Rundt fire millioner ukrainere er nå på flukt i Europa. Noen av dem har allerede kommet til oss. Rundt 6.500 er så langt registrert her i landet så langt.

Myndighetene tror det oppholder seg mange her som foreløpig ikke er registrert. De forbereder seg også på at mange flere skal komme.

Alle de 356 norske kommunene er bedt om å bosette til sammen 35 000 flyktninger i år.

På et seminar i regi av Fafo denne uka stilte forskere og myndigheter spørsmålet: Er vi klare for å ta imot dem?

Kvinner og barn

Aldri tidligere har vi stått i en tilsvarende flyktningsituasjon her i landet. I tillegg vil sammensetningen av flyktninger skille seg fra de vi tidligere har tatt imot.

Normalt er det to tredeler unge menn blant de som kommer som flyktninger. Nå utgjør kvinner og barn en dominerende andel. De fleste barna er i barnehage- eller grunnskolealder.

– Hvor mange som kommer til slutt, er et åpent spørsmål. Vår evne til å håndtere denne situasjonen er avhengig av om hvor mange og hvor fort de kommer, sa Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet.

En nasjon av utvandrere

Ukraina er en nasjonal av utvandrere.

De har en av de største diasporaen, altså spredningen av folk, i verden, forteller Guri Tyldum. Hun er forsker ved Fafo og har doktorgrad i arbeidsmigrasjon fra Ukraina og har også forsket mye på med integrering her i Norge.

De ukrainske flyktningen sprer seg helst til land der de har venner og familie. Og dem er det mange av i Europa.

Etter at Ukraina ble et fritt land i 1991, ble det en storstilt arbeidsmigrasjon til Europa, sa Tyldum på seminaret.

Få ukrainere i Norge

Få av dem reiste til Norge. I dag bor det bare 7.750 ukrainere permanent her i landet.

– Derfor er det ikke Norge det landet ukrainere først tenker på når de velger hvor de skal reise.

De fleste ønsker nok helst å oppholde seg nærområdene, som Polen og Moldova, eller i land der de har venner og kjente, tror hun.

Men blir konflikten langvarig, blir det krevende for landene i nærområdene å integrere mange millioner ukrainere over tid.

– Da er det sannsynlig at det vil komme overføringsflyktninger til Norge framover.

Kjent med kommuner

De siste årene har antall flyktninger gått kraftig ned her i landet. Mange av de som har kapasitet og kompetanse, er ute av trening.

Men langt flere kommuner har ingen erfaring i det hele tatt på dette området. De har ikke flyktningtjeneste, tilgjengelige boliger eller det tjenesteapparatet som skal til.

Selv om ikke norske kommuner er vant med ukrainske flyktninger, er ukrainerne som kommer hit godt kjent med sterke lokalsamfunn og kommuner, sa Aadne Aasland under seminaret.

Forskeren ved OsloMet har et nært forhold til Ukraina og ukrainere etter å ha gjort lange feltarbeid i landet.

Høy tillit til de lokale myndighetene

Da Ukraina ble truet av Russland i 2014, ble det innført en desentraliseringsreform i landet for å styrke det lokale selvstyret.

Denne reformen, som ble veldig populær i Ukraina, har Aasland studert. Han mener denne er viktig for å forstå Ukraina og ukrainerne.

Kommunene ble gitt mye mer ansvar, og det skjedde en storstilt kommunesammenslåing.

Organiseringen av de ukrainske kommunene er ganske lik den vi har i Norge, der kommunen har ansvar for mange ulike tjenester, forteller Aasland.

– De ukrainske flyktningene vil derfor kjenne igjen systemet i kommunene og ha tillit til lokale myndigheter.

Men det kan ta litt mer tid før de stoler på de statlige myndighetene, mener han.

Mye korrupsjon

Fram til krigen har det vært lav tillit til sentrale myndigheter og institusjonene i Ukraina, forteller han.

– Mye av dette skyldes at det er høy korrupsjon. Det har vært tette koblinger mellom politiske og økonomiske eliter i landet. Dette har gått ut over tilliten til regjeringen og parlamentet.

Det er derimot høyere tillit til presidenten og spesielt til lokale myndigheter, forteller han.

Denne tilliten kan ha blitt styrket under krigen.

– Ordførerne står sterkt. Nesten ingen av dem har flyktet fra landet fra landet etter krigen startet. De går nå ned i bomberommene sammen med lokalbefolkningen, sier Aasland.

Ikke vanskelig å snakke russisk

Aasland har også studert en annen litt mer omstridt reform i Ukraina.

I 2017 ble det innført en ny lov om utdanning som begrenset muligheten minoritetsspråklige tidligere hadde til å få undervisning på sitt morsmål.

Veldig mange voksne i Ukraina har lært russisk på skolen. Nå skulle russisk presses mye mer ut. All undervisning etter 5. klasse skal være på ukrainsk.

Det ukrainske språket står nå sentralt i nasjonsbyggingen og i det offentlige livet. Dette er viktig for å bygge en felles nasjonal identitet, mener Aasland.

– Her må vi være sensitive når vi møter flyktningene. Men det er likevel ikke sånn at ukrainere synes det vanskelig å snakke russisk.

Sterkt ønske om å dra tilbake

De aller fleste flyktningen som kommer hit fra Ukraina, har et sterkt ønske om å vende tilbake så fort det lar seg gjøre, mener forskerne.

– Samtidig som tilliten til sentrale myndigheter har vært lav, har det vært en sterk tilhørighet til Ukraina, sier Aasland.

Den norske staten tilbyr nå de ukrainske flyktningene midlertidig kollektiv beskyttelse. Dette får de ett år av gangen, i inntil tre år. Sakene deres skal ikke behandles individuelt før disse tre årene har gått.

Hvor mange vil bli?

Vi har bare to erfaringer med en denne type beskyttelse fra før. De er fra krigene i Bosnia og Kosovo.

Krigen i Bosnia ble langvarig og brutal. Folk hadde ikke noe land å vende tilbake til. De aller fleste fikk derfor amnesti og ble her i Norge.

Kosovokrigen ble mer kortvarig. Hit hadde folk noe å vende tilbake til.

– Om dagens flyktninger vil ligne på bosniere eller kosovere kommer an på hvor lenge krigen varer og hvilke konsekvenser den får i form av materielle ødeleggelser. Og ikke minst hvem som vinner den, sier Jon Horgen Friberg. Han er forsker ved Fafo og jobber blant annet på migrasjon.

Uansett er det verdt å merke seg at selv blant flyktninger fra Kosovo var det over 20 prosent som ble i Norge, mener Friberg.

– Hvis antallet er stort nok, som det ser ut til å bli fra Ukraina, øker det sannsynligheten for at en del vil ønske å bli i Norge etter krigen.

Litt mer ressurser

Om flyktninger i Norge klarer seg godt her i landet handler i stor grad om deres ressurser, ikke minst hvor mye utdanning de har med seg fra hjemlandet.

Vi vet foreløpig relativt lite om hvem som kommer hit fra Ukraina. Det er sannsynlig at mange av dem har et godt grunnlag, sammenliknet med andre grupper av flyktninger, mener Friberg.

– En del barrierer knyttet til religion og kulturelle skillelinjer vil nok ikke gjøre seg like gjeldende for ukrainske flyktninger som en del andre grupper, mener han.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Slik driver russiske myndigheter informasjonskrig mot Vesten og sitt eget folk