Det russiske flagget vaier høyt over ambassaden på Østerbro i København. Det er ingen tvil om at mange russiske diplomater er etterretningsagenter, forteller forskere.
Det russiske flagget vaier høyt over ambassaden på Østerbro i København. Det er ingen tvil om at mange russiske diplomater er etterretningsagenter, forteller forskere.

– Et etterretnings­messig masse­ødeleggelses­våpen har rammet Russland

Europa sender russerne et veldig kraftig signal, forteller danske spionasje-forskere.

Den danske utenriksministeren Jeppe Kofod meddelte nylig at 15 russiske etterretningsoffiserer som var registrert som diplomater, hadde fått to uker på seg til å forlate Danmark på grunn av mistanke om spionasje.

Dagen før hadde Frankrike og Tyskland utvist henholdsvis 35 og 40 russiske diplomater. En lang rekke andre land som Norge, Italia, Spania og Sverige, har gjort det samme.

At så mange ulike land over en så kort periode utviser så mange diplomater er unikt, forteller Thomas Wegener Friis, som forsker på spionasje og er leder av Center for Koldkrigsstudier ved Syddansk Universitet.

– Det er et etterretningsmessig masseødeleggelsesvåpen som har rammet Russland. Dette er ikke en advarsel. Det er den store hammeren, sier Thomas Wegener Friis.

– Det er noen som svetter i Kreml akkurat nå. De spør seg hvordan agentene har blitt oppdaget. Det er heller ingen tvil om at dette gjør russernes etterretningsarbeid mye vanskeligere, sier han.

Men det er ikke gratis, forteller Friis:

– Nå har vi avslørt hvilke russiske etterretningsfolk vi var på sporet av. Dermed har vi også mistet muligheten for å holde øye med dem, forteller han.

Lovlige etterretningsfolk

Diplomati og spionasje anses ofte som to helt ulike ting.

Men det er helt vanlig at diplomater har en dobbeltrolle, forteller Mette Skak.

– Det er helt normalt at russerne har profesjonelle spioner og ikke bare diplomater på ambassadene sine, forteller Skak, som er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Aarhus Universitet.

– Man snakker om såkalte lovlige etterretningsfolk: Agenter som for eksempel forsøker å verve spioner i andre land og som har tilknytning til for eksempel SVR, FSB eller GRU. I fredstid lar man dem være så lenge man har en følelse av at de er under kontroll. Men det er slutt på, sier hun.

Russiske etterretningstjenester: SVR, FSB og GRU

  • SVR: Den utenlandskrettede etterretningstjenesten. SVR står for Sluzhba vneshney razvedki Rossiyskoy Federatsii.
  • FSB: Den innenlandske sikkerhetstjenesten. FSB står for Federalnaja sluzjba bezopasnosti.
  • GRU: Den militære etterretningstjenesten. GRU står for Glavnoje Razvedyvatelnoje Upravlenije.

Har rekruttert spioner

De russiske etterretningsfolkene som har blitt tilknyttet ambassader, har historisk hatt i oppgave å rekruttere spioner til nettverket sitt, bekrefter Thomas Wegener Friis.

– Noen av diplomatene som nå har blitt utvist, har kanskje hatt en støttefunksjon og sørget for kommunikasjonen til Kreml, mens andre har utført den oppsøkende jobben. Oppgave har vært å skaffe kontakter som kunne levere informasjon, sier han.

– Etterretningsfolkene skal snuse opp folk som er villige til å risikere sitt omdømme – og faktisk havne i fengsel.

De ser etter folk som har et sterkt ønske som kan utnyttes, forteller han:

– Det kan være penger. Det kan også være at man kan sympatisere med saken og regimet – det er en billig måte å gjøre det på. Men også anerkjennelse være et motiv. Eller et godt forhold til en person hvis man er ensom.

Spesielt personer som har adgang til militær eller kommersiell innside-kunnskap, er interessante, legger han til:

– Hvem som blir oppsøkt av etterretningstjenestene, handler mer om hvor i samfunnet du er enn hvem du er. Du er interessant hvis du for eksempel jobber i forsvaret. Industrispionasje er også opplagt, eller hvis du jobber ved et universitet. Men det kan ofte ta ti til tyve år før arbeidet før det bærer frukt.

Fra fredstid til kriser

Mette Skak forteller at man under normale omstendigheter lar de russiske etterretningsfolkene være og sørger for at de er under kontroll:

– Man prøver å holde øye med dem, og hvis man er heldig, kan man trenge inn i nettverket. Det er helt normalt, forteller hun.

– De sendes bare ut hvis de blir for farlige eller hvis de er for aggressive. Det skjer en gang imellom, men aldri i den grad vi ser det nå.

Man må derfor også se utvisningene som et trinn opp konfliktstigen, sier Friis:

– Hvis vi hadde sendt hjem en enkeltperson eller to, så hadde det vært et varselskudd. Men når vi sender ut stort sett alle de vi har mistanke om, så har det en helt annen dimensjon. Det er et veldig kraftig signal. Og det viser også at vi har gått fra fredstid til krisetid, sier han.

Mette Skak påpeker at det fra ukrainsk side – like før utvisningene – utarbeidet en liste over russiske agenter plassert rundt om i Europa.

Det kan ha bidratt til at man har følt seg på trygg grunn, legger hun til.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS