Tormod Heier ved Forsvarets høyskole mener Russland enten må få innsatt et Moskva-vennlig regime i Kyiv raskt – hvis ikke kan det bli en lang krig. FFI-forsker Tor Bukkvoll advarer mot et blodbad i Ukraina, mens Nupi-forsker Julie Wilhelmsen mener Vladimir Putin nå er ute etter kontroll over hele Ukraina.

– Det er det verste scenarioet, ser det ut som. Det er så massivt. Det er langs hele nordgrensa, fra Krim i øst og fra Odesa i sør, sier Bukkvoll.

– Nå er det gått over fra å være politikk til å være militært. Da må Putin rett og slett nedkjempe det ukrainske militærvesenet, det er et enormt blodbad, sier FFI-forskeren.

– Endret karakter

Wilhelmsen viser til at bakteppet for konflikten har vært Russlands ønske om kontroll over de to utbryterrepublikkene øst i Ukraina og en buffersone mot Nato.

– Men det vi er inne i nå og som Putin helt klart signaliserte i sin tale i natt, er noe enda mer omfattende, sier Wilhelmsen til NTB.

Hun viser til at Putin brukte ordet junta i omtalen av den ukrainske ledelsen, og at han sa at det må skje en demilitarisering av Ukraina og at landet må «avnazifiseres».

– Det er en type retorikk som signaliserer at Kreml nå er villig til å bruke militær makt for å gjennomføre et regimeskifte i Ukraina og få på plass et styre som er prorussisk, sier Wilhelmsen.

– For meg som analytiker av Putins kriger siden krigen i Tsjetsjenia i 1999, er vi nå over i en fase der Kreml har bestemt seg og er villig til å ta alle midler i bruk for å oppnå det de vil, sier hun.

Det betyr at det er sannsynlig at Russland er villig til å bruke militær makt for å få kontroll over hele Ukraina, også hovedstaden Kyiv.

Putins fire mål

Oberstløytnant Heier har tidligere vært blant dem som har ment at kostnadene ved en russisk invasjon var så store at den var usannsynlig. Nå er det blitt så kostbart å ikke angripe at Vladimir Putin føler seg presset til å gjøre det, mener Heier.

– Her ønsker Russland fire ting: De ønsker å holde USA på en armlengdes avstand. De ønsker å etablere en buffer fra Hviterussland, Ukraina og ned til Georgia. De ønsker å stoppe all fremtidig Nato-utvidelse i Europa. Gjennom dette får de også gjenreist Russlands status som en stormakt, sier Heier til NTB.

Hvis de ikke raskt får innført et Russland-vennlig regime i Kyiv, kan de imidlertid havne i en hengemyr slik USA gjorde i Irak – og Russland selv i Afghanistan, mener Heier.

– Sett med vestlige øyne vil dette føre til et nytt, delt Europa, en svekket internasjonal rettsorden og et mye sterkere og mer samlet Nato som igjen får limet tilbake i egen organisasjon. Det vil selvfølgelig skremme Finland, Sverige og Georgia inn i Nato-folden, noe som vil kunne føre til amerikanske soldater i langt flere land enn før, sier Heier.

Store kostnader og et delt Europa

Heier påpeker at krigen kan resultere i en voldsom kostnad både for Europa og for Russland.

– Likevel er det altså nå blitt sånn at det blir vurdert å være mer kostbart for Russland å ikke gjøre noe, sier Heier.

Putin har langt på vei spilt hardt for å forsøke å presse Vesten til å gi store innrømmelser. Det har han ikke fått. Heier advarer mot at konflikten kan prege Europa på lang sikt og altså føre til et nytt, delt kontinent.

FFI-forsker Bukkvoll sier det ser ut som at en full invasjon av Ukraina nå er et mulig scenario.

– Det er blitt advart mot hengemyrskrig, er det fortsatt realistisk?

– Ja, det tror jeg fortsatt er et realistisk scenario. Putin har ikke sagt fryktelig mye om målsettingen med operasjonen, men sagt at han gjør det for å demilitarisere og denazifisere Ukraina, sier Bukkvoll.

– Det betyr at det ikke bare er kontroll over noen flere områder han ønsker, han skal endre dagens Ukraina i sitt bilde, legger han til.

Kan bli langvarig

– Og ukrainerne er innstilt på å kjempe?

– De er allerede i full gang. Nå når det er krig, kan man ikke ta noen nyheter for gitt, men jeg så meldinger på en ukrainsk nettside om at ukrainske styrker allerede har tatt tilbake en by i Luhansk fylke, sier forskeren.

Han sier at Ukraina ikke har noen venner som kan komme dem til unnsetning med fysiske styrker eller våpen.

– Unnsetningen fra Nato kommer ikke i form av egne soldater, men jeg regner med at de får full etterretning fra amerikanerne, og det betyr mye. Så er det et spørsmål om hvis dette drar ut over år, så har det vært snakk om at vestlige land kan ta imot styrker i nabolandene, trene dem og sende dem tilbake, sier Bukkvoll.

Oppdatert og utvidet 24.02. kl 11:21.