Den internasjonale krigen i Jemen startet i 2015, men konfliktene har vart mye lenger. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Den internasjonale krigen i Jemen startet i 2015, men konfliktene har vart mye lenger. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Å leve med krig kan gi tre ganger så mye angst og depresjon

Hver femte innbygger i konfliktområder utvikler trolig psykiske lidelser, ifølge nye beregninger.

Publisert

Mellom 19 og 26 prosent av de som har opplevd krig eller væpnet konflikt kan ha psykiske lidelser som angst, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Det viser en ny studie som australske og amerikanske forskere har gjort i samarbeid med Verdens helseorganisasjon.

Til sammenligning tyder en annen beregning på at til sammen 7 prosent i verden har en slik psykisk lidelse.

De fleste i konfliktområdene har trolig lettere psykiske problemer. Det gjelder om lag 13 prosent.

Rundt 5 prosent har alvorlige lidelser.

Konflikter i 39 land

Forskerne ville oppdatere en lignende beregning fra 2005, der studier helt tilbake til 1980 inngår.

I tillegg har de søkt etter publiserte studier fram til 2017 og tatt for seg rapporter fra myndigheter og andre publikasjoner som ikke er forskning.

De fant 129 studier fra 39 land som hadde hatt konflikter i løpet av de siste ti årene før studien ble gjort – land som Afghanistan, Somalia og Syria. Studiene tar for seg ulike lidelser.

Deretter har forskerne regnet på tallene samlet i det som kalles en metaanalyse.

De mange studiene tar for seg de som bor i konfliktområder eller flyktninger i lavinntektsland i nærheten.

Forskerne har ikke tatt med de som bor i velstående land fordi de regner med at levekårene der er for forskjellige.

De har også utelukket soldater og deres familier, pasienter, folk som har blitt utsatt for terrorangrep eller tortur, helsearbeidere, kriminelle og politiske fanger.

Konfliktområdene i undersøkelsen

Afghanistan, Algerie, Bosnia-Hercegovina, Colombia, Den sentralafrikanske republikk, Etiopia, Georgia, Indonesia, Irak, Iran, Israel, Kambodsja, Kashmir, Den demokratiske republikken Kongo, Kosovo, Kroatia, Libanon, Liberia, Mexico, Mosambik, Myanmar, Nepal, Nigeria, Nord-Irland, Pakistan, Palestina, Peru, Rwanda, Senegal, Serbia, Sierra Leone, Somalia, Sri Lanka, Syria, Sudan, Sør-Sudan, Tyrkia, Uganda, Øst-Timor.

Vanskelig å forske i konfliktområder

De fant for få studier fra konfliktområder til å beregne utbredelsen av schizofreni og bipolar lidelse. Her brukte de derfor tall fra beregningen som inkluderer fredelige områder av verden.

Forekomsten kan være enda høyere i konfliktområdene. En svensk studie tyder på at en flyktning har tre ganger så stor risiko for å utvikle schizofreni som en som er født i Sverige.

Det er svært vanskelig å skaffe oversikt over befolkningen i utrygge områder. Studiene som faktisk blir gjennomført, spriker mye.

De bruker ulike framgangsmåter, er gjort i svært forskjellige land, og diagnosesystemet har også endret seg i løpet av årene.

– Krever større satsing

Ikke alle metoder er like gode. Forskerne fant ut at selvrapportering og måling av symptomer uten en vurdering av hvordan de påvirker pasienten, kan overdrive forekomsten av angst, depresjon og PTSD.

De har forsøkt å ta høyde for spredningen gjennom egne statistiske analyser, men sier at de håper på et bedre informasjonsgrunnlag i framtida.

Dette er derfor svært usikre beregninger.

Uansett er situasjonen ille, mener Christiane S. Duarte ved Colombia University i USA. Hun har ikke selv vært med på studien.

«Til tross for begrensningene tilsier dagens beregninger større satsing på forebygging og behandling av psykiske lidelser i befolkninger som er rammet av konflikt», skriver hun i en kommentar i tidsskriftet The Lancet, der også studien er publisert.

Fattigdom er også skadelig

Det er ikke bare krigen i seg selv som påvirker psyken. Fattigdom kan også være en belastning.

– Fattigdom er utbredt i krig, og dette er sterkt knyttet til psykisk sykdom som vi kan se i funnene, sier en av forskerne bak studien, Fiona Charlson, i en pressemelding fra University of Queensland i Australia.

Systemer for helsehjelp blir ofte ødelagt i krig. Derfor er det viktig å sørge for at flere enn spesialistene kan gi psykisk helsehjelp, mener forskerne. Det innebærer også mer hjelp til selvhjelp i lokalsamfunnet.

Referanse:

Fiona Charlson mfl: New WHO prevalence estimates of mental disorders in conflict settings: a systematic review and meta-analysis. The Lancet, 11. juni 2019. DOI: 10.1016/S0140-6736(19)30934-1.