Genprofiler blir viktige for kreftbehandlingen

Om noen år kan en analyse av genprofilen i kreftsvulster være i bruk i klinikken for å fastslå hvilken behandling den enkelte pasient vil ha nytte av. For lymfekreft har forskerne allerede funnet 17 gener som kan analyseres for å avgjøre om pasienten vil ha effekt av cellegift.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forandring i genaktivitet kan føre til at celler utvikler seg til kreftceller. Erlend Smeland ved Radiumhospitalet og hans medarbeidere studerer genaktiviteten i vev fra kreftsvulster og i friskt vev for å finne ut hvilke gener som er aktive i de to vevene. Finner de forskjeller, er de på sporet av genaktiviteter som kan kobles til kreftsykdommen.

Ny teknologi med stort potensial

Ved hjelp av såkalt mikromatriseteknologi, kan forskerne studere aktiviteten til titusener av gener samtidig og lage genprofiler for den enkelte pasient. En mikromatrise er en liten glassbrikken med titusener av prøver tett i tett. Prøvene analyseres og gir store datamengder som behandles av datamaskiner. Forskernes utfordring ligger i tolkningen av disse dataene.

Teknologien har flere bruksområder:

  • I kreftforskningen for å kartlegge hvilke faktorer det er som gjør at vi utvikler kreft.
  • Til diagnose for å identifisere undergrupper av kreft og for å få ny innsikt i sykdomsbildet
  • Til klinisk bruk for å fastslå pasienters prognose, for å bestemme hvilken behandling pasientene skal få, og for å kunne utvikle nye terapimåter.

17 gener brukes i karakterisering av lymfekreft

- 40 prosent av pasientene med lymfekreft av typen storcellet B lymfom, har nytte av cellegiftbehandling. Forskere har nå funnet frem til 17 gener som er viktige for å kunne si om en pasient vil ha nytte av slik cellegiftbehandling eller ikke, sier Elaine M. Hurt fra National Cancer Institute (NCI) i USA. Forskerne ved NCI samarbeider blant annet med forskere ved Radiumhospitalet på dette lymfekreftprosjektet.

De har studert aktiviteten til 12 000 gener til 240 lymfekreftpasienter og kommet frem til at aktiviteten til 17 av disse genene er avgjørende for å anslå om en pasient vil ha nytte av cellegift eller ikke.

I klinikken om noen år

Målet med arbeidet er å utvikle en analysemetode som kan tas i bruk som rutinetest i klinikker verden over for å kunne bestemme om det skal gis cellegift. En slik analysemetode kan være i bruk allerede om noen få år. I tillegg kan legemiddelfirmaer bruke kunnskapen til å utvikle nye medisiner.

Kan unngå unødvendig behandling

For de 60 prosent som ikke har effekt av cellegift vil det være mulig å forutse ved å se på genprofilen. Dermed kan man kan gå direkte til alternative behandlingsmetoder. I dag vil det for eksempel være benmargstransplantasjon

- Mikromatrisemetoden kan også brukes til å finne undergrupper blant disse pasientene slik at alternative behandlinger kan utvikles for disse, sier Hurt

Hurt og en rekke andre forskere deriblant flere norske har publisert en studien i New England Journal of Medicine 20. juni.

Vevsmikromatiser

En ny måte å bruke mikromatriser på er å lage matriser med vevsprøver. Olli P. Kallioniemi fra National Institutes of Health (NIH) i USA forteller om deres utvikling av slike vevsmikromatriser. De lager glassbrikker med 1 000 vevsprøver på en brikke. Disse brikkene vil være en stor fremgang fra i dag når man analyserer én vevprøve om gangen i mikroskopet. Forskerne ved NIH jobber forsatt med å forstå hvordan de kan få ny kunnskap fra dataene de får ved å analysere disse vevsbrikkene.

Powered by Labrador CMS