– Et absurd funn i denne undersøkelsen er hvordan vi tydelig ser at det er de russisk-talende ukrainerne som blir hardest rammet av krigen.

– Det var jo disse ukrainerne Putin hevdet han ville forsvare gjennom å gå til krig, sier Oleksandra Deineko.

Hun og kolleger ved Karazin University i Kharkiv, Ukrainas nest største by helt på grensen til Russland, har samarbeidet med forskere ved universitetet OsloMet.

Forskerne har spurt det de mener er et representativt utvalg av befolkningen i Ukraina om livssituasjonen deres og hva de mener om krigen.

Over 70 prosent tror Ukraina vinner

Blant de 3.000 spurte ukrainerne tror nesten ikke en eneste en at Russland vil gå seirende ut av krigen.

• Litt over 70 prosent sier de tror at Ukraina vil vinne over Russland.
• Om lag 12 prosent tror krigen vil ende i et forhandlet kompromiss.
• Knappe 9 prosent synes at det er vanskelig å svare på spørsmålet.

Lite psykisk smerte

– Når folk rammes psykisk av krig kan det være vanskelig å si om antallet er få eller mange. Men for meg virker de tallene vi finner lave, sier Oleksandra Deineko.

• Blant de spurte ukrainerne er det rundt 20 prosent som forteller at de har kjent på frykt og angst etter at krigen begynte.
• Litt flere ukrainere har opplevd tristhet. Men bare 10 prosent forteller at de har lettere for å begynne å gråte nå enn tidligere.
• Håpløshet er en følelse bare litt under 9 prosent sier at de har kjent på etter at krigen begynte.

– Min tolkning av disse tallene er at den aktive motstanden som ukrainerne viser mot Russlands angrep, gjør at flere klarer seg bra psykisk og følelsesmessig.

– Folk opplever at de står imot presset.

– For meg er dette et veldig godt tegn, sier sosiologen fra Kharkiv.

• Les mer om Oleksandra Deinekos egen flukt til Norge her: – Forskere i Ukraina trenger hjelp for å holde motet oppe

Mange deltar som frivillige

Marthe Handå Myhre er forsker ved universitetet OsloMet. Hun trekker fram tall fra den samme spørreundersøkelsen som viser at svært mange ukrainere nå stiller opp som frivillige i en eller annen sammenheng.

– Selv om Ukraina får mye hjelp utenfra, så handler det i stor grad også om at ukrainere hjelper ukrainere.

Nesten 40 prosent av de 3.000 personene forskerne har vært i kontakt med sier at de selv har hjulpet venner, kjente eller andre folk de har møtt under krigen.

Nesten 20 prosent av alle ukrainere deltar på en eller annen måte i frivillig arbeid. Spesielt er det mange unge som stiller opp.

– Det har vært en enorm mobilisering av det ukrainske sivilsamfunnet. Ikke minst når det gjelder å ta imot folk som er fordrevet fra de områdene som er hardest rammet av krigen, sier Myhre.

Forskerne synes også det er spesielt at så mange som 8 prosent av alle ukrainere forteller at de har ytt motstand mot Russland på internett. Dette handler om alt fra cyberangrep mot russiske nettsteder til å blokkere på Facebook andre nettbrukere som støtter Russland.

Ukrainsk-norsk samarbeid

Forskere ved det ukrainske instituttet I Operatyvna Sociologia i Kharkiv samarbeidet med kolleger ved by- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet om denne undersøkelsen.

Telefonnettet i Ukraina fungerer. Slik har det vært mulig for forskerne å ringe opp det de mener er et representativt utvalg av befolkningen.

Klart flere enn det forskere er vant med ellers, så seg villige til å delta i denne spørreundersøkelsen. Folk bosatt i de russisk-okkuperte områdene Krim, Donetsk og Luhansk har ikke deltatt.

Flykter til landsbygda

Over 20 prosent av de spurte ukrainerne fortalte at de er fordrevet fra hjemmet sitt på grunn av krigen.

– De som flykter internt i Ukraina drar ofte fra byer til familie eller venner bosatt på landsbygda. Her føler de seg tryggere, forteller Oleksandra Deineko.

Når bare 11 prosent av de eldre i Ukraina har flyttet på seg, så tror sosiologen ved Karazin University i Kharkiv at dette har sammenheng med at flytting fra et sted til et annet er vanskelig for mange eldre. Mange kan være hindret på grunn av helseproblemer.

Flertallet vil hjem raskt

Over fire millioner mennesker er nå blitt drevet på flukt fra Ukraina, ifølge FN.

Også ukrainere som har dratt utenlands er blitt oppringt i denne spørreundersøkelsen. Fordi dette er en mindre gruppe blant de 3.000 deltagerne, så er forskerne mer usikre på tallene her.

Blant ukrainere som har flyktet utenlands svarer rundt 60 prosent at de ønsker å vende hjem igjen så raskt som mulig.

– Ukrainerne flest har ikke noe ønske om å forlate stedet hvor de bor. Det er ufrivillig når de nå må flytte til et annet sted, enten det er inne i Ukraina eller utenlands, sier Deneko .

Bare 3,4 prosent av flyktningene utenlands sier at de vil søke om flyktningestatus. Bare 1,7 prosent ønsker å søke om statsborgerskap i landet de har flyktet til.

Det er flest unge som ønsker å bli i utlandet. Samtlige eldre som forskerne har spurt, sier at de vil hjem igjen til Ukraina.

– Et klart flertall av alle ukrainere ønsker å vende tilbake til hjemstedet sitt.

– Samtidig ser vi at 35 prosent sier at de ønsker å jobbe på stedet hvor de oppholder seg som flyktninger. Mange ukrainere i utlandet vil gjerne forsøke å klare seg selv.

Russisk-talende rammes hardest

Krigen i Ukraina har så langt gått vesentlig hardere ut over russisk-talende ukrainere enn den har gått ut over de som snakker ukrainsk.

Det er i de russisk-talende områdene i nord, øst og sør at krigen har ført til størst ødeleggelser. Her er det dobbelt så mange sammenlignet med resten av landet, som sier at de nå mangler mat og medisiner.

Blant de spurte i disse delene av Ukraina forteller 15 prosent at deres egen bolig er blitt ødelagt av krigen.

Hele 24 prosent har venner som har fått boligen sin ødelagt.

– Det absurde er at Putin sier han gikk til krig for å forsvare de russisk-talende ukrainerne, sier Deineko.

Du kan lese mer om det ukrainsk-norske forskningsprosjektet ARDU her.

---

Denne artikkelen kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Terror og bombing svekker ikke ukrainsk motstand, ifølge undersøkelse