Trening ser ut til å ha effekt på kreft, uansett om du traver rundt i fjellet, løfter vekter eller vasker gulv, melder amerikansk forsker. (Foto: Andrey Yurlov / Shutterstock / NTB scanpix)
Trening ser ut til å ha effekt på kreft, uansett om du traver rundt i fjellet, løfter vekter eller vasker gulv, melder amerikansk forsker. (Foto: Andrey Yurlov / Shutterstock / NTB scanpix)

Trening kan både forebygge og bremse flere kreftformer, ifølge amerikanske forskere

Forskerne kommer med konkret anslag for hvor mye trening senker risikoen for kreft i for eksempel bryst og tykktarm. Trening bør kunne doseres som medisiner, er målet. Danske forskere er tilbakeholdne.

Publisert

Forestill deg at du kan unngå brystkreft ved å svømme et par ganger i uken. Eller redusere risikoen for å få et tilbakefall av tarmkreft fordi du løfter vekter 3 ganger 10 minutter hver dag.

Slike anbefalinger kan bli resultatet av et arbeid amerikanske forskere presenterer i detalj til høsten. Det innebærer detaljerte forslag for hva slags trening som beskytter best mot ulike kreftformer.

Etter hvert er det nemlig drevet så mye forskning på sammenhengen mellom trening og kreft at det er på tide å bli mer konkret og få leger til å ta trening på alvor i behandling og forebygging.

Det var budskapet fra professor Kathryn H. Schmitz på en konferanse i Praha.

– Jeg vil gjerne framheve kreft i bryst, tykktarm og prostata. Her ser det ut til at trening reduserer dødeligheten med 30 prosent eller mer etter en diagnose. Vi snakker ikke om bare 1–2 studier; og det kommer stadig mer evidens, sa Schmitz, som er professor i folkehelsevitenskap ved det amerikanske universitetet Penn State, på konferansen ECSS i Praha.

Fungerer særlig mot sju kreftformer

Schmitz har utgitt over 200 vitenskapelige artikler om blant annet trening og kreft. Hun står i spissen for en arbeidsgruppe under American College of Sports Medicine (ACSM) som kommer med sine anbefalinger til høsten.

Schmitz la fram spesifikke tall på konferansen, men ba om at de ikke blir publisert før de har vært gjennom fagfellevurdering i et tidsskrift.

Hun nevnte særlig sju kreftformer hun mener trening beskytter mot:

  • Bryst
  • Tykktarm
  • Spiserør
  • Blære
  • Nyre
  • Mage
  • Livmor

Trening kan være mange ulike aktiviteter. Det kan være idrett eller aktiviteter på fritiden, det kan være spaserturer, å sykle jobben eller gjøre rent i huset.

Motsatt effekt på én type kreft

Ifølge Kathryn H. Schmitz er føflekkreft et unntak fra regelen.

Her er det faktisk flere tilfeller blant folk som trener. En teori er at mosjonister er mer utendørs og derfor blir rammet flere skadelige solstråler.

Ifølge Schmitz ser «vanlig husarbeid» for eksempel ut til å forebygge kreft i bryst, tykktarm og livmor.

Vil dosere trening som medisin

Planen er å komme med konkrete anbefalinger for hvordan trening forebygger følgene av kreftbehandling. Det kan for eksempel være angst eller tretthet etter strålebehandling eller cellegift.

– Trening motvirker angst, depresjon og tretthet, men vi leter etter den laveste mulige dosen, for kreftpasienter kan ha problemer med å bevege seg. Vi vil gjerne kunne dosere trening akkurat som medisiner, erklærte Schmitz på konferansen.

Du kan se hele sesjonen med professorens innlegg – presentert av den danske professoren Bente Klarlund Pedersen fra TrygFondens Center for Aktiv Sundhed – i denne videoen på YouTube:

Schmitz nevner to mulige fallgruver:

  1. For det første er det stor forskjell på å få folk til å trene i et vitenskapelig forsøk og få det til i virkeligheten. Danske Kræftens Bekæmpelse melder at opp mot en tredjedel av alle dansker ikke driver noen form for trening.
  2. For det andre: De fleste vitenskapelige forsøkene er gjennomført på pasienter med brystkreft. Spørsmålet er om disse erfaringene kan overføres til andre kreftformer?

Kræftens Bekæmpelse: Usikker effekt

Gitte Laub Hansen fra Kræftens Bekæmpelse i Danmark påpeker noen problemer med bruk av trening i behandlingen.

I disse studiene er det ofte vanskelig å vite hvor mye folk faktisk har trent. Studiene bygger som regel på egenrapportering, og de fleste har en tendens til å overdrive.

Et annet problem er faktorer som røyking, kosthold og overvekt er mye viktigere. Beregninger fra Kræftens Bekæmpelse viser at anbefalingene for fysisk aktivitet i seg selv bare vil føre til 1 prosent færre krefttilfeller.

– Det kunne selvfølgelig være med på å begrense overvekt, som er en av de viktigste risikofaktorene. Så det er store muligheter, men også stor usikkerhet, mener Hansen, som er prosjektsjef for fysisk aktivitet og kosthold i Kræftens Bekæmpelse.

Organisasjonen anslår at 100 dansker får kreft hvert år fordi de beveger seg for lite.

Dansk forsker: Vi er langt fra målet

Jesper Frank Christensen forsker også på forholdet mellom trening og kreft.

Han er en del av Kreftgruppen ved danske Center for Aktiv Sundhed, som tidligere har funnet ut at kreftsvulster i mus vokser langsommere hvis musene beveger seg. Den forskningen kan du lese om i en tidligere artikkel på videnskab.dk.

Christensen har ledet en rekke forsøk for å teste om effekten kan overføres til mennesker.

Han er forsiktig med sine anbefalinger.

Kunnskapen bygger nemlig mest på studier av dyr og på registerstudier. Det er vanskelig å finne sikre sammenhenger og årsaker, påpeker Christensen.

– Sundhedsstyrelsen anbefaler fysisk aktivitet til kreftpasienter, men det er mange spørsmål vi rett og slett ikke har svarene på, sier han.

Trening som medisiner krever sterke beviser

I Danmark blir pasienter allerede nå tilbudt å trene hvis de ønsker det selv.

Problemet er at vi ikke vet hvor godt det virker. Vi vet heller ikke hvordan vi får folk til å trene, sier Jesper Frank Christensen.

– Hvis vi skal fortelle en person at han bør trene, trenger vi sterke beviser. Ellers utsetter vi pasienter for et urimelig press. Det er rett og slett uetisk, mener Christensen.

Usikker evidens kan åpne for kritikk

Ifølge Christensen er mange av studiene på feltet av dårlig kvalitet.

Mange har få deltakere, og beskrivelsen av forsøket er ofte mangelfull.

Samtidig er det risiko for at pasientene bevisst eller ubevisst har gitt fargede tilbakemeldinger eller at de bare har opplevd en placeboeffekt av treningen.

– Jeg er ganske sikker på at artiklene fra ACSM kommer til å være overveldende og positive. Men jeg tror andre forskere har mange kritiske spørsmål, mener Christensen.

– For få pasienter trener nok

Spørsmålet er så hvor mye evidens vi trenger før vi kan anbefale folk å trene?

Både Kathryn H. Schmitz og hennes tyske samarbeidspartner Joachim Wiskemann mener det bare er å komme i gang, selv om alt ikke er hugget i stein.

På konferansen i Praha sa hun at trening kan være bra for alle, uansett utgangspunkt.

Wiskemann står selv i spissen for et treningsprogram for kreftpasienter.

– Vi bør skrive ut trening. I dag får under 25 prosent av kreftpasientene den treningen de burde få. Det finnes programmer rundt om i verden, men vi trenger flere, slik at vi kan få mer kunnskap om hvordan trening fungerer utenfor vitenskapelige forsøk.

– Derfor vil jeg oppfordre folk om å samle seg i grupper og komme i gang, sa Wiskemann, som også er tilknyttet Penn State.

Du kan se en video av en 77 år gammel kreftpasient som trener på ECSS-konferansen i YouTube-videoen høyere oppe i artikkelen eller på YouTube. Omtalen starter etter om lag 43 minutter.
Du kan se en video av en 77 år gammel kreftpasient som trener på ECSS-konferansen i YouTube-videoen høyere oppe i artikkelen eller på YouTube. Omtalen starter etter om lag 43 minutter.

Er det risiko ved å trene?

Ifølge Joachim Wiskemann er den største risikoen ved trening at pasientene blir skadet, for eksempel hvis de faller ned av tredemøllen.

Men igjen er Jesper Frank Christensen litt uenig. Han henviser til et norsk forsøk med intens trening som ble stanset fordi en uventet høy andel av pasienter med testikkelkreft ble rammet av blant annet blodpropp.

– I treningsforsøk med kreftpasienter registrerer man sjelden alvorlige hendelser med mindre det skjer spesifikt under trening. Så vi vet ikke om det kan være økt risiko i dagene etter trening der de har presset seg selv hardt. Derfor trenger vi kontrollerte studier der vi sikrer at slike ting ikke skjer, påpeker Christensen.

Svensk forsker: Nytt forsøk kan gi svar

Professor Karin Nordin forsker på blant annet rehabilitering for kreftpasienter. Hun undersøker nå effekten av trening i samarbeid med blant annet forskere ved Rigshospitalet i Danmark.

De vil snart presentere resultatene av en stor randomisert intervensjonsundersøkelse med 600 pasienter som har trent i 6 måneder.

– Studien vil kunne besvare flere av disse spørsmålene, skriver Nordin i en e-post.

– Trening må være individuell

Nordin legger til at hun på flere punkter er enig med Christensen, men hun er ikke like skeptisk til å bruke trening i kreftbehandling.

Hun påpeker at all behandling må tilpasses den enkelte pasienten.

– Trening må individualiseres, skriver Nordin, som er professor i blant annet folkehelse ved Uppsala universitet i Sverige og ved Universitetet i Agder.

Hvert år får 18,1 millioner mennesker en kreftdiagnose. 9,6 millioner mennesker dør av sykdommen.

Referanser:

Kreft, bevægelse og motion (Kræftens Bekæmpelse)

L. Thorsen mfl: «Thromboembolic events after high-intensity training during cisplatin-based chemotherapy for testicular cancer.» Journal of Clinical Oncology (2017). DOI: DOI: 10.1200/JCO. 2017.35.15_ suppl. 4551 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.