Hugo de Boer og Ancuta Cristina Raclariu ved Naturhistorisk museum i Oslo har undersøkt hvilke planter som virkelig finnes i kosttilskudd med johannesurt. I ganske mange av dem fantes det i hvert fall ingen johannesurt.

Ingen av urtemidlene inneholdt det de skulle

Da forskerne gjorde DNA-analyser av kosttilskudd med johannesurt, viste det seg at ingen av produktene inneholdt det som stod på pakken. 

5.5 2017 04:00

Johannesurt er blitt brukt som naturlegemiddel i lang tid. Tradisjonelt ble planten benyttet som et universalmiddel mot alt fra betente sår til nedstemthet. Og i dag er urten fortsatt mye brukt mot mild til moderat depresjon.

Inntil for to år siden var johannesurt klassifisert som kosttilskudd i Norge, og kunne kjøpes i helsekostbutikker. I mange land er dette fortsatt tilfelle.

Men hva er de egentlig lagd av, johannseurtmidlene som selges på nettet og i mange europeiske helsekostforretninger?

Ancuta Cristina Raclariu og Hugo de Boer ved Naturhistorisk museum i Oslo har brukt en ny type DNA-analyse – DNA-strekkoding – for å sjekke innholdet i 78 ulike produkter fra forskjellige land.

De konkluderer altså med at ingen av dem inneholdt det som stod på pakken.

En tredel av produktene hadde faktisk ikke johannesurt i seg i det hele tatt. Og i resten var det enten ingredienser som manglet, eller det var med planter som ikke stod oppført.

– Dette er ikke overraskende, kommenterer Steinar Madsen fra Legemiddelverket.

– Vi har sett før at det ofte er veldig store feil og mangler.

Madsen mener det er en stor forbedring at det nå er mulig å bruke DNA-strekkoding til å kontrollere innholdet i urtemidler.

Kan endelig finne ut hva som er i pillene

– Det har tidligere vært vanskelig å avgjøre nøyaktig hva som finnes i pulver og piller som selges som urtemedisin, forteller Raclariu.

Kjemiske tester har kunnet avsløre hvor mye midlene inneholder av visse virkestoffer. Men ikke hvilke ingredienser de er lagd av.

DNA-strekkoding gjør det imidlertid mulig å finne fram til hvilke planter som finnes, for eksempel i en pille.


Det er ikke lett å finne ut hva slike piller er lagd av. Men DNA-strekkoding kan avsløre hvilke planter som finnes i dem. (Foto: Ingrid Spilde)

– Det kan være snakk om opptil 30 ulike plantearter, forteller de Boer.

Forskerne matcher DNA-et de finner i produktet med databaser over DNA-et til ulike arter. Slik identifiserer de ikke bare hvilke urter midlet inneholder, men også hvete, ris eller andre ingredienser som er brukt som fyllstoff.

Og de vil også kunne se om noe mangler.

Både lureri og feiltagelser

Raclariu og de Boer tror det er flere årsaker til at det er så mye tull med innholdet i produktene de undersøkte. I enkelte tilfeller kan det være snakk om feiltagelser.


Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Johannesurt (Hypericum perforatum) er for eksempel i familie med mange arter som ligner, men som ikke inneholder de samme virkestoffene. Produsentene kan rett og slett ha plukket feil.

– Men i mange tilfeller skyldes det nok villet lureri, sier de Boer.

– De putter i noe som er billigere.

Madsen fra Legemiddelverket sier det er gjort lignende funn for andre urtemidler, for eksempel ginkgo-produkter.

– Noen har beregnet at det selges ti ganger mer ginkgo enn det som produseres.

– Produsentene lager produkter av billige planter, men utgir dem for noe annet og selger dem til en høy pris. Det er penger som ligger bak her.

Madsen understreker imidlertid at de som kjøper johannesurt lovlig i Norge ikke trenger å bekymre seg.

Reguleres som legemiddel i Norge

Her i landet er johannesurt i dag klassifisert som legemiddel. Det betyr at johannesurt-produkter godkjennes og testes av Legemiddelverket, og kan selges bare i apoteker.

­– Det er stor forskjell mellom legemidler og kosttilskudd. Legemidler skal igjennom nøye kontroll av myndighetene. Så produktene du kjøper på norske apoteker kan du være trygg på.

Kosttilskudd, derimot, er langt mindre sikre.

– Mattilsynet tar jevnlig stikkprøver for å kontrollere for stoffer som ikke skal være der. Men det finnes tusenvis av produkter og det er umulig å undersøke alle sammen.

Slike midler er heller ikke godt sjekket av europeiske helsemyndigheter, forteller Raclariu.

Fant ikke farlige planter


Hugo de Boer og Ancuta Cristina Raclariu har samlet johannesurt-produkter fra mange europeiske land. (Foto: Ingrid Spilde)

Raclariu og de Boer understreker likevel at analysene deres ikke tydet på at noen av de testede johannesurt-midlene inneholdt farlige planter.

– Produsentene er nok påpasselig med at de ikke putter i noe giftig, sier de Boer. 

Men mange av produktene hadde trolig liten eller ingen virkning. En tredel inneholdt altså ingen johannesurt i det hele tatt. Og kjemiske analyser viste at alle de resterende produktene hadde mindre virkestoffer fra johannesurt enn informasjonen på pakken tilsa.

– Det er et varsko for kontrollinstansene, sier Raclariu.

– Dette er en stor industri, som selger dyre produkter som mange stoler på. Nå må systemene og kontrollene forbedres.

Bør være skeptisk

Raclariu og de Boer tror DNA-strekkoding kan bli et viktig redskap i et slike kontrollsystem, selv om metoden så klart ikke er ufeilbarlig.

Databasene over plantearter kan for eksempel mangle visse arter. Dette kan føre til at forskerne konkluderer med at midlet inneholder en art som ligner.

– Vi kan ikke være hundre prosent sikker, sier Raclariu.

Metoden kan heller ikke si noe om alle stoffene i en pille. Det kan for eksempel være tilsatt kjemiske stoffer som ikke inneholder DNA.

I flere tidligere saker har det vist seg at kosttilskudd og urtepreparater har vært tilsatt ekte legemidler, som paracetamol eller kortison. Dette kan bare avsløres i en kjemiske analyse.

For forbrukeren gjelder det å være på vakt, sier Madsen fra Legemiddelverket.

­– De fleste naturlegemidler har ingen virkning, eller i hvert fall ingen sterk virkning. Hvis et kosttilskudd reklamerer med stor effekt, bør du være skeptisk.

Referanse: 

A. C. Raclariu, R. Paltinean, L. Vlase, A. Labarre, V. Manzanilla, M. C. Ichim, G. Crisan, A. K. Brysting & H. de Boer, Comparative authentication of Hypericum perforatum herbal products using DNA metabarcoding, TLC and HPLC-MS, Scientific Reports, mai 2017

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse