden de bør gå til søksmål mot, ja så er det landet som nå har 12.500 milliarder kroner stående på bok i oljefondet sitt.

– Ukraina har nå et akutt behov for penger til gjenoppbyggingen.

– Vi må også hjelpe våre partnere i Europa med å få til det grønne skiftet. Vi kan godt diskutere detaljene i hvordan dette bør foregå. Det viktige er at vi bruker noe av den ekstra krigsprofitten vi får, til å hjelpe andre.

Ufrivillig krigsprofitør

Kalle Moene, som er professor ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, deltok også på KÅKÅnomics.

Under et annet møte i Stavanger minnet han om at vi i Norge helt ufrivillig er blitt krigsprofitører.

– Vi har ikke gjort noe for å motta disse ekstra pengene. Vi ønsker selvfølgelig ikke krigen i Ukraina.

Moene mener likevel at vi bør bestemme oss for at disse ekstra pengene vi tjener på Ukraina-krigen, ikke bør gå inn i Oljefondet.

– Nøden øker nå i mange land på grunn av høye energipriser. Vi bør la disse pengene gå inn i et fond med klare instrukser om hva slags kriger og kriser de skal brukes til.

Moene peker på erfaringen fra tidligere kriger og kriser, der mange politikere og land lover å hjelpe. Men det er bare så lenge TV-kameraene står på.

Når kameraene skrus av, så kommer ikke pengene likevel. Her kan et stort norsk hjelpefond gjøre en endring.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Smarte elger gjemmer seg for jegere