IMPRESS-Norway er en nasjonal, klinisk studie som skal teste ut en rekke medikamenter til pasienter med langt fremskreden kreftsykdom. Professor Åslaug Helland, (t.h.) forskningsleder ved Kreftklinikken ved OUS, leder studien. Her med enhetsleder seksjon for genetikk Gry Aa. Geitvik i laboratoriet på Radiumhospitalet med prøver fra pasienter.(Foto: Lise Åserud/NTB)
Nå kan flere norske pasienter med alvorlig kreft få presisjonsbehandling
Pasienter med langt fremskreden kreftsykdom kan nå få tilbud om utprøvende behandling med avansert, målrettet kreftmedisin uavhengig av hvor de bor i Norge.
Flere pasienter med alvorlig kreftsykdom kan nå få tilbud om skreddersydd eksperimentell behandling tilpasset akkurat sin kreftsvulst.
Dette er pasienter som ikke lenger har nytte av standard behandling.
Det nye tilbudet gir håp om forlenget levetid for en del av disse pasientene.
Oslo universitetssykehus har tatt initiativet til prosjektet, som er et tverrfaglig samarbeid med hele det nasjonale fagmiljøet i Norge.
Nå vekker dette prosjektet internasjonal oppsikt, og de norske initiativtakerne har blitt bedt om å beskrive det i Nature Medicine i et leserbrev til redaktøren.
–Det var veldig viktig for oss å gi lik tilgang til diagnoser for disse kreftpasienteneover hele landet, sier professor i medisin Kjetil Taskén. Han er instituttleder ved Institutt for kreftforskning ved OUS, Radiumhospitalet.(Foto: Trond Isaksen)
Svulster undersøkes for over 500 gener
En mer detaljert undersøkelse av kreftsvulsten er en del av tilbudet. Kreftsvulsten blir underlagt en avansert, molekylær kreftdiagnostikk.
Svulsten undersøkes detaljert for forandringer i mer enn 500 gener.
Hver uke blir så hver enkelt pasients muligheter diskutert i et nasjonalt, molekylært tverrfaglig team. Møtene blir holdt digitalt, med eksperter fra hele landet.
– Her diskuteres det hvilke pasienter som kan få nytte av målstyrt behandling på best mulig måte, ut fra hvilke mutasjoner svulstene har, sier professor i medisin Kjetil Taskén til forskning.no.
Han er instituttleder ved Institutt for kreftforskning ved OUS, Radiumhospitalet.
Undersøkelsen avgjør om pasientene kan bli med i studien IMPRESS-Norway eller andre aktuelle studier.
Det nasjonale nettverket for presisjonsdiagnostikk for kreft koordineres av Patologiavdelingen ved Klinikk for laboratoriemedisin ved OUS.
Målstyrt behandling
Pasientene får immunterapi eller annen målstyrt behandling ut fra svulstens molekylære profil.
Muligheten for å delta i IMPRESS-studien er uavhengig av kreftdiagnose. Kravet er at pasienten har progressiv kreft og har molekylære funn som passer til en av behandlingene studien undersøker.
Så langt er 16 medikamenter tatt i bruk i denne studien og ulike svulster behandles med ulike medisiner.
En av medisinene er immunterapi. De 15 andre medisinene er ulike former for målstyrt behandling som virker ved å hemme ulike biokjemiske prosesser i svulsten.
Annonse
Offentlig-privat samarbeid
IMPRESS-studien er et resultat av et betydelig offentlig-privat samarbeid.
Legemidlene i studien er finansiert av industripartnerne.
Prosjektet får støtte fra helseregionene, Nasjonalt program for kliniske studier og Kreftforeningen bidrar med støtte til relaterte forskningsprosjekter. Prosjektet er et samarbeid mellom alle sykehusene i Norge som behandler kreftpasienter.
Kilde: OUS)
Uavhengig av geografisk bosted
Tilbudet gjelder kreftpasienter over hele landet, og diagnostikken er en del av helsetjenesten. Sykehusene får utgiftene refundert.
– Vi har fått tildelt 200 millioner til å bygge opp diagnostikken og til IMPRESS-studien, og det var veldig viktig for oss å gi lik tilgang over hele landet, forteller Kjetil Taskén til forskning.no.
Norge er et av de første landene i verden som tilbyr slik diagnostikk på lik linje til alle pasienter med avansert kreftsykdom.
Gjelder de fleste kreftdiagnoser
Tilbudet gjelder de fleste kreftdiagnoser. Hovedkravet er at pasienten ikke lenger har nytte av standard behandling.
Tverrfaglig team
Prosjektet med å innføre presisjonsbehandling av kreft begynte i 2019.
Et tverrfaglig team av kreftspesialister, hudleger, gynekologiske kreftleger, patologer og kreftforskere ble satt sammen.
Målet var i første omgang å etablere lik geografisk tilgang til avanserte molekylære diagnoser. Dette ville gi et stort nok utvalg for større, kliniske studier på personrettet kreftbehandling.
Neste mål var å lage et system for presisjonsbehandling av kreft som standard behandling.
Alle de seks universitetssykehusene i Norge er med i samarbeidet.
I andre kvartal 2021 ble de første pasientene fra hele 17 sykehus som driver kreftbehandling med i den store nasjonale IMPRESS-studien. Pasientene får presisjons-kreftbehandling.
Studien er laget etter modell av en lignende nederlandsk studie. Danmark, Sverige og Finland starter nå lignende studier.
En del av satsingen er også det offentlige private samarbeidet CONNECT. Den er et samarbeid mellom 28 parter, hvorav 14 legemiddelfirmaer, to bioteknologibedrifter, ni offentlige etater og tre ikke-statlige organisasjoner.
Medisinene som brukes, er utprøvd på andre kreftdiagnoser.
– Ofte er det derfor pasienter med avansert sykdom med sjeldne kreftformer som vil få dette tilbudet, sier Taskén.
En Kinderegg-effekt
– Gjennom dette initiativet med presisjonsmedisin oppnår vi en «kinderegg-effekt » – tre ting på en gang, sier han.
Pasientene kan få tilgang til potensiell effektiv behandling, spesielt på sjeldne svulsttyper. Og de vet at alle steiner blir snudd i en svært krevende sykdomsfase.
Helsetjenesten får undersøkt effekt at ulike legemidler på nye indikasjoner og etablert nye metoder.
Annonse
Og industrien får utvidet indikasjonsområdet for sine medikamenter, sier Taskén.
Én av fire har fått behandling så langt
Så langt har nesten 300 pasienter blitt undersøkt molekylært i tverrfaglige møter. Men ikke alle kan hjelpes.
– Av disse har 25 prosent fått mulighet for målstyrt behandling, sier Taskén.
Disse 69 pasientene har fått behandling med medisiner som ikke tidligere er utprøvd.
– Av de første pasientene som har passert undersøkelse etter 16 uker på behandling, har 40 prosent hatt en god effekt av behandlingen, sier han.
I tillegg vil 10 til 15 prosent av pasientene få tilgang til andre medisiner. Prosjektet er pågående, så mange flere vil bli innrullert etter hvert.
Håper å få 23 medisiner med i løpet av juni
Prosjektet er et samarbeid mellom private og offentlige aktører.
Så langt er det fem legemiddelfirmaer som bidrar med gratis medisiner. Roche, Novartis, Eli Lilly, Incyte og AstraZeneca er med i studiene med medikamenter.
IMPRESS-Norway har også prosjekter med Roche og Illumina om bruk av blodprøver til kreftdiagnostikken, såkalte «væske » -biopsier.
Nye legemidler vurderes fortløpende, og innen utgangen av juni håper behandlerne å ha med 23 medisiner.
Annonse
Vil bruke kunstig intelligens
Presisjonsbehandlingen vil i fremtiden også omfatte en rekke nye former for diagnostiske metoder.
Det norske initiativet har som mål å bruke digital patologi, screening av hvor godt medisinene virker rett på kreftceller og farmakogenomikk.
På sikt skal de også ta i bruk kunstig intelligens – AI – til å undersøke kreftsvulster for å forutsi effekten av medisiner.
Og til å ta i bruk presisjonsmedisin tidligere i behandlingsprosessen.
Presisjons-medisin
Egenskapene til disse nye presisjons-medisinene styrker forskning og innovasjon og gir ny kunnskap som kan brukes også i andre land.
Gjennom bruk av biobanker og datasett kan disse studiene utfylle nasjonale registre og sikre data om hvor effektive medisinene er.
Disse medisinene er dyre. Ved å kartlegge hvor effektive de er, vil oversikten etablere et rammeverk for fremtidige prosedyrer for diagnoser.
– Vår erfaring kan tjene som en modell for lignende satsninger i andre land, mener Åslaug Helland.
En nøkkel-lærdom er at det er viktig å dele og være inkluderende i alle ledd.
Vi har også vist at det er behov for tett samarbeid mellom klinikere, de som stiller diagnosen og forskere i kliniske studier, sier han.
