Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) - Les mer
Ny studie tyder på at noen pasienter har flere tidlige traumer i bagasjen som har svekket evnen til å takle senere traumer og utfordringer i eksil.

Barndom påvirker psykisk helse mer enn krig

Voksne flyktninger som går til behandling innen psykisk helsevern i Norge, er sterkere preget av traumatiske barndomserfaringer enn av krigs- og torturtraumer, viser ny norsk studie.

15.8 2015 05:00

Deltakerne i studien var 54 voksne pasienter med flyktningbakgrunn. De var alle tatt inn til behandling ved distriktspsykiatriske poliklinikker (DPS) og hos privatpraktiserende psykologer eller psykiatere på grunn av psykiske problemer knyttet til krigserfaringer. De kom fra 15 ulike land.

Studien er gjennomført ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og er en del av doktorgradsarbeidet til psykolog og forsker Marianne Opaas.

I gjennomsnitt hadde deltakerne opplevd 16 ulike typer traumatiske hendelser knyttet til krig forfølgelse og tortur, og fem ulike typer barndomstraumer, som tap av omsorgspersoner, alvorlig sykdom og ulykker og vold innad i eller utenfor familien.

Pasientene i denne studien hadde flere symptomer enn deltakere i en del tilsvarende studier. Hele 98 prosent hadde alvorlig depresjon, 96 prosent slet med angst og 79 prosent oppfylte kriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Rundt halvparten hadde vært i jobb i Norge i en periode, men bare 22 prosent var i et arbeidsforhold da behandlingen startet.

Dårlig psykisk helse

 – Vi valgte å inkludere pasienter uavhengig av deres norskkunnskaper. Jeg tror det er derfor deltakerne i vår studie er sykere og fungerer dårligere enn pasienter i mange andre studier, sier forskeren.

Hun forklarer at mange tilsvarende studier har forutsatt at man må beherske eksilspråket for å delta. Halvparten av pasientene som er innlemmet i denne studien, behersket ikke norsk til tross for at mange av dem hadde bodd over ti år i Norge.

– Høy grad av PTSD hemmer læring. Det at vi innlemmet pasienter som ikke hadde lært seg norsk, kan ha ført til at vi fikk med dem som var enda dårligere enn de som har deltatt i tidligere studier. Uten norskkunnskaper er det heller ikke lett å få jobb. PTSD gjør det vanskelig å stå i jobben, legger Opaas til.

Ulike reaksjoner

Forskerne fant ut at ulike negative livshendelsene ga ulike reaksjoner.

– For eksempel så vi at barndomstraumer var sterkere forbundet med kroppslig uro, søvnproblemer, vansker med å regulere følelser og med generell livskvalitet. Krigstraumer ga mest gjenopplevelsessymptomer, sier Opaas.

Dårligere bedringsprosent


Marianne Opaas.

Opaas forteller at internasjonale studier viser at pasienter med flyktningbakgrunn har dårligere bedringsprosent enn andre pasienter i psykisk helsevern. Forskere har ikke tidligere funnet faktorer som forklarer hvorfor noen blir bedre mens mange ikke opplever bedring etter terapi.

– Denne studien tyder på at en medvirkende årsak kan være at noen pasienter har flere tidlige traumer i bagasjen som har svekket evnen til å takle senere traumer og utfordringer i eksil.

Opaas forklarer at det man opplever i barndommen har stor effekt på psykologisk utvikling.

– Da vi så på pasientenes traumeerfaringer og problemene de hadde da de kom til behandling, så vi at krigstraumene alene forklarte en lavere andel i variasjon av psykiske helseplager og livskvalitet enn det barndomstraumer alene gjorde.

– Derfor kan vi si at barndomsopplevelsene har større sammenheng med psykisk helse og livskvalitet, sier Opaas.

Både barndomstraumer og krigstraumer har stor påvirkning på psykisk helse. I denne studien viste det seg at barndomstraumene hadde sterkere sammenheng med psykisk helse og livskvalitet ved behandlingsstart enn krigstraumer og menneskerettighetsbrudd som pasientene opplevde før og under flukten fra hjemlandet sitt.

– Faktisk fant vi ingen signifikant sammenheng mellom livskvalitet og opplevde krigstraumer, forteller Opaas.

Må kartlegge barndomstraumer

Selv om også kulturforskjeller og språkbarrierer gjør behandling av flyktningpasienter vanskeligere, mener Opaas at et ensidig fokus på krigs- og flukttraumer kan være én av flere årsaker til at mange i denne gruppen pasienter ikke bedres vesentlig gjennom behandlingen.

– Det er viktig at vi i psykisk helsevern kartlegger barndomstraumer og tidlige erfaringer, både gode og vonde, også hos flyktningpasienter som henvises på grunn av psykiske problemer knyttet til krig og tortur.

– Barndomstraumene har sterk innvirkning på mental helse og livskvalitet i voksen alder. Bearbeidelse av barndomstraumer og gjenoppdagelse av gode barndomserfaringer, kan bidra til at pasienten klarer å bearbeide, eller i alle fall i å leve bedre med, resten av sine vonde opplevelser, sier Opaas.

Referanse:

Marianne Opaas & Sverre Varvin: Relationships of childhood adverse experiences with mental health and quality of life at treatment start for adult refugees traumatized by pre-flight experiences of war and human right violations. Journal of Nervous and Mental Disease, mai 2015, doi: 10.1097/NMD.0000000000000330. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse