De aller fleste uten hørsel kan tegnspråk. Man kan man tenke i tegn? (Foto: Phoenixns / Shutterstock / NTB scanpix)
De aller fleste uten hørsel kan tegnspråk. Man kan man tenke i tegn? (Foto: Phoenixns / Shutterstock / NTB scanpix)

Tenker du med ord hvis du er født uten hørsel?

Hvis man er født uten hørsel, og aldri har hørt hvordan språk uttales, tenker man da i ord? Og hvordan tenker hørende?

Publisert

Spørrelystne lesere har gjennom de siste ti årene sendt tusenvis av e-poster med spørsmål til forskere, som vi har forsøkt å finne svar på.

Ett spørsmål har kommet flere ganger i årenes løp. Her er en av variantene: «Når man tenker, tenker man jo i ord, en slags indre stemme, men hva gjør døve? Tenker de i tegn eller bilder? De vet jo ikke hvordan ordene høres ut», skriver Mia Therkildsen.

De som er født uten hørsel kan tenke i ord

Nå er det på tide å få svar. Vi stiller spørsmålet til tre språkforskerne og en mann som er født uten hørsel.

Her får du først forskernes svar: De kan tenke i ord. Selv om de ikke kan høre og sjelden kan uttale ord hvis de er født uten hørsel, kan deler av tankevirksomheten godt være språklig.

– De aller fleste uten hørsel har jo et språk, nemlig tegnspråk. Derfor har de også et indre språk, sier Elisabeth Engberg-Pedersen, som forsker på lingvistikk og tegnspråk ved Københavns Universitet.

Tegnspråk er et selvstendig språk med egen grammatikk, forklarer hun.

Her ser du tegnspråkstegnet for «å tenke». (Video: Minetegn / Statped)

De som ikke har hørsel har også en språklig bevissthet. Det gjelder også de som er født uten hørsel, sier også Annette Esbensen, som forsker på språkforståelse og kognitiv prosessering hos barn med hørselshemming.

– Språk er ikke bare det vi hører, og ord skapes ikke bare ut fra noe lydlig, men også gjennom synssansen, sier Esbensen, som er tilknyttet Institutt for språk og kommunikasjon ved Syddansk Universitet.

– Hvis man er født uten hørsel, er det vanskelig å utvikle et talespråk, men det betyr ikke at man ikke kan lære ord. All sanseinformasjon er med på å forme språket, og ord skapes selv om de ikke blir sagt høyt.

Språk preger tankene

Hørselstap eller ikke: Forståelsen vår av verden (og tankene våre) formes ut fra de erfaringene vi gjør oss, sier Esbensen.

Hvis man er født uten hørsel, men lærer tegnspråk eller et annet ikke-lydlig språk, kommer skrevne eller viste ord sannsynligvis til å prege det som foregår inne i hodet.

– Uansett om det er snakk om døvhet, hørselstap eller normal hørsel, er det vanskelig å klassifisere hvordan noen tenker. Men hvis jeg skal gjette på hvordan de uten hørsel tenker, er det nok ikke så veldig annerledes, sier Esbensen.

– Det er ikke lyd på tankene min

Først ringer til Michael Steenberg, som er sekretariatsleder i Danske Døves Ungeforbund. Steenberg er ikke forsker, men han er født med uten hørsel.

Hvordan tenker han?

– Du er ikke det første som spør om det. Jeg har blitt spurt om det samme før. Jeg tenker i ord og bokstaver, tror jeg. Det er ikke lyd på tankene mine, svarer Steenberg når vi stiller ham spørsmålet via en tegnspråktolk.

– Jeg tror det er det samme for hørende, fortsetter han.

Teori om at tanker bygger på et verbalt språk

Men hvordan tenker hørende egentlig?

Forskerne har problemer med å finne ut hva tanker består av, men mange mener det er et ytre språk som har blitt til et indre språk, sier Elisabeth Engberg-Pedersen.

– Teorien stammer fra den russiske psykologen Lev Vygotskij. Han mente at tanker bygger på et verbalt språk, sier Engberg-Pedersen.

– Det er imidlertid ingen tvil om at det også foregår en masse i hodene våre som ikke er språklig.

Hva forstår vi ved ordet «tenker»?

Siden Lev Vygotzky framsatte sin teori, har ulike eksperimenter bekreftet ideen om at noe av det som foregår inne i hodene våre, er forbundet med språket, forteller Mikkel Wallentin. Han forsker på språkpsykologi og kognisjon ved Aarhus Universitet.

Wallentin er imidlertid ikke glad i å bruke verbet «å tenke».

– Hva forstår vi i det hele tatt ved det ordet? Det er ikke et ord vi bruker så mye innen kognisjonsvitenskapen, sier Wallentin, som er førsteamanuensis ved Aarhus Universitets Institut for Kommunikation og Kultur.

Bevissthet er språklig og ikkespråklig

I Wallentins terminologi er uttrykket «å tenke» forbundet med å løse oppgaver og være kreativ. Men hjernene våre er hele tiden fylt med alt mulig som ikke tjener et bestemt formål. Wallentin snakker om at vi er bevisste.

Bevisstheten kan deles opp i to – en språklig del og en ikke-språklig del:

Den ikke-språklige bevisstheten tar for seg det som skjer omkring oss på kort sikt. Vi bruker sansene våre – synet, hørselen, lukte-, føle- eller smakssansen – til å bli bevisste på det, men vi bruker ikke nødvendigvis språket til å reflektere over det.

Den språklige bevisstheten handler om noe som ikke skjer omkring oss på kort sikt, men som vi på et tidspunkt har fått inn i hjernen via sansene. Vi bruker arbeidsminnet – også kalt korttidsminnet – til å bli bevisste på det.

– Hvis du skal huske og bli bevisst på noe jeg har sagt på et tidligere tidspunkt, bruker du din indre stemme til å gjenskape de ordene jeg sa, sier Wallentin.

Eksperimenter har gitt en indikasjon på hvordan arbeidsminnet er knyttet til språket:

I forsøk har deltakere blitt bedt om å huske ulike remser av ord. I en del av forsøket har de blitt presentert for ord som lydlig minner om hverandre – for eksempel «mann – brann – spann». I en annen del har de fått ord med helt ulike ordlyder for eksempel «bord – stein – fugl».

Forsøkspersonene har problemer med å huske ord med like lyder, viser forsøket.

– Eksperimentet indikerer at vi deler opp ord i språklyder når vi bruker arbeidsminnet, sier Wallentin.

De uten hørsel husker også ulike ord bedre

Språklyder er altså viktige for den delen av bevisstheten vår som er forbundet med arbeidsminnet. Det må da ha konsekvenser for de som ikke kan høre hvordan ord lyder.

– Ja, det blir interessant når vi snakker om de som er født uten hørsel og derfor aldri har hørt språklige lyder, sier Wallentin.

Forsøkspersoner uten hørsel har deltatt i eksperimenter som minner om de som er beskrevet over, med tegnspråk i stedet for ord, sier han.

– Det finnes ord på tegnspråk som minner om hverandre i uttrykket. Variasjonen mellom ordene kan være den formen hånden tar, at man plasserer den littegrann annerledes, sier Wallentin.

I slike eksperimenter viser det seg at også de uten hørsel har problemer med å huske ordene.

– Det tyder på at døve får en type indre tegnsystem som er forbundet med arbeidsminnet, sier Wallentin.

Enorme ressurser i hodet

Elisabeth Engberg-Pedersen nevner en annen type eksperimenter som viser at vi ufrivillig bruker språket når vi tenker – eller er bevisste, som Mikkel Wallentin ville si.

Forskere har forsynt forsøkspersoner med utstyr som registrerer hvor de ser (eye-tracking).

Forsøkspersonene blir så presentert for fire bilder for eksempel av en seng, en klokke, en hammer og en hamster. Når forskeren sier seng, ser de på bildet av sengen. Men når forskeren sier hammer, ser noen først på bildet av hamsteren, som har samme første stavelse. Først når hele ordet er sagt, ser de på hamsteren.

– I det øyeblikket man hører første stavelse i ordet «hamster», mobiliserer man alle de ordene, man kjenner som starter med «ham-». Man er ikke bevisst på at man gjør det, sier Engberg-Pedersen.

Når forsøkspersoner uten hørsel er med i lignende eksperimenter med tegnspråk, oppnår forskerne samme resultater.

– Det ser altså ut til at vi kan tenke i ord uten å si hele ordet, sier Engberg-Pedersen.

– Det finnes enorme ressurser i hodet uten at vi er bevisste på det. Man registrerer hele tiden alt mulig. Mye av det er språklig, uten at det blir uttrykt i lyd, fortsetter hun.

Språk gir adgang til tanker

Språk er altså mye mer enn det vi bruker når vi snakker sammen. Og man kan bruke et språk når man tenker – eller er bevisst på noe – selv om man ikke kan høre.

Når det er sagt, er det fortsatt mye som er usikkert når det kommer til hvor mye av tankevirksomheten vår som er bundet opp i språk. For forskerne har problemer med å undersøke den ikke-språklige delen av bevisstheten.

– Det er vanskelig å få adgang til folks tanker. I alle de eksperimentene jeg har nevnt, inngår språket. Det er lagt opp til språklig aktivitet. Man kan ikke beskrive tanker uten å bruke språket, sier Elisabeth Engberg-Pedersen.

Tanker og bevissthet er altså delvis bundet opp i språk, både hos hørende og de med døvhet, ifølge de forskerne vi har snakket med. Men hva med personer som er født uten hørsel og syn, og ikke har lært tegnspråk eller andre typer språk?

– Ja, da er det trist. Det er nok den verste skjebnen som kan ramme et menneske, fordi det innebærer isolasjon, sier Mikkel Wallentin.

– Men hvis man vokser opp sammen med andre mennesker, vil man alltid få en eller annen form for språk, også hvis man er døvstum og blind. Nødvendigheten av å kommunisere med andre mennesker er så grunnleggende for oss at vi finner en form for språk.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.