Den 24. februar invaderte Russland nabolandet Ukraina. I ukene som har fulgt, er tusentalls mennesker drept og flere ukrainske byer er blitt utsatt for harde rakett- og artilleriangrep. Over to millioner ukrainere er drevet på flukt, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

Men er dette noe en vanlig russer vet?

Eller tror de på myndighetenes historie om en vellykket spesialoperasjon for å befri ukrainerne fra en nazi-infisert og korrupt regjering?

Putin vet ikke hva folket hans mener

– Det er vanskelig å vite hvilke prosentandeler som vet hva, sier Irina Anisimova, postdoktor i russiske studier og fremmedspråk ved Universitetet i Bergen.

– Det er nesten umulig å gjennomføre meningsmålinger nå. Det er et dilemma for ethvert autoritært regime. De vet faktisk ikke hva folket mener eller føler, fordi folk ikke vil svare ærlig når de blir spurt, forklarer forskeren.

3. mars ble en ny lov satt i kraft som straffer det å spre «feilinformasjon» om det russiske militæret og krigen i Ukraina med bøter og opptil 15 år i fengsel.

Loven har gjort det enda vanskeligere å vite hva den jevne russiske borger tenker, både for de som styrer landet og vi som er utenfor. Folk er redde for å si hva de mener, ifølge Anisimova.

– Når en ukjent ringer deg og spør hva du mener om krigen eller om Putin, så legger du på eller svarer noe du tror er ufarlig, sier Anisimova.

Kveler frie kanaler

Uavhengige russiske nyhetskanaler har vært under hardt press i mange år, men etter invasjonen av Ukraina har skruen blitt strammet igjen.

Den populære nettavisen Znak, radiokanalen Echo of Moscow og TV Rain forsvant eller la ned i løpet få dager etter loven ble innført og den uavhengige avisen Novaja Gazeta har slettet all sin omtale av krigen.

Russiske myndigheter har stengt tilgangen til Twitter, Facebook og Instagram. Samtidig har mange internasjonale medier trukket seg ut av landet eller blitt blokkert.

Det har ført til stor usikkerhet om hva vanlige russiske statsborgere faktisk vet om den pågående invasjonen av Ukraina.

Bruker TV-kanalene til å spre propaganda

– Vi er ikke i tvil om hva den jevne russer får servert fra de statlig kontrollerte mediene. De får beskjed om at dette er en spesialoperasjon, om at de befrir den ukrainske befolkningen fra naziststyret og så videre, sier Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Hun forsker på russisk sikkerhetspolitikk og nordeuropeisk sikkerhet og samarbeid og har bakgrunn både fra generalkonsulatet i St. Petersburg og som rådgiver i Den norske Atlanterhavskomité.

– Det vi ser i dag, er at det er to kriger som føres. Den første er krigen i Ukraina, den andre er informasjonskrigen hjemme og kampen om historiefortellingen, sier Eggen.

Meningsmålinger fra før invasjonen viser at i overkant av 70 prosent av russiske borgere får nyheter fra de statlig eide TV-kanalene. Men de kan fortsatt få nyheter fra andre kilder også.

– Russerne som allerede var mer tilbøyelig til å finne informasjon andre steder vil fortsatt prøve å gjøre det. Men det blir mer og mer krevende etter hvert som Putin stenger tilgangen til kanalene som folk bruker til vanlig, forklarer forskeren.

Over 13.500 arrestasjoner i Russland

Eggen tror de som får informasjon fra kilder utenfor Russland, fortsatt sprer den, på tross av faren for å bli bøtelagt eller fengslet.

– Det er ganske uoversiktlig nå, men det foregår fortsatt en aktiv spredning, slik jeg forstår det, sier Eggen.

Over 13.500 russere er blitt arrestert i demonstrasjoner mot krigen siden invasjonen begynte 24. februar, ifølge den russiske menneskerettighets-organisasjonen OVD-info.

Bruker fortsatt YouTube

De som vil ha uavhengige nyheter i Russland, bruker som oftest YouTube, mener Anisimova.

3. mars forsvant noen av de mest populære uavhengige, russiskspråklige nyhetskanalene på YouTube. 11 .mars stengte YouTube ute flere store, russiske statseide kanaler, som RT og Sputnik.

Men selve nettsiden er fortsatt tilgjengelig for vanlige russere.

– TV Rain, en av de største og mest populære kanalene, hadde 25 millioner visninger hver dag i den første uken av krigen. Det er lett å forstå at russiske myndigheter frykter uavhengige nyhetskanaler, sier Anisimova.

Hun tror mange av de som brukte de store kanalene som er blitt stengt, nå er desorientert. Russiske myndigheter har satset tungt på informasjonskrig, og har selv mange kanaler på populære sosiale medier som fremstår som uavhengige, selv om de gjengir talepunktene til Kreml.

– Så selv om folk fortsatt har tilgang til YouTube, kan det være at de ikke finner de riktige nyhetskanalene med en gang, sier Anisimova.

Har ikke stengt tilgang til hele internett

De populære meldingstjenestene WhatsApp og Telegram er fortsatt mulig å bruke. Det samme gjelder nettverkene VKontakte og Odnoklassniki.

– Men de to siste er under streng kontroll av myndighetene. De er rett og slett ikke trygge å bruke, mener Anisimova.

Hun er usikker på hvorfor russiske myndigheter ikke har stengt tilgangen til Telegram. Telegram er en blanding av en meldingstjeneste og et sosialt medium, hvor brukerne kan abonnere på kanaler, som sprer alt fra nyheter til ren underholdning.

Anisimova tror de kan ha latt tjenesten være åpen fordi myndighetene har investert tungt i disse kanalene i mange år.

– Myndighetene bruker både Telegram og WhatsApp. De har investert mye tid og penger i å bygge opp sine egne nyhetskanaler på Telegram. Det kan være at de fortsatt ser på det som en viktig måte å spre feilinformasjon på, sier Anisimova.

Videotjenesten TikTok fungerer også, men brukerne får bare tilgang til innhold som er produsert av russiske brukere før krigen, ifølge The Guardian.

Vil dødstallene føre til at støtten forsvinner?

Selv om det kommer meningsmålinger som viser at flertallet av russere støtter krigen, er Karen-Anna Eggen tydelig på at vi må være kritiske til disse tallene. Samtidig viser hun til hva vi vet om befolkningen i Russland før invasjonen av Ukraina startet.

– Det var ikke alle som kjøpte budskapet før. Det var et klassisk skille som gikk på alder, hvor mange eldre som kun får nyheter gjennom TV, var mer tilbøyelig til å tro på myndighetenes historiefortelling, sier forskeren.

Hun tror de sterke økonomiske sanksjonene og tapene russiske styrker lider under invasjonen kan være med på å skape tvil, også blant de eldre russerne.

– Hvis estimatene stemmer, og 400 russere dør i invasjonen hver dag, er det noe som vil merkes. Når så mange likkister begynner å komme hjem fra det myndighetene kaller en spesialoperasjon, kan man lure på hvordan det vil påvirke hva vanlige russere tenker om krigen.

Les også:

Slik driver russiske myndigheter informasjonskrig mot Vesten og sitt eget folk

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?