Etter at Putins hær tilsynelatende er blitt jaget på flukt i Kharkiv-regionen, er under press i Kherson og sliter med å ta Donbas, har Putin fått åpenlys kritikk hjemme i Russland.

– Putin er ganske presset nå. Hele fortellingen om hva Russland gjør i Ukraina og hvor lett det skal bli å gjennomføre en slik «spesialoperasjon», møter jo nå virkeligheten. Derfor mislykkes Putins spinnmaskin på en måte den ikke har gjort før, sier Nupi-forsker Julie Wilhelmsen til NTB.

Hun sier at det ser ut som om flere vanlige russere og folk høyt oppe i systemet, ikke synes krigsprosjektet virker rimelig.

Wilhelmsen sier at hun ser flere ha håp om at dette kan være begynnelsen på slutten for Putin.

Politistaten slår tilbake

Men er det realistisk å tro at det?

– Det er på et vis et riktig spørsmål, for Putins regime har hele tiden vært veldig populistisk og prøvd å tekkes opinionen. Men jeg tror likevel man må være realistisk om hva som skjer i kjølvannet av slik kritikk, sier Wilhelmsen.

– Mest sannsynlig vil politistaten slå tilbake i møtet med denne kritikken, sier hun.

Wilhelmsen viser til at Putin har brukt repressive virkemidler også før krigen startet, for eksempel i behandlingen av opposisjonslederen Aleksej Navalnyj.

Putins spagat

Nå ser den brutaliteten ut til å øke, noe som setter Putin i en spagat.

– På den ene siden er det en politistat, og på den andre siden er det en stat som er avhengig av et propaganda- og mobiliseringsmaskineri som nå ikke fungerer så godt lenger, sier Wilhelmsen.

– Men er det ikke en motsetning mellom en politistat og et populistisk regime?

– Det kan du si. Da undergraver han nettopp den makten han har hatt, som folkets mann. Men da kan man også merke seg det som Putins pressetalsmann har sagt: At Putin ifølge meningsmålingene fremdeles er folkets mann. Det er en pekepinn på hvor de vurderer det foreløpig, at de fleste vil stå bak ham, sier Nupi-forskeren.

– Det er det autoritære regimets dilemma og store problem, sier hun.

De nye og strenge lovene, som gjør kritikk av forsvaret og myndighetspersoner til en kriminell handling, er politistatens måte å håndtere kritikken på, sier hun.

– Sterkere undertrykkelse

Wilhelmsen understreker at det er vanskelig å spå hvordan situasjonen vil utvikle seg. Men det mest sannsynlige er at kritikken blir slått ned, sier hun. Særlig når kritikken av Putins krigføring ses i sammenheng med kritikken fra haukene og nasjonalistene som ber om en tøffere krig.

– Når man ser på sammensetningen av de ulike typene kritikk eller pressgruppene som Putin står overfor i dag, og hva Putin-regimet er og hvilke våpen Putin sitter på overfor befolkningen og ulike aktører i Russland, er det slik jeg bedømmer det lite sannsynlig at denne nye kritikken fører til en omveltning av det politiske regimet, sier Wilhelmsen.

– Jeg tror heller det fører til en større innstramming og en sterkere undertrykkelse i Russland, sier hun.

Wilhelmsen forteller at relativt pålitelige undersøkelser viser at rundt halvparten av befolkningen støtter krigen, blant annet ut av lojalitet til Putins idé om Russland som stormakt og at folket i Øst-Ukraina må «beskyttes».

– Lite sannsynlig at krigen avsluttes

Selv om Russland er presset på slagmarken i Ukraina, vil trolig krigen fortsette, mener Wilhelmsen.

– I en situasjon som denne, hvor det er så mye som er i spill og ting endrer seg så fort, kan man ta veldig feil. Når det er sagt, er scenarioet som ville dreie seg om å avslutte operasjonen eller krigen på et tidspunkt hvor ukrainerne vinner terreng og sier at deres mål er å ta tilbake hele området, inkludert Donbas og Krim, veldig lite sannsynlig, sier hun.

Det begrunner hun både med at Russland har mer skyts og våpen i bakhånd, at Putin er en person som nesten aldri inngår kompromisser og fordi det er en eksistensiell sak for Russland, slik Putin har definert det.

– Det er en eksistensiell sak for hans regime og for ham som person. Her er Krim igjen spesielt, sier Wilhelmsen.

Hvor desperat er Putin?

Men hva gjør Russland da, når Ukraina presser hæren deres på slagmarken? Det spekuleres om mobilisering, økt bombing, også av sivile mål, og rasling med atomsabelen.

– Jeg vil tro det er et slags hierarki når det gjelder rekkefølgen på hvilke våpen de kan tenkes å ta i bruk. Et våpen som de brukte med en gang etter offensiven i Kharkiv, var jo det å ramme generell infrastruktur på ukrainsk side, sier Wilhelmsen.

– Så er det mer bombing og å ta i bruk større deler av den russiske militære kapasiteten. Så kommer spørsmålet om mobilisering og så til slutt bruk av taktiske atomvåpen. Dette blir også bare gjetning og det er ingen av oss som er inne i hodet av Putin og vet hva slags informasjon han får eller ikke får, hvor desperat han er, men det er altså flere våpen å ta i bruk, påpeker hun.

Wilhelmsen sier at situasjonen er vanskeligere å analysere nå siden det er et «stort innenrikspolitisk spill som er i bevegelse på en mer dramatisk måte enn vi har sett siden Putin kom til makten».

– Når det gjelder utviklingen internt i Russland er det til syvende og sist blitt et spørsmål om hvem som har kontroll på tvangsmakten, og det er det jo foreløpig Putin som har, sier hun.