Et nytt grunnforskningsprosjekt avslører det fulle omfanget av den amerikanske regjeringens og militærets forsøk på å oppnå full kontroll over Grønland. Prosjektet viser at Danmark hadde mer kontroll enn vanligvis antatt.  (Foto: United States Air Force/USGOV-PD/Wikipedia)
Et nytt grunnforskningsprosjekt avslører det fulle omfanget av den amerikanske regjeringens og militærets forsøk på å oppnå full kontroll over Grønland. Prosjektet viser at Danmark hadde mer kontroll enn vanligvis antatt. (Foto: United States Air Force/USGOV-PD/Wikipedia)

Forskere avslører USAs forsøk på å få kontroll over Grønland

I en ny bok avslører forskere omfanget av topphemmelige politiske maktkamper og vitenskapelige forviklinger mellom USA og Danmark under den kalde krigen.

Fortrolige dokumenter leverer ny innsikt

Det nye prosjektet sammenfatter interessene til Danmark og USA under den kalde krigen.

Forskningen avslører at Danmark hadde større innflytelse på amerikanske aktiviteter enn hittil antatt.

Danmark bremset amerikanske rekognoseringsflyvninger som skulle samle inn data om sovjetiske aktiviteter ved hjelp av luftballonger.

 Danske forskere samlet inn topphemmelige data om nordlysaktivitet for USA.

En plan om å anlegge et topphemmelig nettverk av mobile avfyringsramper for atomraketter under Grønlands innlandsis (Project Iceworm) ble til dels stanset på grunn av dansk motstand.  

Kilder: Ron Doel og Kristine Harper

Forskere fra Aarhus Universitet og Florida State University gransket dokumenter fra:

Riksarkivet

Privatsamlinger i Danmark

Fire amerikanske presidenters arkiver

The National Archives i Washington, DC, USA

Nato-arkiver i Brussel

Resultatene ble publisert i en rekke forskjellige vitenskapelige artikler fra 2010 til 2013 og sammenfattet i en ny bok.

Kilde: Matthias Heymann

GGU blir til GEUS

I 1995 ble GGU fusjonert med Danmarks Geologiske Undersøgelse til institusjonen Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøgelse (GEUS), nå GEUS – De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland.

Grønlands suverenitet?

Har grønlenderne fått vitenskapelig suverenitet?

Ingen av de dokumentene som ble gransket, kom fra Grønland. Forskerne reiste heller ikke til Grønland i løpet av prosjektet.

Likevel fikk forskere vite noe om hvordan grønlenderne oppfattet endringene.

Et eksempel er at områdets opprinnelige inuittsamfunn ble tvangsflyttet for å forhindre interaksjon med de amerikanske styrkene.

Kilde: Exploring Greenland: Cold War Science and Technology on Ice

Dansk statsminister «ønsket ikke å bli orientert»

Den danske statsministeren «ønsket ikke å bli orientert».

De amerikanske planene for Camp Century skapte et PR-problem for den danske regjeringen.

I 1957 innførte Danmark en lov om at atomvåpen ikke kunne oppbevares eller transporteres på dansk territorium.

Samme år mottok den danske statsministeren, Hans Christian Hansen, et uformelt brev fra den amerikanske regjeringen som spurte om han ønsket å bli orientert om atom-aktiviteter.

Han sendte et privat, fortrolig svar: «Forespørselen gir ikke anledning til bemerkninger fra min side».

– I praksis betydde det: «Vennligst la være å kontakte meg. Jeg ønsker ikke kjennskap til dette», uttaler Matthias Heymann.        

Kilde: Matthias Heymann

Et PR-mareritt

21. januar 1968 styrtet et amerikanske B-52 med 4 atombomber i nærheten av Thule Air Base på Grønland.

Hver atombombe var 80 ganger kraftigere enn den som tilintetgjorde Hiroshima bare 20 år tidligere.

Flyet styrtet i Wolstenholme Fjord. Ett besetningsmedlem omkom.

Atombombene eksploderte heldigvis ikke, men hendelsen utløste en heftig debatt om farene Grønland var utsatt for.

Offisielt tillot ikke den danske regjeringen amerikanske atomvåpen på dansk territorium, så regjeringen måtte forklare seg om den såkalte Thule-saken.

Lokalbefolkningen hjalp med opprydningen etter ulykken, og senere ble det reist krav om erstatning. Thule-arbeiderne mente at de ikke hadde blitt informert om farene ved arbeidet, og mange hadde utviklet sykdommer på grunn av radioaktiv stråling.

I takt med at spenningene mellom USA og Sovjetunionen spisset seg til etter andre verdenskrig, ble Danmark klemt mellom de to supermaktenes militære ambisjoner.

Fem års tysk okkupasjon var over, og Danmark var opptatt av å utnytte suvereniteten over Grønland, som under den kalde krigen hadde strategisk betydning for de to supermaktene.

Hele historien om topphemmelige, diplomatiske stridigheter, militære operasjoner, forskning og mislykket mørklegging blir skildret i en ny bok, «Exploring Greenland: Cold War Science and Technology on Ice».

– Det er absolutt ingen mangel på intriger, forteller vitenskapshistoriker Kristine Harper fra Florida State University, som tidligere har arbeidet som meteorolog og havforsker.

Harper var seniorforsker på Exploring Greenland-prosjektet, som ble avsluttet i 2013, og medredaktør for den nye boken.

Avslører politiske maktkamper

Boken avslører hvordan amerikanerne forsøkte å oppnå territorial kontroll over Grønland, og den nærmest David mot Goliat-aktige konflikten mellom Danmark og USA.

– Vi visste at USA var veldig interessert i Grønland under den kalde krigen. Men vi kjenner ikke den fulle utstrekningen av forskningsprogrammene, forteller Ron Doel, som er førsteamanuensis i historie ved Florida State University og en av seniorforskerne i Exploring Greenland-prosjektet.

Fortrolige dokumenter som nå er publisert, avslører nye detaljer om USAs interesse for Grønland, og at Danmark hadde mer innflytelse på aktivitetene enn tidligere antatt, forklarer Doel.

Forskerne finkjemmet nasjonale og private arkiver på begge sider av Atlanterhavet for å forstå hvordan danske og amerikanske myndigheter så på konflikten.

Stor strategisk betydning

Den amerikanske regjeringen fattet i første omgang interesse for Grønland under andre verdenskrig, mens Danmark var okkupert av Tyskland.

Grønlands strategiske beliggenhet, midt mellom USA og det krigsrammede Europa, gjorde det avgjørende at Grønland ikke falt i fiendehender.

Allierte fly mellomlandet på Grønland på vei over Atlanterhavet, og værstasjoner leverte data til værmeldinger som var avgjørende for styrkene.

– De allierte måtte okkupere Grønland for å hindre at Tyskland gjorde det først, uttaler Kristine Harper.

1941: USA tar over Grønland

Den samme dagen som tyske tropper marsjerte over grensen til Danmark, vedtok USA å overta forsvaret av Grønland.

Da USA gikk inn i krigen i 1941, tillot den danske ambassadøren i Washington, Henrik von Kauffmann, at amerikanerne bygget militærbaser på Grønland, så lenge dansk suverenitet ble anerkjent.

I 1944 var det 5795 amerikanere på Grønland, nesten 25 prosent av befolkningen som da var på 21 412.

Mot slutten av krigen hadde US Army Weather Service 14 værstasjoner der, samtidig med at de betjente 13 danskeide stasjoner som var oppført før krigen.

De hadde også overtatt en rekke hemmelige tyske værstasjoner på Grønlands vanskelig tilgjengelige østkyst.   

Grønland – verdens største hangarskip

Også etter krigen var Grønland strategisk avgjørende for USA. Grønland lå midt mellom USA og Sovjetunionen.

Mange så Grønland og resten av Arktis som det neste brennpunktet, og et nå isfritt nordishav som en mulig invasjonsrute for sovjetrusserne.

– Grønland spilte en helt avgjørende rolle i forsvaret av Nord-Amerika, forteller Ron Doel.

– I en artikkel i Time Magazine fra januar 1947 beskriver en Pentagon-tjenestemann Grønland som verdens største hangarskip. Det oppsummerer holdningen ganske godt. Det var en militær base.

Men det var ikke lenger nok å ha tillatelse til å foreta operasjoner på Grønland. Den kalde krigen var på vei, og den amerikanske regjeringen ville eie Grønland.

Danmark: Grønland er ikke til salgs!

– Den danske utenriksministeren, John Christmas Møller, besøkte USA i 1946, og den amerikanske regjeringen tilbød ham straks å kjøpe Grønland, forteller Exporing Greenland-prosjektets hovedforsker Matthias Heymann, som er førsteamanuensis ved institutt for matematikk ved Aarhus Universitet og medredaktør for den nye boken.

– Det var den danske utenriksministeren overhodet ikke forberedt på. Han hadde reist til USA for å informere sine amerikanske kolleger om at USAs militærstyrker skulle forlate Grønland.

– Den danske regjeringen var ikke forberedt på den amerikanske interessen for Grønland. 

Den amerikanske regjeringen tilbød å kjøpe Grønland for 100 millioner dollar; et veldig fristende tilbud i tiden etter krigen. Den danske regjeringens svar var likevel et blankt avslag.

– Danmark er et lite land som for kort tid siden var okkupert av Tyskland. Det var absolutt ikke noe de hadde lyst til å oppleve igjen, forteller Heymann.

Samtidig var situasjonen tilspisset mellom Danmark og Sovjetunionen, som først forlot Bornholm 5. april 1946.

Ved å avslå den amerikanske regjeringens tilbud, hadde Danmark bestemt seg: Grønland var ikke til salgs.    

Værstasjonene ble viktige

Danmark hevdet senere suverenitet over Grønland ved å ta tilbake kontrollen over de viktigste vitenskapelige anleggene.

De gikk i gang med den geologiske kartleggingen, olje- og mineralleting samt vannkraft- og isstudier, og Grønlands Geologiske Undersøgelse (GGU) ble opprettet i 1946.

Det tok ikke lang tid før værstasjonene ble viktige.

– Værstasjonene som hadde blitt etablert under den kalde krigen, er avgjørende for suvereniteten, uttaler Ron Doel.

– Hvis amerikanerne etablerer en værstasjon i det nordlige Canada, betjent av amerikanske forskere, betyr det så at USA har suverenitet over denne delen av Canada? Det skapte bekymring hos kanadierne, og det var grunnen til at danskene ville ha kontrollen over værstasjonene på Grønland, forklarer han.

Virkeligheten biter seg fast

Det danske utenriksdepartementet ville overta kontrollen over værstasjonene, men det var et lite problem: Mangel på kompetent arbeidskraft.

– De kunne ikke gjøre det, forteller Matthias Heymann.

– De lovet å sende personell og signerte faktisk kontrakter som fastla hvor mange det var behov for, men klarte det ikke i praksis.

– De vitenskapelige institusjonene i Danmark – for eksempel Danmarks Meteorologiske Institut – var mer realistiske. De sa: «Det er ikke mulig. Vi har ikke nok folk.» Men utenriksdepartementet svarte. «Vi må forsvare suvereniteten vår. Dere må få det til.» Det sto på i en årrekke mellom 1940 og 1950, forklarer Heymann.

Fordi Danmark ikke kunne skaffe nok utdannede meteorologer, fortsatte USA å styre de fleste værstasjonene.

– Det er bare en liten bit av historien, men det viser hvordan utenriksdepartement ville overta kontrollen, påpeker Heymann.

Resignasjon skulle vise seg å bli et tilbakevendende tema i de følgende årene.

Suvereniteten blir avgjort

I 1951 inngikk Danmark og USA en avtale som ga amerikanerne lov til militær tilstedeværelse på Grønland, med nye regler for amerikansk forskningsarbeid.

Danmark fikk full suverenitet, og det amerikanske militæret fikk beholde militærbasene i nøye regulerte områder.

Alt forskningsarbeid og alle militære aktiviteter utenfor disse områdene skulle godkjennes av Danmark.

– Nå var danske myndigheter mye mer avslappet fordi suverenitetsspørsmålet var avgjort en gang for alle. Men i løpet av 1950-tallet begynte man igjen å bli bekymret. Den danske regjeringen ble overrasket over omfanget av de amerikanske aktivitetene, forteller Heymann.

– Thulebasen spilte en viktig rolle i det nordvestlige Grønland. Thule var den største flystasjonen utenfor amerikansk territorium, noe som viser hvor viktig den var. Thule var også sentrum for alle mulige forskjellige forskningsaktiviteter.

USAs Camp Century: «Byen under isen»

Arbeidet med å bygge Thulebasen begynte i 1951. I 1954 etablerte USA den vitenskapelige leiren Camp Tuto, som ble anlagt 25 kilometer sørøst for basen, med gode muligheter for direkte adgang inn på isen.

I 1958 begynte amerikanerne på arbeidet med Camp Century. Den arktiske basen ble anlagt vel 200 kilometer øst for Thulebasen, 8 meter under innlandsisens overflate og med en utstrekning på 55 hektar.

I en propagandafilm fra 1963 beskrives basen som «byen under isen» med alle moderne bekvemmeligheter, legeklinikk, kapell og så videre. Varme og elektrisitet ble produsert av et lite atomkraftverk.

Arbeidet med Camp Century ble påbegynt utenfor de merkede militære områdene og uten dansk tillatelse.

Suvereniteten ble utfordret 

Et uformelt brev i 1959 var den amerikanske regjeringens første anmodning om lov til å etablere Camp Century. Av frykt for den sovjetiske reaksjonen avslo Danmark anmodningen.

– Men i august 1959 orienterte den amerikanske ambassadøren den danske utenriksministeren om at amerikanerne allerede hadde begynt å bygge Camp Century. Det skjedde ganske uformelt ved et cocktailparty, forteller Heymann.

Den sjokkerte statsråden kalte straks inn til et hastemøte for å drøfte den danske regjeringens respons. Men det var ikke så mye de kunne gjøre.

– De følte seg ille til mote, men måtte innrømme at USA hadde hevdet de facto militær suverenitet. Danmark kunne ikke stoppe de amerikanske styrkene, uttaler Heymann. 

Danmarks mediesensur slår feil

Prosjektet fortsatte, og den danske utenriksministeren insisterte på en total mørklegging i media.

Men det var for sent. Et par dager tidligere publiserte et amerikansk tidsskrift, «The Sunday Star», en stor artikkel om leiren; danske myndigheter visste ingenting om publiseringen.

Det eneste de kunne gjøre, var å overbevise Folketinget og befolkningen om at prosjektet hadde et sivilt formål.

Den danske ambassaden i Washington hadde allerede begynt å sensurere journalistenes rapporteringer om de amerikanske aktivitetene på Grønland ved å fjerne alle politiske sensitive emner og ved å skrive om slik at det skulle se ut som sivil forskning.

Journalistene hadde tillatelse til å besøke leiren i veldig begrenset omfang, og Danmark forbød all kontakt mellom amerikanerne og den lokale inuittbefolkningen.

Amerikanske styrker var et problem for Danmark

Den offisielle linjen, som både den danske og den amerikanske offentligheten ble fôret med, var at Camp Century var en sivil base, bygget for å «måle vær og snø hele året rundt i et strategisk viktig område», ifølge dokumenter samlet inn i forbindelse med prosjektet.

Men Camp Century var mye mer. Her studerte amerikanerne seismologi, meteorologi, klimatologi, glasiologi, geomagnetisme og egenskapene til isen og snøen.

Men det endelige målet var å bruke basen og forskningen til «Project Iceworm». 600 mellomdistanse-raketter som skulle plasseres i et 4000 kilometer langt tunnelsystem 10 meter under innlandsisen.

Hvert år skulle det bores nye tunneler, slik at rakettene hele tiden kunne skifte posisjon. Hele komplekset skulle dekke 140 000 km², og det ville kreve 11 000 mann til å betjene systemet.

Den danske regjeringen visste ingenting. Bare den danske statsministeren visste at det kunne være en slik aktivitet der.

Prosjektet ble ikke avslørt før Dansk Udenrigspolitisk Institut (DUPI) i 1997 publiserte en stor rapport om amerikanske overflyvninger av Grønland med atomvåpen, og Thule-basens rolle.

Grønland ble mindre strategisk viktig

Mot slutten av 1960-tallet hadde USAs militære interesse på Grønland begynt å minske. Nye teknologi innebar at Grønland ikke var så viktig lenger.

Vellykkede prøvesprengninger av langtrekkende raketter fra ubåter og fly gjorde at amerikanerne ikke lenger var avhengige av Grønland.

Camp Century ble stengt i 1967. Ingeniørene hadde oppdaget at isen forandret seg mer enn de hadde regnet med, og allerede i 1962 la de merke til at taket ble presset sammen.

Thule Air Base, som en gang var den største utenfor amerikansk territorium, ble kraftig slanket. I 1968 var det bare 1189 amerikanere igjen der.

Selv spørsmålet om hvem som skulle betjene værstasjonene, ble mindre ømtålig; stasjonene var mer og mer automatisert.   

Fortsatt omstridt

Men USA forlot ikke Grønland helt, og det er fortsatt et politisk ømtålig emne.

– Grønland er fortsatt en sikkerhetssone ved overflyvninger, og det er fortsatt et sted der de amerikanske styrkene lytter og observerer. Det er enorme installasjoner på Grønland, og det er ikke noe de har lyst til å gi opp i nærmeste fremtid, forteller Kristine Harper.

Nylig avdekket en ny studie at klimaendringene har ført til enda et politisk ømtålig emne: Camp Century kan komme til å smelte, slik at atomavfall kan lekke ut.

Så nå er spørsmålet: Hvem er ansvarlig for opprydningen – Danmark, USA eller Grønland selv?

Plassert på sidelinjen

I dag legger teknologien som ble utviklet gjennom de militære forskningsaktivitetene, grunnlaget for klimaforskere fra hele verden, når de borer ut iskjerner både på Grønland og i Antarktis.

Det var danske, amerikanske og sveitsiske forskere som etablerte det første borekjerneprosjektet.

I dag reiser forskere fra hele verden til Grønland hvert år for å studere isen og havene.

Det har ført til modeller for havsirkulasjonen og den atmosfæriske sirkulasjonen, noe som har avslørt klimaendringer gjennom flere århundrer, samtidig som det bekrefter menneskeskapte effekter på klimaet.

Men kampen for forskningsmessig suverenitet er fortsatt ikke over.

– Det er en merkverdig historie, for det handler om Grønland, men den er i hendene på USA og Danmark. Lokalbefolkningen hadde ingenting de skulle ha sagt, påpeker Matthias Heymann.     

Denne artikkelen er opprinnelig publisert hos ScienceNordic. Oversatt av Stephanie Lammers-Clark og Lars Nygaard.

        

Powered by Labrador CMS