– Russland vil neppe oppgi noe okkupert territorium uten kamp, sier seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til NTB.

Folkerettseksperten Cecilie Hellestveit, som nylig ga ut boken «Dårlig nytt fra Østfronten» om Ukraina-krigen, er enig.

– Det er fullstendig urealistisk at Russland går med på å forhandle om en slik løsning, sier hun til NTB.

Iver B. Neumann, som er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt og tidligere professor i Russland-studier ved Universitetet i Oslo, tror heller ikke at Russland vil gi slipp på Krim-halvøya og Donbass-regionen.

– Det er svært lite trolig, sier han.

Neumann utelukker derimot ikke at Russland som ledd i en forhandlingsløsning vil være villig til å gi slipp på andre okkuperte områder i Ukraina.

– Det er mulig, men lite trolig, sier han.

Rett å avvise forhandlinger nå

Friis mener Ukraina gjør helt rett i å avvise forhandlinger med Russland.

– Absolutt. Å forhandle nå vil være det samme som å gi Russland det de har tatt så langt, sier Friis.

Han tror Ukraina snart vil forsøke å bryte gjennom noen av de russiske forsvarslinjene.

– Om de får mer stormpanservogner og kanskje stridsvogner fra Vesten, vil de ha mulighet til det, i alle fall noen steder, sier han.

Forhandlinger vil gi mer krig

Hellestveit mener heller ikke at tiden er inne for forhandlinger.

– Slik styrkeforholdene er nå, er det Russland som har interesse i forhandlinger og våpenhvile, sier hun.

Ved en våpenhvile vil Russland forsøke å fryse frontlinjene, tror hun.

– En frosset konflikt vil i praksis tjene Russlands sak, på bekostning av Ukraina, og samtidig skape svært farlig presedens i Europa. Dermed er det forsvarlig å hevde at forhandlinger nå trolig vil gi mer krig på sikt, sier Hellestveit.

LES OGSÅ:

Putin mistet kontrollen over konspirasjons­teoriene om koronaviruset

Forhandlinger i tillegg til kamp?

Neumann tror ikke kriger i Europa lenger kan vinnes på slagmarken. Han mener derfor også at det er uklokt av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj å nekte forhandlinger før alle russiskokkuperte områder er gjenerobret, også Krim-halvøya.

– Men det kan være klokt av Zelenskyj å si at han ikke vil forhandle, for å holde hjemmefronten samlet, sier han til NTB.

De tre forskningsprofessorene Stein Tønnesson, Henrik Syse og Gregory M. Reichberg ved Institutt for fredsforskning (Prio) stiller også spørsmål ved Ukrainas strategi.

– Forhandlingsbordet, med alle dets mangler, representerer en mulig vei videre, ikke som et alternativ til fortsatt kamp for frihetens sak, men som et nødvendig supplement til den, skrev de nylig i en felles bloggpost.

Usannsynlig med avgjørende seier på kort sikt

– President Volodymyr Zelenskyj kan presse på for full rettferdighet, som i dette tilfellet vil innebære russisk tilbaketrekning fra alle okkuperte områder, inkludert Krim. Men for å oppnå dette, må Ukraina sikre en avgjørende seier over Russland på slagmarken, noe som på kort sikt er et usannsynlig scenario. Uten en slik seier må Ukraina for å få slutt på krigen være forberedt på å akseptere noe mindre enn full rettferdighet, mener de.

– Kompromiss kan være en klok handling. Et ønske om å se rettferdigheten seire fullt ut, bør ikke gjøre oss blinde for denne viktige sannheten, konkluderer de tre professorene.

Moralsk og politisk umulig

Friis mener det både er moralsk og politisk umulig for Zelenskyj å forhandle slik situasjonen nå er.

– I og med at Ukraina har mest fremgang på slagmarken, er det lite å vinne på å forhandle. Det er heller ingen tillit til at Putin vil holde en eventuell avtale, han kan heller misbruke den til å ruste opp til et nytt angrep, sier han.

Tønnesson, Syse og Reichberg mener derimot at det kan være umoralsk å ikke sette seg ved forhandlingsbordet.

– Å nekte å inngå kompromisser kan være katastrofalt og av den grunn umoralsk, mener de.

Finlands lærdom

De tre professorene ved Prio minner om hvordan Finland i 1939 kjempet en heroisk kamp med vestlig støtte mot sovjetiske styrker. Etter betydelige tap inngikk de en fredsavtale med Moskva, der de ga slipp på store områder.

I 1941 brøt Finland avtalen og forsøkte med Nazi-Tysklands hjelp å gjenerobre de tapte områdene. De lyktes først, men tapte dem senere igjen og ble tvunget til å inngå en ny fredsavtale i 1944. Der måtte de gi slipp på de samme områdene som de opprinnelig hadde mistet.

Finland har til dags dato aldri gjenvunnet sitt tapte territorium og har heller ikke fortsatt med å kreve det tilbake, konstaterer de tre.

I bås med Israel og Marokko

Det mest realistiske scenarioet i Ukraina er trolig en frosset konflikt, tror Hellestveit.

– Det innebærer at Ukraina vil frarøves sine østlige områder. Putin vil kunne selge dette inn som en slags «seier som gjorde krigen verdt det», og Russland vil bli behandlet som en stat som driver med ulovlig anneksjon med militærmakt, sier hun.

– Det vil ha sin pris og vil plassere Russland i samme bås som for eksempel Tyrkia, Israel, Marokko og Saudi-Arabia, sier Hellestveit.

LES OGSÅ:

Hvordan slutter en krig?

Militærforsker gir eksempler på hvordan kriger har tatt slutt i nyere tid.