Det ble mer kreft i 174 av 195 land mellom 2005 og 2015.

17 millioner har kreft, og nesten 9 millioner døde av kreft i verden i fjor, viser beregninger. Det er en økning på 33 prosent på ti år. Mye av økningen skyldes at befolkningen ble større og at det ble flere eldre mennesker.

Nå er det en tredjedels risiko for å få kreft om du er mann og en fjerdedels risiko dersom du er kvinne. Et av unntakene er Kina. Der er det færre som får kreft enn før.

Det fant forskere fra en rekke land da de gikk sammen for å anslå forekomsten av 32 krefttyper og hvor mange liv kreften tar.

Også Norge er med. Forskersamarbeidet The Global Burden of Disease Cancer Collaboration har tatt for seg årene 1990-2015, men bruker en del eldre statistikk for å beregne tallene for 2015.

Mest brystkreft og prostatakreft

Brystkreft er det vanligste for kvinner. Det er også denne krefttypen flest dør av.

Slik er det også i Norge. Men lungekreft er farligere å få. Norske kvinner har større risiko for å dø dersom de har lungekreft enn om de har brystkreft.

Menn får oftest prostatakreft, men dør i størst grad av kreft i lunger og luftveier.

Leverkreft og kreft i mage, tykktarm og endetarm stjeler også mange leveår.

Barna rammes oftest av leukemi, non-Hodgkins lymfom og kreft i hjernen og nervesystemet.

Flere dør av kreft

Flere dør av kreft enn tidligere. 14 prosent av alle dødsfall i verden skyldtes kreft i 2005, mens andelen var 16 prosent i 2015.

Dødstallene stiger særlig i Afrika, der mange land mangler skikkelig helsehjelp.

I lavinntektsland er det dessuten andre krefttyper som dominerer. Der dør flest av leverkreft, magekreft og hjernekreft – krefttyper som kan forebygges. For eksempel gjennom behandling av kronisk hepatitt B og C, som har skylden for at mange dør av leverkreft. Vaksine mot viruset HPV kan forebygge hjernekreft, som tar mange liv i Afrika.

Sannsynligheten for at du overlever slik kreft er mye større om du bor i et rikt land.

Lavere dødelighet i Europa

I en del land er det nå færre som dør av kreft enn tidligere. I Europa var det slik allerede for tolv år siden – flere får kreft, men færre dør av den. Det skyldes blant annet bedre behandling.

Likevel er kreft den nest vanligste dødsårsaken i verden. I Norge er hjerte- og karsykdommer den vanligste, men kreft er i ferd med å innta førsteplassen.

Først og fremst fordi færre dør av hjerte- og karsykdommer, mens andelen dødsfall på grunn av kreft er omtrent den samme som før.

Nå er kreft den sykdommen som dreper flest menn i tolv europeiske land.

Usikre tall

Beregningene av kreftforekomsten i verden er bygget på svært usikre tall. Mens så godt som hele befolkningen finnes i registre i de nordiske landene og i Nord-Amerika, mangler mange land i Sør-Amerika, Asia og Afrika gode kreftregistre. Bare ti prosent av befolkningen der dekkes av kreftregistre av høy kvalitet, anslår forskerne.

Dessuten er det mange land som ikke noterer dødsårsaker – bare litt flere enn hvert tredje dødsfall i verden blir i det hele tatt registrert. Så forskerne er nødt til å ta utgangspunkt i det lille materialet de har og beregne ut fra det.

Referanse:

The Global Burden of Disease Cancer Collaboration v/Christina Fitzmaurice mfl.: Global, Regional, and National Cancer Incidence, Mortality, Years of Life Lost, Years Lived With Disability, and Disability-Adjusted Life-years for 32 Cancer Groups, 1990 to 2015. A Systematic Analysis for the Global Burden of Disease Study. Jama Oncology, online 3. desember 2016. Doi:10.1001/jamaoncol.2016.5688