Glyfosat er verdens mest brukte plantevernmiddel. Det er registrert for bruk i 130 land og finnes i produkter både for gårdbrukere og hageeiere.

Stoffet har tradisjonelt vært ansett som trygt, men i 2015 skjedde en endring.

IARC – WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft – kom til at glyfosat sannsynligvis er kreftfremkallende. Dette gjaldt for mennesker som blir utsatt for store doser av stoffet, for eksempel gårdbrukere, skrev de.

Men det er fortsatt mye usikkerhet rundt en slik mulig sammenheng.  

EUs kjemikaliemyndighet ECHA skrev for eksempel i 2017 at de ikke anså glyfosat som kreftfremkallende.

Og nå kommer altså en ny studie som heller ikke peker i den retningen.

Likevel kan det være grunn til en viss bekymring for de som er aller mest eksponert.

Bygde på gammel studie

Gabriella Andreotti og kollegaene hennes har bygd videre på en undersøkelse som ble startet allerede i 1993. Da ble over 54 000 deltagere rekruttert til en langvarig studie. Alle deltagerne hadde lisens til å benytte glyfosat som sprøytemiddel.

De fylte inn et skjema med spørsmål blant annet om bruken av både glyfosat og andre sprøytemidler. Mange av deltagerne svarte at de brukte glyfosat, men det var også en andel som ikke brukte det. Dermed kunne forskerne undersøke om de som brukte stoffet hadde større risiko for å utvikle kreft i årene som fulgte.  

I 2005 konkluderte forskerne med at det ikke så ut til å være noen slik sammenheng.

Nå har Andreotti og kollegaene fulgt deltagerne i studien i enda flere år – helt fram til 2012. Det ble også gjort en oppfølgingsrunde med spørreskjemaer i perioden mellom 1999 og 2005.

Mulig risiko for en type blodkreft

Resultatene fra siste del av studien stemmer overens med konklusjonene fra 2005: Forskerne så ingen sammenheng mellom eksponering for glyfosat og kreft generelt.

Dataene hintet imidlertid om at det kan være en viss økning i risikoen for akutt myelogen leukemi, en type blodkreft, for de som var aller mest eksponert. Dette bør undersøkes nærmere, skriver Andreotti og co.

De advarer likevel om at det er såpass få tilfeller av hver krefttype at tilfeldigheter kan ha påvirket resultatene. Man kan heller ikke utelukke at deltagerne har feilrapportert hvor mye de faktisk er eksponert for glyfosat.

Men, konkluderer forskerne, tatt i betraktning hvor mye vi bruker av dette stoffet, bør flere forskere gjøre lignende studier for å se om de kommer til samme resultat.

Og akkurat på dette feltet er det kanskje ikke så dumt.

Plantevernmidler med glyfosat er kjempebusiness, og kreftvarsler kan få store økonomiske konsekvenser for produsentene. På slutten av 2017 avslørte den franske avisa Le Monde at enkelte forskere hadde tatt seg betalt av landbruksgiganten Monsanto for å skrive fordelaktig om stoffet.

Mer forskning fra flere forskningsmiljøer kan være med på å sikre at informasjonen vi baserer oss på er pålitelig.

Referanse:

Gabriella Andreotti m. fl., Glyphosate Use and Cancer Incidence in the Agricultural Health Study, Journal of the National Cancer Institute, januar 2018. Sammendrag.