Immunterapi har vist seg å være en lovende behandlingsmetode mot kreft.

Men ikke alle pasienter med kreft responderer på behandlingen.

• Les mer: Slik virker immunterapi mot kreft

I tillegg fører immunterapi med seg både bivirkninger og store kostnader for samfunnet. Derfor har forskere konstant hodene i bløt for å utvikle metoder som kan gjøre det lettere å finne ut hvem som har nytte av det.

For å finne ut hvor godt immunterapi fungerer, brukes PET-avbildning. Det er en metode for å skanne aktivitet i celler og vev i kroppen.

Formålet er å gi en god og helhetlig vurdering av utviklingen til mistenkelige ansamlinger av celler. Det kan for eksempel være en svulst.

En form for PET-avbildning heter immuno-PET. Fordelen med denne varianten er at den er mer presis enn PET-metoden som allerede brukes her til lands. Immuno-PET er enn så lenge ikke brukt i Norge.

En ung og dyr teknologi

– Immunterapi er en dyr behandlingsmetode - og som krever at en identifiserer de pasientene som kan ha nytte av denne behandlingen for at den skal ha en effekt. Ikke alle svulster har samme immunstatus, og en må velge behandling som passer til den enkelte, forklarer forsker Cecilie Brekke Rygh i en e-post til forskning.no.

Hun har ikke vært involvert i studien, men jobber som forskningskoordinator ved Radiologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus og førsteamanuensis ved radiografutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet. Fra nyttår begynner hun imidlertid i ny jobb som senterleder for Senter for nukleærmedisin, PET.

Vanskelig å ta bilder av bare svulsten

PET-teknologien er relativt ny – og svært avansert. Og den har noen utfordringer. Blant annet å få tatt bilder som er avgrensede nok.

For å gjennomføre en PET-avbildning må man tilføre et sporstoff til kroppen. Stoffet som brukes i dag er et radioaktivt druesukker. Druesukkeret fungerer fordi kreftsvulster tar til seg mye sukker. PET-skanneren får utslag på områdene der stoffet har samlet seg.

Noen utfordringer finnes imidlertid ved metoden som brukes i dag. Den gir blant annet mye bakgrunnsstøy. Det er ikke bare kreftsvulstene som tar til seg sukker, det gjør for eksempel infeksjoner også.

Ved UiT Norges arktiske universitet har forsker Ashraful Islam samarbeidet med forskere fra Harvard om en ny studie på immuno-PET. Islam er hovedforfatter av studien, som er publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet The Journal of Immunology i august i år.

– Forskerne har gjort et solid arbeid som kan bli klinisk relevant dersom man får dokumentert metoden i flere studier, sier Rygh.

Antistoffer som sporstoff

I studien har forskerne undersøkt et sporstoff som brukes andre steder i Europa og i USA - men ikke i Norge, forteller Rygh.

Hovedforfatter Islam forklarer forskning.no at sporstoffet de har undersøkt er laget av antistoffer.

Antistoffer er kort fortalt proteiner som dannes i de hvite blodlegemene. Funksjonen de har i kroppen vår er å feste seg til smittestoffer og å bekjempe infeksjoner.

Men de kan altså fremstilles for å bli brukt som sporstoff i PET-skanninger.

I studien har Islam og kollegene hans undersøkt hvordan antistoffene som brukes kan bli enda bedre til sitt formål.

Utfordringen med dette sporstoffet er at det sirkulerer lenge i blodet etter å ha blitt sprøytet inn. Det tar altså noen dager før de samler seg i kreftvevet.

Det tar om tre til fire dager tid før avbildningen kan skje, og ofte må pasienten gjennom flere skanninger for at resultatene skal bli gode nok.

Ønsker å forske frem kortere ventetid

Islam sier det er et kunnskapshull når det gjelder å finne antistoff-fragmenter som kan korte ned ventetiden.

Den nye teknikken deres er så langt utprøvd på mus. Den går ut på å ta et fragment fra et slikt antistoff og konvertere det til et sporstoff for immuno-PET. Det forklarer Islam i en e-post til forskning.no.

Sporstoffet sprøytes inn i kroppen i forkant av undersøkelsene.

Kutter bort ulempene

Stoffet kalles sCfv. Fordelen med dette fragmentet er at man unngår mange av ulempene som kommer når man bruker det opprinnelige, hele antistoffet.

Det betyr ikke av sCfv er noen magisk løsning. Forskere har forsøkt tidligere å bruke det som sporstoff, uten lovende resultater.

– Men med vår tilnærming har vi vist at det er mulig å gjøre sCfv om til et godt sporstoff for PET-skanninger, forklarer Islam.

Det er vanskelig å anslå en tidsramme for når metoden deres eventuelt kan tas i bruk på mennesker, konstaterer forskeren. Men han trekker frem fordelen med at man kan bruke sporstoff som allerede er godkjent for bruk på mennesker. Man modifiserer bare stoffet.

– Det betyr at det blir mindre komplisert å overføre dette til klinikken sammenlignet med nyutviklede stoffer, sier han.

Ashraful Islam håper den nye metoden kan føre til at prosessen går raskere for pasienten.

– Relevant for mennesker

Cecilie Brekke Rygh mener artikkelen til Ashraful Islam og Harvard-kollegene er et steg i riktig retning.

– Studien er absolutt spennende. At de har sett på metoder for å forbedre immuno-PET er viktig for at den skal i større grad bli klinisk relevant.

– Denne studien er utført på mus, men er overførbar til humant bruk. Samme metode kan brukes på humane antistoffer. Men det er nok en liten vei å gå før vi er der ennå, sier hun.

Rygh forteller at immuno-PET allerede er i bruk i andre land i Europa, og i USA.

– Kan korte ventetiden

Ashraful Islam legger vekt på ventetiden for pasienter når han omtaler funnene i egen studie.

– Det kan stemme at ved bruk av deres metode, dersom godkjent for humant bruk, trenger man ikke å skanne pasientene så mange dager etter injeksjon av det radioaktivt merkede antistoffet, forklarer Rygh. Da kan den totale ventetiden bli kortere.

I flere norske forskningsmiljøer jobbes det for å finne sporstoffer som kan gjøre pasientbehandlingen bedre, forteller Rygh.

Ved Tracer Development Center i Bergen jobber forskere med å utvikle sportstoff som skal gjøre pasientbehandlingen bedre. Universitetet i Bergen, UiT og NTNU er med på satsningen.

Referanse:

Islam, Ashraful., Pishesha, Novalia., Harmand, Thibault J og Heston, Hailey, m. fl. (2021). Converting an Anti-Mouse CD4 Monoclonal Antibody into an scFv Positron Emission Tomography Imaging Agent for Longitudinal Monitoring of CD4+ T Cells. The Journal of Immunology.