Beinmargskreft anses for å være en kronisk sykdom, selv om flere nye behandlingsmuligheter har økt overlevelsen de siste årene.

Over 400 nordmenn rammes hvert år. Menn er mer utsatt. Omtrent 2000 pasienter lever med kreftformen i Norge i dag.

Risikoen øker med alderen for å få myelomatose, som den kalles på fagspråket. I gjennomsnitt er de som rammes 70 år når de får diagnosen.

I snitt er overlevelsen 50 prosent fem år etter diagnose.

Livsforlengende behandling

- Behandlingene går ut på å redusere risikoen for tilbakefall og dermed forlenge livet til pasientene, sier Fredrik Schjesvold til forskning.no.

Han er leder for Oslo myelomatosesenter ved Oslo universitetssykehus, og er en av forskerne bak den nye studien.

Beinmargstransplantasjon er en mulig behandling, men også da har pasientene høy risiko for tilbakefall.

- Det finnes noen få pasienter som ikke får tilbakefall, men det er sjelden.

Ny, lovende kur

Denne uken la de norske forskerne frem resultater fra bruken av et nytt legemiddel på den store kreftkonferansen ASCO (American Society of Clinical Oncology) i Chicago. Studien er altså ikke fagfullevurdert ennå.

Forskerne testet ut den nye behandlingen på 300 deltakere fra Norge, andre land i Europa og USA, i samarbeid med utenlandske kolleger.

- Deltakerne som fikk isatuximab levde fem måneder lengre uten tilbakefall enn de andre, sier Schjesvold.

Pasientene som fikk isatuximab i kombinasjon med to andre etablerte legemidler, levde 11,5 måneder før de fikk tilbakefall. Kontrollgruppen levde til sammenligning i 6,5 måneder før tilbakefall. De fikk bare de to andre midlene pomalidomide og deksamentason.

Overlevelsen er målt etter median, det vil si hvor lenge den pasienten i hver gruppe levde, som befant seg i midten av skalaen.

Nesten halvert risiko for tilbakeslag

Deltakerne hadde hatt minst to tidligere behandlinger mot beinmargskreft.

Isatuximab i kombinasjon med de to andre legemidlene reduserte risikoen for tilbakefall eller død med 40 prosent, sammenlignet med de som fikk bare pomalidomide og deksametason.

Fordel av behandlingen var konsekvent uansett undergrupper, inkludert pasienter som var eldre enn 75 år og pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Dette er den første studien som viser gevinst av såkalte triplett-kombinasjoner, altså tre ulike legemidler, også hos pasienter med flere tilbakefall.

Og det er den første studien som viser gevinst av isatuximab.

- Vi observerte økt overlevelse, men det er nødvendig med lengre oppfølging for å slå fast om dette holder seg over tid, sier Schjesvold.

Mer bivirkninger

Det var flere av dem som fikk trippel-behandling som fikk bivirkninger. Hele 86,8 prosent mot 70,5 prosent i gruppen som fikk to legemidler.

Dette er alt fra feber til infeksjoner.

- Man må nesten regne med at jo flere medisiner man får, jo mer øker risikoen for bivirkninger av ulike typer og grader, sier Schjesvold.

Lang tid før den kan tas i bruk i Norge

- Når kan den tas i bruk?

- Det er nok en lang vei å gå før denne kan brukes i Norge, men jeg tipper andre land kan ta den i bruk i starten av neste år, sier Schjesvold.

Det har å gjøre med at prosessen med Beslutningsforum tar så mye tid. Det tar minst 12 måneder ekstra før det godkjennes i Norge på grunn av prosesstiden. Oftest mer.

Hvis svaret så blir nei, skyldes det at Beslutningsforum har tolket pris i forhold til effekt å gjøre.

Snittalder var 67 år

Alderen på deltakerne varierte fra 36 år til 86 år, og var i snitt 67 år.

Deltakerne hadde hatt sykdommen i alt fra et halvt år til 20 år. I gjennomsnitt hadde de hatt diagnosen i fire år.

Isatuximab er et antistoff som er rettet mot en bestemt reseptor på myelomcellene (kreftcellene), som aktiverer forskjellige mekanismer som fører til celledød i kreftsvulsten.

Isatuximab er ikke utredet med tanke på effekt og sikkerhet av den Europeiske legemiddelmyndigheten.

Du kan lese mer om beinmargskreft her på Kreftlex.no.