Kakeksi, alvorlig vekttap, utvikles i svært mange kreftpasienter. Antakelig dør 20 til 30 prosent av denne tilstanden og ikke av sykdommen i seg selv. (Foto: Sumroeng Chinnapan / Shutterstock / NTB scanpix)
Kreftpasienter som kun brukte alternativ medisin hadde større risiko for å dø
Amerikansk studie viser at det kan være farlig å bare bruke alternativ medisin.
Selv om bivirkningene fra operasjoner, cellegift og stråling kan slite ut selv den sterkeste av oss, er det liten tvil om at det har en effekt. Årevis med forskning viser at konvensjonell kreftbehandling, som cellegift eller kirurgi, øker sjansen for å overleve.
Det finnes ingen god forskning som viser at alternative behandlingsmetoder, enten det er healing eller homeopati, gjør det samme.
Likevel velger noen bort vanlig kreftbehandling. Amerikanske forskere fant frem til 281 pasienter som valgte å kun bruke alternativ medisin i møte med kreften. Pasientene hadde enten bryst-, prostata-, lunge- eller tykktarmskreft.
Disse ble sammenlignet med mennesker med samme krefttype, men som hadde valgt en vanlig behandling.
Studien viser at de som bare brukte alternativ medisin hadde større risiko for å dø. Etter fem år var 78,3 prosent av de som fikk kreftbehandling fortsatt i live, mens bare 54,7 prosent av de som brukte alternativ medisin hadde klart seg.
James B. Yu håper at studien fører til at både leger og pasienter tar mer informerte valg når de velger kreftbehandling. (Foto: Yale Cancer Center)
– Ineffektive og udokumenterte alternative behandlinger
Pasientene ble funnet gjennom en amerikansk kreftdatabase som inneholder informasjon om 34 millioner pasienter.
– Vi ble interessert i dette temaet etter å ha sett for mange pasienter i våre klinikker som kun hadde blitt behandlet med ineffektive og udokumenterte alternative behandlinger, sier James B. Yu i en pressemelding.
Han er lege og førsteamanuensis ved Yale Cancer Center, og er en av forskerne bak studien som er publisert i tidsskriftet Journal of the National Cancer Institute..
Forskerne fant pasienter i databasen som ikke fikk noen form for vanlig, virkningsfull kreftbehandling fra leger, kun alternativ behandling. Vi vet ikke hvilken type alternativ behandling de fikk.
De kan ha brukt alt fra homeopatiske hjelpemidler, kosttilskudd, urtemedisiner og juicedietter til håndspåleggelse.
Det vi vet er at de ikke ble operert, fikk cellegift, immunterapi eller stråling mot kreften i perioden forskerne ser på. Alle 281 hadde dårligere sjanse for å overleve.
Fem ganger større risiko for å dø for brystkreftpasienter
De med brystkreft som valgte alternativ medisin som eneste behandling, klarte seg dårligst. Disse kvinnene hadde fem ganger større risiko for å dø enn de pasientene som valgte en vanligere form for kreftbehandling.
Pasientene med tykktarmskreft hadde fire ganger så stor risiko for å dø dersom de kun tok i bruk alternativ medisin. For dem med lungekreft var risikoen dobbelt så stor. Også de med prostatakreft hadde større risiko for å dø, selv om prostatakreft i utgangspunktet ikke er blant de dødeligste kreftsortene.
Annonse
– Vi håper at denne informasjonen kan bli brukt av pasienter og leger når de diskuterer hvordan kreftbehandlingsvalg påvirker overlevelse, sier Yu.
Rike med høy utdanning valgte alternativ behandling
Det er mulig at det er andre ting enn valget om å ikke få en virkningsfull kreftbehandling som gjorde at noen av pasientene døde.
Men forskerne mener det er usannsynlig at det handler om livsstil eller levekår. Det var større sannsynlighet for at de som valgte alternativ medisin var yngre, rikere og hadde en høyere utdanning enn dem som ikke gjorde det. De var også sunnere, og hadde færre andre sykdommer som kunne knyttes til kreften.
På tross av dette nokså gode utgangspunktet, hadde de større risiko for å dø enn dem som valgte å få behandling på et sykehus.
Veldig få velger kun alternativ behandling
De av pasientene i Norge som bruker alternativ medisin, bruker det som oftest i tillegg til den konvensjonelle behandlingen. Det er svært få som velger å kun bruke alternative behandlinger i møte med kreften.
Anita Salamonsen mener det er viktig at pasienter som har valgt bort tradisjonell behandling likevel møtes på en god måte av helsevesenet. (Foto: UiT - Norges Arktiske Universitet)
– Vi har ikke noen gode tall på dette, men alt tyder på at det er veldig få som fullstendig velger bort tradisjonell kreftbehandling, sier Anita Salamonsen.
Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord.
Hun har tidligere vært seniorforsker ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM).
Salamonsen har brukt 15 år på å forske på dem av oss som tar i bruk alternativ medisin. Hun har også intervjuet norske pasienter som har valgt å ikke få tradisjonell kreftbehandling, men kun bruker alternative behandlinger.
Annonse
– Dette er en liten gruppe. Den jevne kreftpasient velger alternative behandlingsformer i tillegg til vanlig behandling. Det kan være akupunktur eller massasje og kostholdsterapi, altså behandlinger de bruker for å styrke kroppen sin gjennom et kreftforløp, sier Salamonsen.
NAFKAM anslår at rundt halvparten av norske kreftpasienter bruker en eller annen form for alternativ behandling i tillegg til medisinene de får fra legen.
– Viktig at helsevesenet greier å møte dem
De som ikke ønsker å få en tradisjonell kreftbehandling i det store og hele, har mange forklaringer på hvorfor de heller vil ha en alternativ behandling, ifølge forskeren. Noen av dem har stor tro på virkningen av alternativ medisin. Andre har dårlige erfaringer med den konvensjonelle behandlingen. Og for noen kan det være snakk om frykt for bivirkningene som kommer med stråling og cellegift.
– Selv om dette gjelder et ytterst fåtall personer, er det likevel viktig at helsevesenet greier å møte dem. Hvis leger og sykepleiere får dem i tale kan de kanskje hindre at det går galt, mener Salamonsen.
Hvis disse pasientene blir møtt på en god og forståelsesfull måte, er det større sjanse for å at de kommer tilbake til kreftkontroll eller går med på en operasjon senere. Studier viser at brukere av alternativ behandling ønsker å diskutere sine valg med helsepersonell. Salamonsen mener det er viktig at lege- og sykepleierstudenter får undervisning som hjelper dem å møte disse menneskene.
– De pasientene jeg har intervjuet kommer ofte tilbake til helsevesenet senere. Kanskje velger de å bryte med sykehuset fordi de ikke ønsker en operasjon der og da, eller fordi de vil prøve noe annet først. Når de kommer tilbake er de i en veldig sårbar situasjon, noe som gjør kommunikasjonen ekstra viktig, mener forskeren.
