Gurkemeie er en urt i ingefærfamilien. Et virkestoff i urten har krefthemmende egenskaper på cellekulturer og på mus, men forskere har ikke lykkes med å finne medisinske bruksområder for stoffet i mennesker. (Foto: tarapong srichaiyos / Shutterstock / NTB scanpix).
Gurkemeie er en urt i ingefærfamilien. Et virkestoff i urten har krefthemmende egenskaper på cellekulturer og på mus, men forskere har ikke lykkes med å finne medisinske bruksområder for stoffet i mennesker. (Foto: tarapong srichaiyos / Shutterstock / NTB scanpix).

Kunstig gurkemeie-stoff hemmet kreft i mus

Curcumin i gurkemeie er svært effektivt mot kreft på laboratoriet, men det har vist seg vanskelig å bruke stoffet i medisinsk behandling. I en ny studie hevder forskere å ha kommet et skritt videre.

Publisert

Gurkemeie er et populært krydder som har vært brukt som naturmedisin opp igjennom historien. Forskere har lenge visst at curcumin, pigmentet som skaper gulfargen i gurkemeie, har egenskaper som kan hemme kreft og dempe betennelse. Men dette er i laboratorieforsøk.

Kliniske studier på mennesker har stort sett vært mislykkede. Problemet med curcumin er det som kalles begrenset biotilgjengelighet, ifølge denne artikkelen fra UiT - Norges arktiske universitet. Kroppen tar opp så lite curcumin at det nesten ikke er målbart, heller ikke i høye doser.

I en oppsummeringsstudie fra 2017, gikk amerikanske forskere gjennom 10 000 studer av curcumin.

- Dessverre ser det ikke ut til at noen form for curcumin har egenskapene som skal til for å bli en medisin, konkluderte forskerne.

Men enkelte gir ikke opp. I en ny studie har japanske forskere undersøkt effekten av et stoff som kjemisk ligner curcumin, de kaller det pentagamavumon-1 (PGV-1).

Hemmet kreft i å utvikle seg

Forskerteamet sammenlignet curcumin med PGV-1 og fant at begge dreper kreftceller i cellekulturer, men at PGV-1 var mer effektivt i lavere doser. De testet stoffene på flere typer kreftceller som celler fra livmorhalskreft, brystkreft, leukemi og buskpyttkjertelkreft.

De transplanterte kreftceller fra mennesker i mus, og «behandlet» musene med et kontrollstoff uten noe virkning, curcumin og PGV-1. Etter 18 dager ble musene ofret, og svulster veid og målt. Musene som fikk kontrollstoffet utviklet store svulster, musene som hadde fått curcumin fikk få og små svulster, mens det nærmest ikke utviklet seg svulster i musene som fikk PGV-1.

Stoffet gjorde liten skade på andre celler og hadde dermed få bivirkninger.

- Tatt i betraktning den høye medikamenteffektiviteten og den lave mengden bivirkninger hos dyr, foreslår vi at PGV-1 farmasøytisk utvikles som et oralt administrert legemiddel mot kreft, sier Jun-ya Kato, professor ved japanske Nara Institute of Science and Technology (NAIST), i en pressemelding fra universitetet.

Han tror funnene representerer et gjennombrudd.

Norsk forsker skeptisk

Harald Alfred Stenmark er kreftforsker og cellebiolog. Han skriver på e-post til forskning.no at det er mange forbindelser som har vist seg å ha effekt på kreftceller i kultur eller transplantert på mus, men bare en liten brøkdel av disse har vist seg å ha effekt i kliniske studier på mennesker.

- Funnene med PGV-1 er lovende, men det må gjøres kliniske studier før man kan avgjøre om dette kan utvikles til et legemiddel, sier Stenmark som blant annet leder Senter for kreftcelle-reprogrammering ved Universitetet i Oslo.

Det ser ut til at stoffet virker slik at frie radikaler tillates å gjøre skade på kreftcellene, slik at de dør.

- Mekanismen er uklar, men forfatterne spekulerer på om stoffet har en slags «anti-antioksidant»-effekt, som øker nivået av giftige okygenforbindelser i celler. Siden kreftceller ofte har forhøyede nivåer av slike forbindelser i utgangspunktet, kan de være ekstra følsomme for slike økninger, forklarer Stenmark.

Gurkemeie som medisin?

Forskere har lett lenge uten å finne medisinske anvendelser for gurkemeie eller dets virkestoffer.

- Den hemmende effekten av curcumin på kreftceller i cellekultur har man visst om siden 80-tallet, uten at dette har resultert i godkjente legemidler mot kreft, sier Stenmark.

På spørsmål om gurkemeie kan ha noen helseeffekt svarer han:

- Det har folk lurt på i mer enn 30 år uten at det har resultert i så mye. Det sier vel sitt.

Det gjenstår altså også å se om et lignende stoff som PGV-1 kan ha effekt på mennesker.

Referanse:

Beni Lestari m.fl: «Pentagamavunon-1 (PGV-1) inhibits ROS metabolic enzymes and suppresses tumor cell growth by inducing M phase (prometaphase) arrest and cell senescence», Scientific Reports, 16. oktober 2019.