Kommentar: Ekstreme synspunkter, ja

Hvorfor begynner stadig flere å så tvil om hva som skjedde den 11. september? I hvert fall ikke fordi det finnes saklig grunn til å trekke den såkalte offisielle versjonen i tvil.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forsker og skribent Emil André Røyrvik påstår sin kronikk “Ekstreme synspunkter” i Dagbladet tirsdag 19. september at vitner bekrefter at høyhusene den 11. september 2001 viste klare tegn til kontrollert nedrivning.

World Trade Center (WTC) var konstruert for å tåle krasj med fly av den typen som styrtet inn i dem - og de små brannene kunne aldri ha skadet tårnene på denne måten, hevder Røyrvik.

I tillegg vet ingen hvem gjerningsmennene var. De som ble navngitt lever fremdeles, og er uskyldige.

Og videoene vi har sett, der Osama Bin Laden skryter av sin bragd, de er falske.

Konklusjonene er at vi verken vet hva som skjedde eller hvem som sto bak, mener Røyrvik.

Kall meg gjerne gal, men jeg for min del tror terrorister sto bak: To fly ble styrtet inn i tvillingtårnene. Tårnene brant, raste sammen og nesten 3000 mennesker ble drept. Deretter sto Osama Bin Laden fram og skrøt av det.

Det hele som en naturlig del av en rekke terroraksjoner rettet mot vesten i årene før og etter.

Røyrviks og et utvalg norske imamer, impliserer, er at den amerikanske regjering hadde en finger med i spillet.

At dette tullet legges fram av en “forsker og skribent” fra SINTEF/NTNU, og nå trykkes i en av landets ledende aviser, er noe vi kanskje bør være glad for.

Den milelange versjonen av Røyrviks luftslott markerte sist uke Cathrine Sandnes’ inntreden som redaktør av Samtiden - men vekket ikke samme oppsikt.

Selv om også den bekreftet at dette tankesettet trives godt blant norske intellektuelle og langt inne i våre avisredaksjoner.

Den milde utgaven av dette tankesettet, er at amerikanerne fikk som fortjent denne dagen i 2001. Den moderate, at amerikanerne så det komme, og lot være å gripe inn. Den «dristigste», at amerikanerne gjorde det selv.

En meningsmåling fra The Scripps Survey Rerearch Center den 6. august i år viser at mer enn en tredjedel (36 prosent) av den amerikanske offentlighet nå mener at amerikanske myndigheter enten var involvert i terroraksjonene, eller i det minste unnlot å gripe inn - for å få påskudd til å gå til krig.

Synspunktene får formodentlig enda større tilslutning i den arabiske verden. For eksempel mener bare 17 prosent av britiske muslimer at det var arabere involvert den 11. september.

Dette er tall Røyrvik bruker for å argumentere for at verken hans eller imamenes påstander er ekstreme. Snarere er det visstnok Bjarne Håkon Hansen som er ekstrem, når han kritiserer imamene.

“Norge styres av politikere nesten uten utdannelse”, legger Røyrvik til.

Men SINTEF-antropologen viser på suverent vis at sunt bondevett med letthet kan gå utenpå all verdens intellektuelle ballast.

Er det for eksempel slik at politietterforskning foretas ved håndsopprekning? Og er det slik at graden av ekstremitet i en påstand avgjøres av hvor mange som besitter den?

Hvis for eksempel 36 prosent av Norges befolkning mente svensker bør kastreres og deretter interneres på Jan Mayen, vil det da være et ikke-ekstremt synspunkt?

Vi kan med letthet hente liknende analogier fra 1930-tallets Tyskland.

Og vi kan karakterisere påstandene om USAs medvirkning til drapet av 3000 av sine egne på same vis, når vi ser hvor lemfeldig konspirasjonstenkerne omgås sakens fakta. I sin lange artikkel i Samtiden legger Røyrvik fram en horde av sviktende argumenter. I Dagbladet skisserer han ti:

1. Han begynner sin gjennomgang ved å påpeke det angivelig mistenkelige i at 11. september 2001 var “første gang i historien at stålkonstruerte skyskrapere kollapset totalt på grunn av noe annet enn kontrollert nedrivning”.

Det var vel også første gang i historien at noen styrtet fly av typen Boeing 767-200ER, fullastede med brennstoff, inn i stålkonstruerte skyskrapere.

2. Det treje bygget som falt. Det mindre WTC 7 raste sju timer etter tvillingtårnene. Dette skal aldri være forklart, og være utelatt fra den offisielle 9/11-rapporten.

Det er litt uklart hva Røyrvik mener med “den offisielle rapporten”, men dette stemmer uansett ikke. Den fullstendige WTC7-rapporten er ventet i 2007, men temaet behandles også blant annet i bilag til to av de kildene Røyrvik hevder å ha lest, FEMA og NIST.

Er det for øvrig så vanskelig å forestille seg at et høyhus rett ved tvillingtårnene kollapser etter bombardement av tusenvis av tonn med betongblokker og omfattende branner?

3 og 4. Alle tre kollapsene viser for øvrig klare tegn til kontrollert nedrivning med bruk av eksplosiver, hevder Røyrvik videre.

Utsagnet er basert på utallige vitneforklaringer - formodentlig fra folk som har tilbragt mye tid med å stå og se på skyhøye stålkonstruksjoner kollapse, både kontrollert og ukontrollert? De som har konstruksjon som fag er forunderlig nok ikke enige, og rivningseksperter protesterer.

Han synes samtidig å være forundret over at de kollapset i vertikal retning. I hvilken retning foretrekker en antropolog at et hus kollapser?

5. WTC skal videre ha vært bygd for å tåle krasj med fly av samme størrelse som de som ble brukt.

Dette er feil. De ble ifølge tegningene konstruert for å tåle krasj med fly av noe mindre størrelse (cirka 20 prosent), og slett ikke med 38 000 liter flybensin om bord.

NIST kommenterer i tillegg at de ikke har grunnlag for å si at tårnene ville tålt selv en slik mindre kollisjon.

Røyrvik omtaler deretter brannene i tårnene som “relativt sett små og lavintense”. Han burde kanskje spurt noen av de tilstedeværende om hva de syns om den karakteristikken.

At skyskrapere tidligere har overlevd lengre og kraftigere branner, kan så være - men ikke i kombinasjon med et krasj med en Boeing 767.

6. Deretter ble “nesten alt bevismateriale ulovlig fjernet”, uten å bli undersøkt grundig, fortsetter Røyrvik.

Ground Zero ble ryddet, mterialet ble ikke stjålet. Det er sjekket svært grundig. Ekspertene har ikke ytret noen misnøye med det meget omfattende materialet de har fått å jobbe med.

Men de står kanskje i ledtog med Bush?

7. De påståtte kaprerne er ikke identifisert. Navnene vi har fått oppgitt tilhører personer som er i live og uskyldige, hevder Røyrvik.

Røyrvik viser en forkjærlighet for aviser fra tiden rett etter ulykken, fra tiden da forvirringen var stor - for eksempel omkring gjerningsmennenes identitet.

I den arabiske verden, som elles i verden, hender det at opptil flere går under samme navn. Hvor mange Bjarne Hansen vi har her i Norge, for eksempel, vet jeg ikke.

De som etterforsker 11. september er i dag ikke i tvil om hvem som var om bord i flyene.

8. Og for øvrig kan alle se at “den såkalte” innrømmelsesvideoen av Bin Laden er et bedrag?

Kan vi det?

Det har på nettet i lang tid vært lagt fram noen spesielt utvalgte stillsbilder fra videoen som angivelig skal være opplagte forfalskninger. Gjerne portretter fra en litt uvanlig vinkel og med et ansiktsuttrykk som likner lite på det vi er vant til å se på bilder av Osama Bin Laden.

Hvis du virkelig vil ha det til, kan du få til det samme med en video av undertegnede.

Røyrvik antyder deretter at det amerikanske luftvåpen bevisst unnlot å redde tvillingtårnene - før han avslutter med å insinuere at Det hvite hus motsetter seg ethvert forsøk på å få sannheten fram.

Røyrviks problem er at vi nå for lengst har sluttet å ta ham på alvor.

Det blir i stedet mer interessant å spørre seg hvorfor slike påstander dukker opp - og hvorfor de aldri kommer til å forsvinne, uansett hva vi måtte finne på å skrive om saken.

Problemet med å kritisere konspirasjonstenkning, er at konspirasjoner finner sted, og at vi mennesker av naturlige sosiale grunner alltid vil være vare overfor mulige svik fra våre medmennesker.

De fleste av oss klarer imidlertid, når vi får nok fakta på bordet, å skille de ekte konspirasjonene fra de falske. Nixon konspirerte, og vi fikk Watergate. Bevisene er klare.

Problemet med konspirasjonstenkning, er at ideen tar overhånd. Alt er en sammensvergelse, absolutt ingenting er slik du tror de er, ingen kan stoles på og “myndighetene” er notorisk onde og snakker aldri sant. (Det var ikke uten grunn Skepsis for et par år siden kalte sin bok om emnet for “Konspiranoia”.)

For å opprettholde dette bildet, må man prosessere sine fakta etter et eget sett regler.

Således ser vi at deler av Røyrviks påstander er faktiske feil. Deler er feiltolkninger, bevisste og mot bedre vitende, må vi kunne påstå, ettersom de kommer fra en skribent som pretenderer å ha satt seg godt inn i sakens bakgrunnsmateriale.

Resten er vage, generelle - og dermed uangripelig formuleringer - som samtidig alltid er spisset i retning av det ønskede svar - den amerikanske regjering er grunnleggende ond, den er villig til å myrde 3000 av sine egne innbyggere for å gi seg selv alibi til å gå til krig!

Det hele er faste ingredienser i den konspiratoriske suppe, der alle er enige om at en konspirasjon har funnet sted - men ellers om svært lite. Bush kan ha unnlatt å gripe inn, han kan selv ha gjort det - eller «jødene» kan stå bak, her som i så mange andre konspirasjonsteorier.

For undertegnede smaker denne suppen motbydelig.

Her kan du lese mye bedre oppgjør med konspirasjonstenkning, enn det undertegnede har klart å prestere:

Jan Hauglands blogg Nytt fra Vestfronten: 9/11-konspirasjonsteorier på norsk

Skepsis.no: Jan Haugland: Bedrag eller selvbedrag. En tilbakevisning av 9/11-konspirasjonsteorier.

forskning.no: Asbjørn Dyrendal - Sammensvergelser i tre typer.

Powered by Labrador CMS