Det har lenge vært kjent at ikke bare røyking, men også passiv røyking gir økt risiko for lungekreft og hjerteinfarkt.

Nå har forskere ved UiT - Norges arktiske universitet funnet belegg for at jenter som ble utsatt for passiv røyking, har økt risiko for å utvikle brystkreft flere tiår senere.

Ifølge en av forskerne er dette første gang noen har klart å avdekke en klar, økt risiko for brystkreft hos kvinner som ble utsatt for passiv røyking i barndommen.

Brystvevet er sårbart for påvirkning

Luften du puster inn under passiv røyking, inneholder de samme skadelige stoffene som røykere inhalerer.

– Vi vet dessuten at brystvevet er veldig utsatt for påvirkning av kreftfremkallende stoffer før og under utvikling i puberteten, sier professor Inger Torhild Gram ved UiT Norges arktiske universitet, til forskning.no.

Hun er en av forskerne bak studien.

For å undersøke om passiv røyking ga flere tilfeller av brystkreft, har forskerne fulgt nesten 46.000 kvinner i over to tiår.

Kvinner som aldri hadde røyket

De tok utgangspunkt i norske kvinner som oppga at de aldri selv hadde røyket, som del av besvarelsene i Kvinner og kreft-studien.

– Vi spurte dem om de hadde vært utsatt for passiv røyking fra foreldrene i barndommen. Så delte vi dem inn i to grupper avhengig av om svaret var ja eller nei, forklarer Gram.

Forskerne fulgte så med på kvinnenes helse fra 1991 til 2018, ved hjelp av Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret.

I alt ble 2185 av kvinnene diagnostisert med brystkreft i løpet av denne tiden.

Ett av 14 brystkreft-tilfeller knyttet til passiv røyking

Forskerne fant en klar overhyppighet av brystkreft blant kvinnene som hadde vært utsatt for passiv røyking som barn.

– Vårt hovedfunn viser at ett av 14 tilfeller av brystkreft blant alle kvinnene i studien kunne knyttes til passiv røyking i barndommen, sier Gram.

Dette tilsvarer 7 prosent av disse krefttilfellene. Det utgjør mange i antall, siden brystkreft i dag er en av de vanligste kreftsykdommene.

Ett av ti brystkreft-tilfeller hos dem som var utsatt for passiv røyking, kunne vært unngått om de ikke var blitt eksponert for passiv røyking i barndommen.

– Vi mener derfor dette funnet er enda en viktig grunn til å beskytte barn og unge jenter mot tobakksrøyk, sier Gram.

Fikk brystkreft 61 år gamle

Kvinnene ble fulgt opp i gjennomsnitt i 20 år, og noen av dem ble fulgt opptil 27 år.

Forskerne har ventet helt til nå for å få nok nye tilfeller av brystkreft, slik at funnene kunne bli sikrest mulig.

De aller fleste kvinnene som fikk brystkreft, var mellom 45 og 79 år da de fikk diagnosen.

De som hadde vært utsatt for passive røyking fra foreldrene, var i gjennomsnitt litt over 61 år da de fikk diagnosen.

Følsomt for kreftfremkallende stoffer

– Så vidt vi vet, er studien vår den aller første i verden som har kunnet beregne hvor mange brystkrefttilfeller som kunne vært unngått, om foreldrene ikke hadde utsatt dem for passiv røyking, sier Gram.

Hvordan kan sigarettrøyk i luften så langt tilbake i tid forårsake brystkreft?

– Brystvevet er veldig følsomt for å bli utsatt for kreftfremkallende stoffer før kvinnen har fått sitt første barn, forklarer professoren.

Akkurat når eksponeringen er mest farlig, vet vi ikke, sier hun.

En god nyhet

Professor Inger Torhild Gram mener funnet kan tolkes på en positiv måte.

– Det er fordi vi her i Norge nå er flinke til å beskytte barn mot passiv røyking. Derfor vil vi unngå mange tilfeller av brystkreft i fremtiden, forklarer hun.

På verdensbasis er under 10 prosent av kvinnene dagligrøykere. Men det er fortsatt en høy andel jenter og gutter som utsettes for passiv røyking i visse land, særlig gjennom fedrenes røyking.

Gram mener funnene støtter betydningen av Verdens helseorganisasjons (WHO) rammekonvensjon om tobakkskontroll, artikkel 8. Den handler om beskyttelse mot eksponering for tobakksrøyk.

Men rammekonvensjonen er ikke fullt ut implementert i Norge. Gram mener det kan skyldes at den anbefaler at det ikke skal være lovlig å røyke i bilen hvis det er barn i den.

Dette er ikke vedtatt i Norge.

Helsedepartementet: Vurderer endringer i loven

– Tobakkskonvensjonen artikkel 8 inneholder en generell forpliktelse til å innføre reguleringer som beskytter befolkningen mot passiv røyking. Det er ingen direkte forpliktelse til å forby røyking i private biler hvor barn er passasjerer, opplyser statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet til forskning.no.

Før sommeren sendte departementet en rekke forslag til endringer i tobakksskadeloven på høring, opplyser hun videre.

Et av disse er et forbud mot røyking i private biler hvor barn er passasjer. Høringsfristen utløp 22. september, og departementet vil deretter gjennomgå innspillene som har kommet inn og vurdere videre fremdrift, ifølge Bjerke.

Referanse:

I. T. Gram mf: Never-smokers and the fraction of breast cancer attributable to second-hand smoke from parents during childhood: the Norwegian Women and Cancer Study 1991-2018. Sammendrag. International Journal of Epidemiology, 1. august 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Hvorfor selges det så mye nikotin­legemidler når de hjelper så få med å slutte å røyke?