Ukrainsk etterretning meldte nylig at de kunne se et skifte i russiske mål med krigen.

Fremover vil den russiske planen være å dele den ukrainske staten i to, ifølge general Kyrylo Budanov, sitert i avisa The Guardian.

Det er grunn til å tro at Putin ønsker et «koreansk scenario» for Ukraina, skal den ukrainske generalen ha uttrykt, ifølge avisen.

Målet i tiden fremover for Russland blir å sikre Donbass-regionen, sa den russiske generalen Sergej Rudskoj, etter å ha oppsummert den første måneden av invasjonen.

Rudskoj legger til grunn, som den offisielle russiske linjen er, at hovedmålet med invasjonen alltid var å «frigjøre» Donbass-regionen fra ukrainske undertrykkere.

– Denne uttalelsen var, på sitt beste, villedende med mening. Det å kapre Kyiv har alltid vært hovedmålet for den russiske invasjonen, helt fra begynnelsen, skriver Pavel Baev, som er forsker ved PRIO.

– Kyiv er utenfor rekkevidde, og det samme er store deler av Øst-Ukraina. Nå handler det om Donetsk, Luhansk og landkorridoren til Krim-halvøya, sier Baev til forskning.no.

Å dele Ukraina i to

Når man hører at Putin ønsker å dele Ukraina i to, ser det ut som om landet kan deles omtrent på midten langs Dnepr-elven.

Blant problemene med denne løsningen er millionbyen Kharkiv øst i Ukraina.

– Kharkiv skulle det vært mulig å ta i løpet av krigens første dager, men ikke nå lenger, sier Baev.

Kharkiv er den nest største byen i Ukraina og ligger rett ved den russiske grensen.

Oppmerksomheten rettes sørover

– Donetsk, Luhansk og landkorridoren til Krim-halvøya er nå målet. De ønsker å ta med seg en del av Ukraina, sier Baev.

For å gjøre dette må Russland klare å sikre seg hele Donbass-regionen. Det inkluderer byen Mariupol, hvor de har møtt på store problemer.

5.000 mennesker har blitt drept i bombingen av den strategisk viktige havnebyen. 90 prosent av byens bygninger har også blitt ødelagt, ifølge byens borgermester, skriver BBC.

Skulle Russland klare å ha kontroll i både Mariupol og havnebyen Kherson lenger vest, så kan de ha oppnådd det å kontrollere landkorridoren til Krim.

– For å ta Mariupol kommer Russland til å trenge forsterkninger, og det blir det vanskelig for dem å oppdrive, sier Baev.

Russiske styrker kontrollerer for øyeblikket Kherson, men de har også beveget seg inn i nabobyen Nikolajev (også kjent som Mykolajiv).

– Det å krysse elven fra Kherson til Nikolajev var et feiltrinn. Nå er det fare for at retretten derifra blir uordnet, og at de taper stort på det, forklarer Baev.

Militæret må overbevise Putin

– Det har vært vanskelig å vurdere hva den russiske planen egentlig har vært, sier Baev.

Det som begynner å bli tydelig, er at Kyiv er utenfor Russlands rekkevidde, og at toppsjefene i det russiske militæret er klar over det, mener Baev.

– Det er mulig at til og med forsvarsministeren er med på å prøve å overbevise Putin om dette. Men Putin er ikke en mann som liker å ta et oppgjør med virkeligheten. Planen hans var alltid større enn det vanlig strategisk fornuft tillater, sier han.

– Nå spørs det om han klarer å ta pragmatiske avgjørelser eller ikke, sier Baev.

– Når det kun er en person som tar avgjørelser, kan han ha vansker med å fokusere. Topplederne i militæret må nå forberede han på å akseptere både det ene og det andre, sier han.

Krigen mot vesten

Som autoritær leder er Putin alene om å ta de viktigste avgjørelsene. Dermed er det avgjørende at han har fokuset rettet mot krigen, om Russland skal gå seirende ut av den.

Putin er imidlertid trolig distrahert av ting som skjer på den internasjonale scenen, ifølge Baev.

– Jeg tror han er distrahert av politikken. Altså, den politiske og økonomiske krigen med vesten. Sanksjonene blir tøffere, og Zelenskyj jobber godt internasjonalt.

Også President Bidens kommentarer her om dagen skal ha preget Putin, ifølge Baev. Presidenten sa da «at denne mannen kan ikke forbli ved makten», som sitert her i Aftenposten.

Nye rekrutter

Fremtiden i krigen handler mye om Russland klarer å rekruttere nye vernepliktige i år.

– Det kan godt være at det blir mye draft dodging i år, sier Baev.

Hvis de som blir rekruttert og de som nå kjemper i Ukraina, ikke kjemper av eget ønske, kan det skade moralen og krigsinnsatsen, ifølge Baev.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Hvordan kan norske kommuner forberede seg på tidenes største flyktningkrise?

Mange kommuner og lokalsamfunn har liten eller ingen erfaring med å ta imot flyktninger. Og mye er fortsatt uklart. De vet ikke hvor mange som kommer og heller ikke hva de skal forberede seg på.