Menn som har fått kjemoterapi mot testikkelkreft, har økt risiko for å utvikle metabolsk syndrom, som kan gi hjertesykdom og diabetes 2.(Foto: Shutterstock)
Derfor kan testikkelkreft gi vektproblemer
Forskere ved Kreftregisteret har gransket hvorfor mange menn som overlever testikkelkreft, senere får vektproblemer og høyt blodtrykk. De fant i større grad miljømessige endringer i genene enn hos andre menn.
Over ni av ti som får testikkelkreft, overlever. Men behandlingen kan ha sin pris. Menn som har blitt behandlet for testikkelkreft, får økt risiko for å utvikle såkalt metabolsk syndrom senere i livet.
- Disse overleverne er mer utsatt for å legge på seg, særlig rundt livet. De får oftere høyt blodtrykk, høye insulinverdier og ugunstige kolesterolverdier, sier forsker Trine Rounge ved Kreftregisteret.
Denne tilstanden kan igjen føre til diabetes, hjertesykdom, hjerneslag eller trange pulsårer i bena.
Men hvorfor dette skjer, har vært ukjent. Nå har forskere ved Kreftregisteret kartlagt mer av årsakene.
Undersøkte menn etter behandling
Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant unge menn. De fleste er i 20-30-årsalderen når de rammes.
Om studien
I alt deltok 279 menn som hadde blitt behandlet for testikkelkreft 16 år tidligere. Av disse var 176 tidligere pasienter behandlet med kjemoterapien cisplatin, og 103 var ikke det.
Forskerne fant at det var skjedd betydelige endringer i den epigenetiske reguleringen av 13 gener i den gruppen som var blitt behandlet med kjemoterapi.
Genene som ble identifisert som sentral i nettverksanalysen, er er involvert i utskillelsen av insulin.
Nå har forskere ved Kreftregisteret undersøkt en gruppe menn 16 år etter at de ble behandlet for testikkelkreft. Studien ble gjort sammen med nasjonale samarbeidspartnere.
De tok blodprøver av dem og isolerte DNA for å se om den genuttrykket hadde forandret seg. Resultatene viser at disse mennene hadde flere uregelmessigheter i sitt DNA enn andre menn.
- De er mer utsatt for epigenetiske forandringer. Områdene som var særlig utsatt for endringer, var nettopp i de samme områdene av DNA-et som er relatert til utvikling av metabolsk syndrom, forklarer Rounge, som var med på studien.
Menn i 30-årene har størst risiko for testikkelkreft. Grafen viser aldersfordeling for testikkelkreft i perioden 2014-2018, i antall tilfeller per 100.000 menn.(Kilde: Kreftregisterets statistikkbank)
Gener kan slås av eller på
Epigenetikk er kunnskapen om hvordan gener gjennom ulik påvirkning kan aktiveres eller deaktiveres, selv om DNA-sekvensen i seg selv ikke endrer seg.
Det betyr at vi har flere sett med gener som styrer ulike prosesser i kroppen. Hva som gjør at noen gener slås på, mens andre slås av, er fortsatt et ungt og uutforsket felt.
Figuren viser utvikling i forekomst pr 100 000 innbyggere (mørk blå) og fem års relativ overlevelse blant menn med testikkelkreft (grønn).(Kilde: Cancer in Norway 2018)
Endringer i reguleringen av genuttrykket kan skyldes miljømessig påvirkning som slår visse gener på eller av.
- Dette betyr at vi kan ha funnet en mulig sammenheng som forklarer noe av årsaken til at testikkelkreftoverlevere er mer utsatt for metabolsk syndrom, sier Marcin Wojewodzic. Han er systembiolog og postdoktor-forsker ved Kreftregisteret, og var også med på studien.
Høy overlevelse
Årlig påvises det om lag 300 nye tilfeller av testikkelkreft blant menn i Norge. I forhold til befolkningen rammes ca 11 menn per 100 000 menn årlig. Årsakene er stort sett ukjent, men arvelige faktorer og forhold under svangerskapet har betydning.
Heldigvis er prognosen veldig god. Overlevelsen ligger på nesten 99 prosent.
En viktig grunn til det, er at de som har spredning, har meget god effekt av kjemoterapien cisplatin.
Annonse
- Etter at den kom på markedet for 40 år siden, har utsiktene for disse pasientene blitt stadig bedre, forteller Wojewodzic.
Kan være bivirkning av cellegift
Men kreftbehandling kan komme med en pris, og etter hvert blir det stadig tydeligere at mange også opplever ettervirkninger av behandlingen.
- Dette er en liten brikke til puslespillet av testikkelkreft, sier Marcin Wojewodzic.(Foto: Kreftregisteret)
I det siste har det blitt forsket mer på omfang og årsaker til seneffekter av kreftbehandling.
- Denne studien er en liten brikke til puslespillet når det gjelder testikkelkreft, sier Wojewodzic.
De epigenetiske endringene kan ha sammenheng med utviklingen av metabolsk syndrom. Han understreker likevel at de ikke kan si at de har funnet noen direkte årsakssammenheng.
Bivirkninger av kreftmedisiner
Det meldes lite av mindre alvorlige bivirkninger slik som for eksempel metabolsk syndrom hos kreftpasienter, opplyser Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, til forskning.no.
- Dessverre er de bivirknings-meldingene vi får på kreftlegemidler vanskelige å analysere fordi de ofte oppstår hos svært syke mennesker. Da er det vanskelig å avgjøre om det skyldes sykdommen eller behandlingen, sier han.
Legemiddelverket mottok 5623 meldinger om bivirkninger av legemidler i 2018.
175 av meldingene var om dødsfall, som utgjør 3 prosent. Kreftlegemidler og legemidler som påvirker immunsystemet mistenkes som årsak til 27 prosent av dødsfallene.
Kan forebygges
Annonse
Det nye forskningsprosjektet er støttet av Kreftforeningen.
- Det er selvfølgelig uheldig at kreftsykdom og behandling for kreft kan øke risikoen for langtidseffekter senere i livet. Men akkurat disse sen-effektene kan forebygges i stor grad, sier Tom Grotmol, prosjektleder og forsker ved Kreftregisteret.
Forstyrrelser som metabolsk syndrom kan nemlig forebygges.
- God livsstil er ekstra viktig for de som tidligere har hatt testikkelkreft. Pasientene bør derfor kanskje belage seg på å være ekstra disiplinerte.
Fysisk aktivitet, sunt kosthold og riktig kroppsvekt forebygger utvikling av metabolsk syndrom.
- De bør kort sagt spise sunt og i passe mengder, sier Wojewodzic.
