Knutsen er statsviter og ekspert på diktaturer og demokratier.

Han har i flere år vært med i ledelsen av det store internasjonale forskningsprosjektet Varieties of Democracy. Her samarbeider 3000 forskere om å kode enorme mengder med opplysninger om demokrati og diktatur i verden.

Det gjør at vi i dag kan forstå både diktatorer og diktaturene deres bedre.

Putin avgjør krig

I et vestlig land som Norge har vi lett for å tenke på hva som er i et lands interesse. Vi snakker om hva som er i Norges interesse og hva som er i Russlands interesse.

– Dette er riktig tenkt når det handler om Norge, sier Knutsen.

– Men i et land som Russland handler det gjerne ikke så mye om landets interesser. Det handler like gjerne om lederens egne interesser. Altså diktatoren Vladimir Putins egne interesser.

– Det er Putin og hans interesser som kan være avgjørende for om det er fred eller om det blir krig.

Diktaturer opplever oftere kriser

Når Høyre-regjeringen til Erna Solberg i Norge byttes ut med Arbeiderparti-regjeringen til Jonas Gahr Støre, så fortsetter det aller meste i Norge som før.

Sånn er det både hos oss og i de fleste andre demokratiske land.

– Men om en diktator byttes ut med en annen diktator, så blir det gjerne store forandringer i landet, forteller Knutsen.

Dette bidrar til å gjøre det vanligere med kriser og store økonomiske svingninger i diktaturer enn i demokratier. Forskerne har nå historiske tall som viser akkurat dette.

– Når den demokratiske kontrollen med lederen eller lederne mangler, så kan de som leder landet finne på mye mer merkelig enn det Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kan gjøre.

Carl Henrik Knutsen har selv forsket på sammenhengen mellom diktatur og høye skyskrapere.

Disse diktator-skyskraperne er ofte imponerende å se på. Men ofte blir de stående nokså tomme, slik de nye skyskraperne i Moskva ble etter at de var ferdige.

Kan Putin fjernes?

Mer alvorlig enn høye skyskrapere er det når diktatorer bestemmer seg for å gå til krig.

– I Norge vil en statsminister bli stemt ut om han går til krig og folket ikke støtter ham. I et diktatur som Russland blir ikke lederen stilt til ansvar på den samme måten, sier Knutsen.

Han frykter at det i dagens Russland er få som kan stoppe Vladimir Putin.

– Har Putin tatt feil om Ukraina og denne invasjonen kommer helt ut av kontroll for ham, så kan noe skje.

–Men det gjenstår nok å se, sier professoren ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo.

Økonomiske kriser er farlige for diktatorer

• Forskerne har nå samlet mye kunnskap om demokratier og diktaturer. Ett klart funn er at økonomiske kriser er farlige for alle slags regimer, enten de er demokratiske eller diktatoriske. Men økonomiske kriser er ekstra farlige for diktaturer, ser forskerne.
• Demokratier som også er rike land har vist seg nesten ekstremt motstandsdyktige mot kriser, finner forskerne. Dette tror de kan ha noe å gjøre med at demokratier også er omstillingsdyktige. I et demokrati kan man også mye lettere kaste en dårlig leder gjennom valg.
• Noen diktaturer opplever høy økonomisk vekst, som Kina har gjort de siste årene. Likevel viser forskernes data at økonomisk tilbakegang i mye større grad rammer autoritære regimer, enn det rammer demokratier.

Kilde: Knutsen m.fl. 2019

Arrangerer valg for å pynte på fasaden

På Knutsen og forskerkollegenes indekser som sammenligner diktaturer og demokratier, så har Putin sitt Russland allerede en god stund kvalifisert som et diktatur.

– Russland er ikke helt Saudi-Arabia eller Nord-Korea. I Russland holdes det valg og det finnes institusjoner som tilsynelatende kan minne om dem som finnes i demokratier.

Men dette er stort sett bare en fasade, påpeker Knutsen.

De fleste diktaturer holder seg med slike fasader.

– Selv om det holdes valg i Russland og selv om det tilsynelatende foregår en slags valgkamp, så jukses og undertrykkes det så mye at det ikke er noen som lurer på om Putin vil beholde makten.

Ulike slags diktaturer

Diktaturer kommer i ulike fasonger.

– Et diktatur kan være alt fra autoritære monarkier slik vi ser en del av i Midtøsten, til mer partibaserte diktaturer slik Kina hadde i mange år.

– Russland har nå beveget seg veldig langt i retning av det vi forskere kaller et personalistisk diktatur.

Dette er et diktatur der en enkelt person sitter på toppen med mye eller med ubegrenset makt, forklarer diktaturforskeren.

Knutsen peker på Kina som en interessant parallell.

– Kina har de siste årene gått mer vekk fra å være et partidiktatur.

–Det er antakelig nå i mindre grad ledelsen i kommunistpartiet som styrer landet. I stedet er også Kina på vei til å bli et personalistisk diktatur der diktatoren Xi Jinping sikrer seg selv stadig mer makt.

Personalistiske diktaturer

I personalistiske diktaturer møter lederen på toppen få begrensninger.

– Institusjoner og ulike regler for hvordan samfunnet skal styres spiller mindre rolle i land som dette. Det er enten lederen alene eller lederen sammen med en liten gruppe menn rundt ham som treffer alle viktige beslutninger.

Russland har kommet veldig langt i retning av å bli et slikt diktatur, mener Knutsen.

Nå er det enten Putin alene eller Putin sammen med en liten gruppe menn som treffer de viktigste beslutningene.

Slik kan det også ha vært med beslutningen om å gå til krig mot nabolandet Ukraina.

Den russiske nasjonalforsamlingen Dumaen møtes fortsatt. Men det er bare for å velsigne det diktatoren har bestemt. Også om han har bestemt seg for å gjøre noe så ekstremt som å gå til krig mot nabolandet Ukraina.

I denne artikkelen hos forskning.no fra sist uke kan du lese om hvordan Putin antakelig omgir seg med stadig flere ja-mennesker: – Russland er blitt et klassisk diktatur.

Diktatorer lærer av hverandre

• Nok et funn Knutsen og forskerkollegene hans har gjort, handler om hvordan diktatorer lærer diktatur av hverandre.
• På samme måte lærer demokratier om demokrati av hverandre.
• Forskerne ser at diktatorer særlig lærer av diktatorer i nabolandene sine. Sånn kan for eksempel Putin påvirke lederne i nabolandene sine til å gå i stadig mindre demokratisk retning.

Er demokratiene i tilbakegang?

Forskningen på demokrati og diktatur er et felt der forskerne kan gi oss sikrere svar enn de kunne for bare ti år siden.

Forskerne ser nå tydelig at både demokrati og diktatur er noe som går i bølger.

– Dette har vi mye belegg for å kunne slå fast, sier Knutsen til forskning.no.

Historisk har det vært tre store demokratibølger de siste 200 årene. Den siste perioden demokratiet vokste mye var fra midten av 1970-tallet og fram til midten av 1990-tallet.

Et foreløpig toppunkt for demokrati i verden ble trolig nådd for ti år siden i året 2012.

Etter dette har demokratinivået i verden gått tilbake.

I store land som Kina, Russland og India har sittende ledere og regjerende partier strammet grepet om makten. India har lenge vært verdens største demokrati.

I Myanmar har en junta tatt makten gjennom et militærkupp. Det samme har det vært i Sudan og noen andre land. I Brasil frykter mange at president Jair Bolsonaro vil klamre seg til makten, selv om han taper valget kommende høst. En drøy uke tilbake var Bolsonaro i Russland og besøkte Vladimir Putin.

Referanser:

V-Dem Institute: «Democracy Report 2020».

Carl Henrik Knutsen m.fl: Introducing the Historical Varieties of Democracy dataset: Political institutions in the long 19th century, Jorunal of Peace Research, mai 2019. Sammendrag

Haakon Gjerløw og Carl Henrik Knutsen: TRENDS: Leaders, Private Interests, and Socially Wasteful Projects: Skyscrapers in Democracies and Autocracies. Political Research Quarterly 2019. Sammendrag.

les også:

Gjør pandemien at det blir flere diktaturer i verden?

Pandemiåret 2020 satte demokratiet tilbake i mange land. Trolig bor et flertall av verdens innbyggere nå igjen under autoritært styre.