Forskningsprosjektet Arven etter Nansen, som skal kartlegge det nordlige Barentshavet, har nå fått tommelen opp fra Norges forskningsråd.

Det nasjonale forskningsprosjektet har en budsjettramme på 800 millioner kroner og er sannsynligvis det største forskningsprosjektet i Norge noensinne.

Prosjektet er et samarbeid mellom åtte statlige institusjoner og skal ledes av UiT - Norges arktiske universitet. Norge har et stort behov for kunnskap om områdene i det nordlige Barentshavet etter hvert som havisen smelter og stadig større områder blir tilgjengelig.

Nå har Norges forskningsråd godkjent forskningssøknaden og gitt klarsignal til prosjektet.

– Stor betydning

– Arven etter Nansen har fått svært god vurdering fra fagekspertene. Alt ligger til rette for at forskningen vil få stor betydning for havforvaltning og forståelsen av klimaendringene som finner sted, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet i en pressemelding.

I september i år ble det klart at regjeringen vil bevilge 30 millioner kroner hvert år de seks neste årene til dette prosjektet. Norges forskningsråd vil nå bevilge det samme. I tillegg kommer de ti samarbeidspartnerne i prosjektet, UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetssenteret på Svalbard, Nansensenteret (NERSC) og Akvaplan-niva, til å bevilge totalt 360 millioner kroner.

Nytt forskningsskip

Det første toktet går 19. juli 2018 med det nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon. Dette med forbehold om at skipet er klart til den tid. Byggingen av skipet på verftet i Italia er sterkt forsinket, men planen er at skipet ankommer Norge i januar. Det skal deretter gjennom en periode med testing og klargjøring før det kan settes i drift.

Prosjektet Arven etter Nansen har planer om totalt 285 toktdøgn med skipet i årene 2018–2022.

(©NTB)