Russlands president Vladimir Putin og forsvarsminister Sergej Sjojgu var begge på russisk fjernsyn onsdag morgen i forbindelse med kunngjøringen av en delvis mobilisering.
(Arkivfoto: Kreml via AP / NTB)
Ekspert: – Den russiske middelklassen trekkes inn i krigen
For første gang nærmer krigen seg den russiske middelklassen, fastslår forskeren Martin Kragh etter Vladimir Putins kunngjøring om en delvis mobilisering.
Avgjørelsen innebærer at 300.000 reservister kan kalles inn, ifølge Russlands forsvarsminister.
– Middelklassen har kunnet støtte Putin uten at det koster noe, men nå kommer deres sønner og fedre til å dras inn i krigen. Dette kommer til å bli politisk merkbart, sier Kragh, som er nestleder ved Centrum för Östeuropastudier og seniorforsker ved Utrikespolitiska institutet i Stockholm.
Man han er usikker på om Russland vil greie å mobilisere hundretusener av reservister.
– Det har man hittil ikke vært i nærheten av. Det gjenstår å se hvor stort gapet mellom ambisjonene og virkeligheten blir, sier han.
Uansett tror han det kommer til å drøye før de dukker opp i Ukraina.
– Selv om loven er gyldig fra og med i dag, så kommer det til å drøye til tidligst i begynnelsen av neste år innen man ser noen nye stridsenheter på bakken, sier Kragh.
Mangler soldater
Vladimir Putins delvise mobilisering viser tydelig at de russiske styrkene mangler soldater, ifølge Gudrun Persson, forsker ved Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) i Stockholm.
Men hvordan det vil slå ut på slagmarken, og hva som vil skje videre i krigen, er høyst usikkert, mener hun.
– Den ukrainske framgangen på bakken har ført fram til disse skinnavstemningene og at Putin erklærer delvis mobilisering. Hvordan dette slutter, er det umulig å si, for dette har med krigens dynamikk å gjøre, og det er enorm usikkerhet.
Fra spesialoperasjon til krig?
At mobiliseringen foreløpig kun er delvis, viser dessuten at Putin fortsatt ønsker å ha noe å gå på, og at han fortsatt vil ha mulighet til å kalle det som skjer i Ukraina, for en «militær spesialoperasjon», ikke en krig, ifølge Persson.
Kragh påpeker på sin side at dette raskt kan endre seg. Han ser mobiliseringen og de varslede folkeavstemningene i russisk-okkuperte områder av Ukraina som et tegn på at Russland snart kommer til å endre ordbruken fra spesialoperasjon til krig.
– I og med at man formelt kommer til å anse at man har innlemmet disse okkuperte enklavene i Den russiske føderasjonen, så kan det også bli enklere for den russiske ledelsen å si at Ukraina nå kriger mot Russland, sier han.
Ingen ny retorikk
I talen gjentok Putin at de ukrainske myndighetene har skyld i konflikten, at det pågår et folkemord, og at Vesten forsøker å svekke og ødelegge Russland – en retorikk som er kjent fra tidligere, ifølge Persson.
Selv om hun i likhet med Kragh mener at mobiliseringen vil være upopulær, så tror hun den russiske opinionen først og fremst påvirkes av den russiske krigslykken.
– Jeg tror at opinionen enn så lenge kan klare dette, men det er selvfølgelig ikke populært. I forlengelsen – og det er den russiske ledelsen meget bevisst på – så fins det en risiko for at mengden kister med lik som kommer hjem, blir enda større enn før, sier Persson.
Stor risikovilje
– Men det man kan si om Putin og landets ledelse, er at den er villig til å ta risiko. Det har dette året vist veldig tydelig, legger hun til.
Persson tror ikke Putins stilling i Russland er svekket som følge av russiske tilbakeslag på slagmarken.
– I dagens situasjon, ut fra hva vi vet i dag den 21. september, anser jeg at Putin ikke er truet. Det finnes ingen annen, sier hun.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
