Svenske Florentin Späth ville gå tilbake i tid for å undersøke om noe hadde skjedd i kroppen til kreftpasienter lenge før de fikk diagnosen. Og han fant forskjeller mellom friske og de som senere ble kreftrammet.

Konsentrasjoner av visse proteiner hadde en tydelig sammenheng med fremtidig utvikling av kreftsykdom.

Han fant ut dette ved å sammenligne blodet fra individer som var blitt rammet av kreft, med blodet til personer som hadde holdt seg friske.

— Disse funnene øker sjansen for å kunne forstå hvordan disse svulstene oppstår, sier Florentin Späth, som er doktorand ved Umeå Universitet.

Har brukt blod fra norske pasienter

Forskerne analyserte nedfryste blodprøver som personene hadde avlagt mange år tidligere.

Forskeren fant ut at nivåene av visse stoffer i blodet på et tidlig tidspunkt var annerledes hos de som etter hvert fikk kreft, enn hos friske. Dette gjaldt for både hjernekreft, lymfekreft og beinmargskreft.

Disse stoffene ser dermed ut til å ha sammenheng med utvikling av disse kreftformene.

Studiene bygger på blodprøver fra tre ulike biobanker, deriblant Janus-banken i Norge.

—Vi har samarbeidet med Späth og medarbeiderne om denne spennende forskningen i årevis. Janusbanken er unik i verdenssammenheng på grunn av den lange oppfølgingstiden og det store antall krefttilfeller. I tillegg er det en styrke at prøvene er innsamlet forut for en kreftdiagnose, sier forsker Hilde Langseth til forskning.no.

Hun leder Janus serumbank ved Kreftregisteret.

I tillegg har forskerne brukt biobanken NSDHS i Västerbotten og EPIC i Europa.

Hjernekreft - høye nivåer for cellevekst

En av studiene viste at risikoen for å utvikle hjernekreft har sammenheng med en lett forhøyning av to proteiner i blodet allerede 15 år før kreftdiagnosen. Dette gjaldt glioblastom, som er den vanligste og mest aggressive formen for hjernesvulst.

Her analyserte forskerne blodprøver fra 593 personer som hadde fått kreftdiagnosen. Disse sammenlignet de med blod fra 590 friske personer.

Proteinene hører til i gruppen av såkalte tyrosinkinaser. De er involvert i cellenes signalsystem for vekst og dermed i utvikling av svulster.

I denne studien var også de to norske forskerne Hilde Langseth og Tom Borge Johannesen med. På Kreftlex kan du lese mer om hjernekreft.

Lymfekreft - mer immunmarkører

I en annen studie fant forskerne en sammenheng mellom proteiner og risikoen for å få lymfekreft. De med kreft, hadde forhøyede nivåer av fire proteiner i blodprøver som var innsamlet 15-25 år før diagnosen ble stilt.

Forskerne gjorde to studier på lymfekreft. Til sammen ble 388 kreftpasienter sammenlignet med like mange kontrollpersoner.

Disse proteinene er markører for immunapparatet, det vil si proteiner som er involvert i aktiveringen av immunsystemet og ulike betennelsestilstander.

Mengden proteiner steg over tid, spesielt hos de pasientene som fikk kronisk lymfekreft.

Benmargskreft — lave immunmarkører

Det var ikke bare økte nivåer av visse stoffer i blodet som kunne gi en pekepinn om utvikling av kreft.

Blant dem som hadde fått benmargskreft, fant forskerne i stedet lave konsentrasjoner av fem andre immunmarkører.

Nivåene av disse markørene hadde sunket over tid i gruppen som utviklet benmargskreft, sammenlignet med hos kontrollgruppen.

På Kreftlex kan du lese mer om benmargskreft.

Noen holdt seg friske likevel

Men det var ikke slik at alle som hadde forhøyede nivåer av markører eller reduserte nivåer, utviklet kreft.

Noen av de som holdt seg friske, hadde altså tidligere hatt unormale nivåer av disse biomarkørene, uten å utvikle kreft.

Hvorfor det er slik at faresignalene går over og at noen ikke utvikler kreft, vet ikke forskerne.

- Kan funnene innebære at det blir mulig å screene befolkningen, eventuelt at privatpersoner som ønsker det kan betale blodprøver for å undersøke om de har kreftrisiko om noen år?

- Nei, ikke med disse analysene, sier Späth.

Nivåer over tid

Tidligere studier har ikke fanget opp forandringer i biomarkører ettersom de bare har vært basert på én blodprøve pr deltaker. Dermed har man ikke kunnet se hvordan nivåene av biomarkører har endret seg over tid.

- Vi kan nå se at det kan være et poeng å ta flere prøver over tid før diagnose for å gå videre med forskning på hvilke biomarkører som kan forutsi utvikling av kreft, sier Florentin Späth.

Janus har blod fra 300 000 nordmenn

Prøvene fra Janus serumbank i Norge kommer fra 318 628 blodgivere i Oslo og omegn og personer som har deltatt i helseundersøkelser i Norge.

Hjernekreftstudien er et godt eksempel på noe av styrken med Janusbanken, nemlig at prøvene er innsamlet fra friske personer som utvikler kreft senere i livet.

— Siden vi har mulighet til å koble biobanken mot et komplett nasjonalt Kreftregister med detaljert informasjon om kreftdiagnoser, kan vi velge ut de prøvene som er tatt i et visst tidsrom før diagnose, sier Langseth.

Prøvene er samlet inn i perioden 1972-2004 og er lagret ved minus 25 grader Celsius. Innsamlingen til Janusbanken er nå avsluttet.

En av fire fikk kreft

Banken er unik i verdenssammenheng når det gjelder størrelse og antall krefttilfeller. Frem til desember i 2016 er det registrert 84 043 krefttilfeller blant giverne i Janusbanken, viser årlige koblinger til Kreftregisteret.

Det tilsvarer at hver fjerde pasient, eller drøyt 26 prosent av dem som hadde levert inn blodprøver, etter hvert utviklet kreft. En av tre får kreft i løpet av livet.

På Kreftlex.no kan du finne informasjon om de fleste formene for kreft, samt en informasjonsvideo om ulike kreftformer.

Kilder:

F. Späth: Molecular epidemiology approach: nested case-control studies in glioma and lymphoid malignancies. Doktorgradsavhandling, Umeå Universitet, Medicinska faktulteten.

F. Späth, H. Langseth, T. B. Johannesen, mf: Pre-diagnostic serum levels of EGFR and ErbB2 and genetic glioma risk variants: a nested case-control study. Sammendrag. Tumour Biology. 23. februar, 2016.

F. Späth mf: Soluble B-cell activation marker of sCD27 and sCD30 and future risk of B-cell lymphomas. International Journal of Cancer. Sammendrag. 8. januar, 2016.

F. Späth mf: Biomarker Dynamics in B-cell Lymphoma: A Longitudinal Prospective Study of Plasma Samples Up to 25 Years before Diagnosis. Sammendrag. Cancer Research. 20. januar, 2017.