Bush startet krigen mot terror etter angrepene 11. september 2001 i New York og Washington, som ble planlagt fra Afghanistan av al-Qaida-leder Osama bin Laden. Han ble den gang skjermet av det daværende Taliban-regimet.

Den USA-ledede invasjonen av Afghanistan som fulgte, styrtet Taliban og svekket al-Qaida, men den gjorde ingenting med årsakene til voldelig islamistisk ekstremisme, sier flere eksperter.

– De klarte å drepe Bin Laden, sier Abdul Sayed, som forsker på jihadisme ved Lunds universitet i Sverige.

– Men dersom målet var å stoppe internasjonal jihadisme, så har krigen mot terror vært totalt mislykket.

Amerikanske spesialstyrker tok livet av al-Qaida-sjefen i Pakistan i 2011.

Sayed ser dagens jihadistiske terrorisme som en mer global trussel, bestående av forskjellige grupper og enkeltpersoner rundt om i verden.

Fremveksten av IS

Selv om USA og den vestlige verden forøvrig ikke har sett noen angrep av samme skala som 11. september de siste 20 årene, sier ekspertene at det ikke er et argument for at krigen mot terror var en suksess.

– Målene de satte for krigen, var uoppnåelige. Terrorisme kan ikke bekjempes. Trusselen er i stadig utvikling, sier Assaf Moghadam, seniorforsker ved Det internasjonale instituttet for antiterrorisme (ICT) i Israel.

Det Washington-baserte Centre for Strategic and International Studies (CSIS) anslo i 2018 at antallet aktive terrorgrupper i verden var på 67, det høyeste antallet siden 1980. Samtidig var antallet militante på mellom 100.000 og 230.000, en økning på 270 prosent sammenlignet med estimatene fra 2001.

Spesielt fremveksten av IS i Irak og Syria har blitt sett på som et vendepunkt i den globale terrorutviklingen de siste årene. Trolig var den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003 et stort feilgrep i krigen mot terror, og noe som ga plass til IS:

– Invasjonen og styrtingen av Saddam Hussein tillot al-Qaida å gjenopplive seg selv, noe som la grunnlaget for at IS kunne gjøre sitt inntog, sier Seth Jones, direktør for det internasjonale sikkerhetsprogrammet i CSIS.

Eksperter mener at strategien i Irak førte til av man ble avhengig av direkte konfrontasjon uten å ta tilstrekkelig hensyn til grobunnene for jihadisme: Krig, kaos, dårlig styresett og korrupsjon.

– Konflikter som den i Syria, kan radikalisere og mobilisere tusenvis av ekstremister på kort tid, og det er lite omverdenen kan gjøre med det, sier Tore Hamming, stipendiat ved International Centre for the Study of Radicalisation (ICSR) på King's College London. Han fortsetter:

– Et av de sterkeste virkemidlene for å forhindre rekruttering til jihadistgrupper er å gi folk bedre alternativer. Våpen gjør ikke det.

– Trusselen har spredt seg

Terrortrusselens natur har endret seg siden 11. september 2001, da jihadistisk terror i hovedsak betydde al-Qaida under ledelse av Bin Laden. Men så dukket IS opp, i tillegg til flere undergrener som lovet troskap til IS eller al-Qaida.

Den geografiske spredningen av den jihadistiske trusselen har også endret seg. Gruppene var tidligere begrenset til Midtøsten, men er nå også vanlige i hele Afrika, det meste av den arabiske verdenen så vel som i Sør- og Sørøst-Asia.

Koblingene mellom disse ulike grupperingene er løs, og forholdet deres til lederskap er ofte svakt. Lokale konflikter går også vanligvis foran internasjonale ambisjoner.

Ifølge seniorforsker Moghadam har noen terroraktører nå også «blitt seriøse politiske aktører».

– Man snakker ikke bare om et lite antall mennesker som vi kan sette på overvåkingslisten for terrorisme lenger. Trusselen har spredt seg. Vi har fått et større antall regimer på geografisk spredte steder som står overfor utfordringer med voldelig ekstremisme, sier han.

Afrika blir betegnet som den nye slagmarken for jihadisme. Spesielt Sahel-regionen og Maghreb, Somalia, Libya, Mosambik og Kongo har blitt hardt rammet.

– Det er veldig tydelig at trusselbildet har flyttet seg fra Midtøsten til Afrika, og jeg tror ikke det var helt forventet, sier Brenda Githing'u, som er ekspert på terrorbekjempelse og basert i Johannesburg.

– Det var et feilskjær i vurderingene for framtiden å ikke se potensialet Afrika har for at nye former for jihad kan vokse fram, legger hun til.

Nye tider, nye prioriteringer

Men mye har endret seg de siste 20 årene også for Vesten. Mens det i 2001 var klart at terrorisme var fiende nummer én for USA og deres allierte, har forholdet til Iran, Russland og fremfor alt Kina etter hvert blitt mer spent.

– USA har flyttet sine prioriteringer fra å bekjempe terrorgrupper i utlandet til å håndtere forholdet til først og fremst Kina, og også Russland og Iran, sier direktør for CSIS, Seth Jones.

– Det er en enorm debatt i det amerikanske etterretningsmiljøet om hvorvidt en bør fortsette med denne vridningen bort fra bekjempelse av terrorisme, både i form av å samle inn etterretning og målrettede angrep mot al-Qaida og IS, fortsetter han.

Verken al-Qaida eller IS har midlene til å organisere angrep i Vesten i nær framtid, som dem i Paris i november 2015, som IS tok på seg ansvaret for.

Men politi og etterretningstjenestene står overfor såkalte «ensomme ulver» og andre isolerte ekstremister, ofte fra landet de slår til i, som er blitt radikalisert på internett og dreper blindt i navnet til en jihadistgruppe.

Og den største terrortrusselen i Vesten i framtiden kommer kanskje ikke fra radikale islamister med inspirasjon fra Midtøsten, men fra høyreekstreme og hvit makt-tilhengere.

– Å bekjempe høyreekstremisme vil trolig bli en enda større utfordring for USA fordi det fins støttegrupper og tilhengere spredt rundt omkring, sier Moghadam.

– Og det er en viss grad av toleranse og sympati i Vesten for tankesettene bak.