Mor og barn på flukt fra IS' grusomme regime. Ny forskning viser nå at barn kan påvirkes av krigstraumer mens de ligger inne i mors mage.  (Foto: REUTERS/Rodi Said/Files/NTB Scanpix.)
Mor og barn på flukt fra IS' grusomme regime. Ny forskning viser nå at barn kan påvirkes av krigstraumer mens de ligger inne i mors mage. (Foto: REUTERS/Rodi Said/Files/NTB Scanpix.)

Får krigstraumer i mors liv

Barn i krigsområder kan påvirkes av moras traumatiske opplevelser før de er født

Publisert

I samarbeid med NRK

 

Den demokratiske republikken Kongo er et av de verste landene å være kvinne. Det var derfor hit forskere fra Universitetet i Florida reiste da de ville undersøke hva som skjer med barnet når gravide kvinner opplever traumer som krig og voldtekt.

– Vår forskning viser at stressende opplevelser påvirker kroppen vår helt inn til genene, sier Darlene A. Kertes, som har leda forskninga, i en pressemelding.

Studien er publisert i tidsskriftet Child Development.

Materiale fra utviklingsland

– Denne studien er en av de første i sitt slag som er gjort i et utviklingsland, sier Kertes.

24 gravide kvinner deltok i studien. Ved fødselen samla forskerne inn prøver av navlestrengsblod og morkakevev, blodprøver fra mødrene, og målte fødselsvekt.

De intervjua også kvinnene like etter fødselen og ba dem beskrive hvilke opplevelser de hadde vært gjennom i løpet av svangerskapet.

Stresshormon overført via morkaka

Darlene A. Kertes er forsker ved Department of Psychology, University of Florida. (Foto: University of Florida.)
Darlene A. Kertes er forsker ved Department of Psychology, University of Florida. (Foto: University of Florida.)

Når menneskekroppen blir utsatt for en akutt stressituasjon, aktiveres stress-aksen. Den setter i gang en dominoliknende prosess som starter i hjernen og ender opp med at binyrene skiller ut adrenalin, noradrenalin og kortisol i blodet.

Stresshormonet kortisol overføres via morkaka og påvirker utviklinga til fosteret. Akkurat hvordan denne påvirkninga skjer, vet ikke forskerne ennå.

Ut ifra intervjuene kunne Kertes og kollegene dele de 24 kvinnene inn i to grupper. Den ene hadde sterkt traumatiske opplevelser, mens den andre hadde vært utsatt for mindre stress under svangerskapet.

De analyserte DNA fra de ulike blod- og vevsprøvene og fant epigenetiske forskjeller mellom de to gruppene på fire spesifikke gener, alle knytta til stress-aksen.

Gener skrus av og på

Vi får Ellen Wikenius, lege og stipendiat ved Universitet i Oslo, til å forklare hvordan dette foregår. Hun forsker sjøl på hvordan stress påvirker barnet i magen til norske mødre, og hun mener studien fra Kongo styrker resultatene fra tilsvarende studier gjort i Vesten.

– Epigenetikk dreier seg om at deler av et gen skrus av eller på.

Forskerne tror hormonene som skilles ut når stressaksen aktiveres, kan være med på å bestemme hvilke gener som blir avskrudd og påskrudd.

– Det er på et vis kroppens måte å forberede barnet i magen på den verdenen den skal møte utenfor, sier Wikenius.

Men for mye kortisol kan være skadelig for fosteret.

– Det kan være med på å øke risikoen for at disse barna får psykiske plager.

Men Wikenius vil være forsiktig med å trekke konklusjoner.

– 24 kvinner er ikke veldig mange, og går det egentlig an for ei gravid kvinne å ikke være stressa i et land som Kongo?