Annonse

Kommentar: Onani mot kreft og Bush mot røkla

Uke 15 var uka da forskerne - eller var det forskningsjournalistene? - ryddet i binderssamlingen. Men likevel også uka, da katten ble 5000 år eldre, og uka da vi endelig fikk vitenskapelig bevis for at onani hjelper mot kreft.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det vil si: Det er hyppige utløsninger som kan beskytte menn mot prostatakreft - en av de mest utbredte og dødelige kreftformene vi har.

Det er en amerikansk studie av nesten 30 000 menn over åtte år, som konkluderer med at de som hadde flest utløsninger hadde minst kreft: Menn med i gjennomsnitt 21 ejakulasjoner per måned, livet igjennom, hadde bare en tredjedel av risikoen for å utvikle prostatakreft, sammenliknet med en referansegruppe som presterte mellom fire og sju ganger i samme tidsrom.

Sett på basis av referansegruppen, med fire til sju utløsninger per måned, ga hver økning med tre ejakulasjoner per uke en 15 prosent reduksjon i sjansen for å utvikle kreft. Ytterligere økninger gir enda bedre effekt. Å her er det bare å sette i gang.

Det er mer enn 20 år siden min lege ga meg det samme råd med hensyn til prostatakreft. Nå er det ikke lenger kjerringråd, men vitenskap. Godt nytt, med andre ord!

Omskjæring mot HIV

En annen undersøkelse, denne gang fra India, viser at omskårne menn har sju ganger mindre sjanse for å bli HIV-smittet. Omskjæring synes imidlertid ikke å beskytte mot andre seksuelt overføbare sykdommer, som syfilis og gonoré.

2300 ikke-infiserte menn ble studert mellom 1993 og 2000. Bare to av de 191 omskårne i utvalget ble smittet, hvilket gir 0,7 tilfelle per 100 person-år. Tallet for de ikke-omskårne ble 5,5.

Det er ikke første gang studier har vist slike resultater, og flere tilsvarende, men enda grundigere, undersøkelser er på vei. Kan det ende med en anbefaling om omskjæring mot HIV?

Katten eldes

Vi har frem til nå regnet med at katten ble temmet i Egypt en gang for noen tusen år siden. De eldste restene av det man regner for huskatter er funnet i 4000 år gamle egyptiske graver.

Denne uken ble katten brått mer enn 5000 år eldre - kanskje.

Jean-Denis Vigne, arkeolog ved det naturhistoriske muset i Paris har lenge registrert og analysert dyrebein funnet ved en neolittisk bosetning i Shillourokambos på Kypros. Innbyggerne kom antagelig over fra Tyrkia for hele 10 000 år siden.

I en 9500 år gammel menneskegrav, fant han også et komplett katteskjellett, plassert på en måte og i en tilstand som får han til å konkludere med at dyret var tamt, kanskje sendt med den døde 30-åringen som husdyr i den neste verden?

Hvis dette holder vann, er katten nå bare 3000 år yngre enn hunden som husdyr, domestisert omtrent på samme tid som sauen og hveten.

Påskekrim

Som alltid griper vi i denne spalten selv de tynneste halmstrå, og minner om at forskning.no denne uken, og i anledning krimpåsken, kunne fortelle om en undersøkelse av hvordan insekter koloniserer lik har skapt tvil om påliteligheten til en av de viktigste teknikkene man har for å anslå hvor lenge mennesker har vært døde.

Metoden er selvsagt ubrukelig for folk som gikk heden i neolittisk tid, men har vært ansett som temmelig pålitelig når det gjelder ferskere lik. Mordetterforskere har ment å kunne lese nøyaktig hvor gammelt et lik er, ut fra hvilke insekter som har forsynt seg, og i hvilket stadium av sitt liv de befinner seg.

Det etterforskere og forskere så langt har oversett, er imidlertid at temperaturen influerer sterkt på hvordan et lik blir angrepet av insekter (hvilket er overraskende, det har vært forsket en del på dette, også i Norge). Feil i temperaturanslagene vil kunne gjøre store utslag når man anslår hvor lenge et lik har ligget - og dermed er det vel på tide med en liten finkalibrering?

Vaksine mot flått?

Mens vi er i det blodige hjørnet: Flått.

De av oss som overveldes av hvordan kvinner eser ut under svangerskapet, bør ta enn titt på hunnen av den afrikanske kvegflåtten, skriver Science, det lille leddyret øker vekta 100 ganger, når det suger blod før egglegging.

Nå har forskere funnet hva det er som gir henne denne utrolige blodtørsten. De hadde for så vidt en mistanke om at svaret hadde noe med sex å gjøre, men ble likevel litt overrasket over å finne det, ikke hos hunnen, men hos hannen. Orgien trigges av et protein velfødde hanner er i stand til å produsere, og som de så overfører under paring.

Ut fra dette proteinet, som de kalte voraxin, etter det latinske ordet for å være glupsk, håper de å utvikle et antistoff, kom så i så fall kan danne basis for en vaksine.

Foreløbige forsøk viser at 74 prosent av hunnflåtten nekter å bite vaksinerte kaniner. Dette kan altså bli en metode for å beskytte husdyr, redusere flåttens egglegging og derigjennom flåttens populasjon og nok engang derigjennom utbredelsen av flåttbårne sykdommer. Som det jo med tiden blir flere og flere av?

Bush mot røkla

forskning.no har omtalt denne føljetongen et par ganger tidligere, blant annet i denne spalten: Bushadministrasjonen har fått kritikk for at den systematisk har manipulert forskningsresultater for å fremme sin politiske agenda.

Bush’ vitenskapelige rådgiver, enkelte har kalt ham vitenskapelig gissel, John Marburger, er en mann få ønsker å si noe vondt om. Han har likevel blitt sittende med svarteper i denne pågående feiden.

Sist uke gikk han til motangrep mot sine kritikere, blant annet demokraten Henry Waxman, som har, slik vi tidligere har fortalt, opprettet et eget nettsted for å eksponere Bushadministrasjonens vitenskapelige overtramp. I februar toppet det hele seg i et anti-Bush-opprop, underskrevet av 60 fremstående vitenskapsfolk som kaller seg Union of Concerned Scientists (UCS). Denne kritikken er basert på “feil, forvrengninger og misforståelser”, slår Marburger fast i et 20-siders tilsvar.

Marburgers rapport påviser feil og unøyaktigheter hos kritikerne, men overbeviser likevel få av dem:

- Jeg kan ikke se at Det hvite hus innrømmer at det finnes noe problem her ? og det er et problem”, sier en representant for UCS til Science.

Kartlegger havets genetikk

I en interessant artikkel i Science den 2. april, diskuterer en av guruene innen marin fotosyntese, Paul Falkowski, sekvenseringsguruen Craig Venter og hans medarbeideres forsøk på det de kaller “hagle-sekvensering” av mikrober i havet.

Venter & co filtrerte av mikroorganismene fra 1500 liter overflatevann i det temmelig næringsfattige Sargassohavet. De registrerte en drøy milliard basepar og 1,2 millioner hittil ukjente gener fra det de beregner til 1800 forskjellige organismer, hvorav 148 hittil uoppdagete “arter” - i denne sammenheng, kanskje bedre betegnet som “uoppdagete systematiske enheter”.

Funn som selvsagt kan være interessante sett både fra et medisinsk/økonomisk og evolusjonært ståsted.

Vår evolusjonære arv er skrevet i genene til mikrobene i havet, skriver Falkowski i sin kommentarartikkel. Likevel er disse genene så godt som ukjente. Slik sett, konkluderer han, kan Venter et als grovkornete strategi, dersom den anvendes på global basis, hjelpe til med å skape et bilde av utviklingen av de ulike metabolske strategiene som har utviklet seg på jorda. Storparten av de som lever i havet fossileres nemlig ikke - og den beste måten å rekonstruere livets utvikling på, går derfor gjennom analyser av arvematerialet.

Dobbelt uflaks

Vi har for så vidt tøtsjet dette i denne spalten tidligere: Vi har liten tro på at dinosaurene ble utryddet av en meteoritt eller asteroide fra rommet, vi tror de ble utryddet av en meteoritt eller asteroide fra rommer OG en del andre omstendigheter, som for eksempel voldsom og omfattende vulkanisme.

BBC Science News meldte sist uke at britiske forskere har beregnet at sjansen for at to slike katastrofer kan inntreffe samtidig er langt høyere enn mange hittil har trodd. Et slikt uheldig sammenfall av massiv vulkanisme mens jorda kolliderer med ett eller annet himmellegeme bør minst ha skjedd tre ganger de siste 300 millioner år, mener de.

De to tingene kan selvsagt ha skjedd flere ganger. Forskernes beregninger er bygd på at de to hendelsene skal være helt uten sammenheng. Vi kan godt forestille oss at en kollisjon vil resultere i vulkansk aktivitet, som igjen forverrer situasjonen for de stakkarene som skal forsøke å overleve i tiden etterpå.

Til Billenes Bevaring

Mens forbudet mot å slå ihjel mygg, klegg og borebiller er et sentralt punkt ved forskning.nos ansettelsesintervjuer, synes andre deler av menneskeheten å være mindre bekymret for snyltefluenes ve og vell.

Antagelig utgjør evertebratene, biller, maur, meitemark og deres noen millioner slektninger mer enn 95 prosent av alle dyrearter på jorda, kanskje mye mer enn 95 prosent. De er mat for større dyr, de er viktige i økologien, i pollinering, i næringsomsetning, de forbedrer vannkvaliteten - naturen ville rett og slett ikke gått rundt, uten dem.

Men vi har et problem: Vi vet ikke hvor mange arter som finnes der ute - så hvordan skal vi kunne legge opp en god strategi for å redde dem?

Og vi har et ytterligere problem: Sjarm. Etter tiår med dyrevern handler saken fremdeles i stor grad om de med pels og store øyne; neshorn, tigere, isbjørn og ulv.

Det er derfor med en viss tilfredsstillelse vi registrerer at stadig flere grupperinger nå snakker småkrypenes sak. Et nytt initiativ ble tatt sist uke, på et møte i et forum som kaller seg Expanding the Ark Coalition. Gruppen, som består av forskere og klassiske miljøvernere, varsler en rekke tiltak for å forsøke å få våre seks-, åtte- og hundreogfirebente venner på dagsorden.

To av de viktigste tiltakene må være å få oversikt over hvilke og hvor mange dyr vi snakker om, og samtidig få folk til å forstå hvor viktige disse dyrene er, vil vi tro.

Les også artikkelen “Save the rhino maggot!” i New Scientist den 27. mars: Redd gjerne neshorn, langurer og kondorer - men hva med neshornflua og kondorlusa?

Godt naboskap

New Scientist melder at kinesiske damprosjekter er i ferd med å rote det skikkelig til langs elva Mekong. Etter at den gigantiske Manwandammen ble fylt opp i 1993 og den enda mer gigantiske Dachaohan i 2003, har vannstanden plutselige og bisarre variasjoner, variasjoner som påfører Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam store problemer.

Kambodsjanerne alene fisker mer enn to millioner tonn fisk i elva årlig. De voldsomme og unormale variasjonene i vannstanden ødelegger gytingen for fisken, o truer med å ødelegge alle fiskeriene langs elva.

Bare 25 prosent av vannet i denne 4500 km lange elva stammer fra Kina, men den prosentvise andelen er større, opptil 50 til 70 prosent i tørketiden. Kineserne åpner to nye og gigantiske dammer langs elva i nær framtid, og minst fire til er under planlegging. Dammene kan gi eierne mye elektrisk kraft, men kan altså samtidig ødelegge fisket i nabolandene.

Vi avsluter med sånne ting vi liker:

Hvor kom etruskerne fra?

Etruskerne var en sivilisasjon som dominerte den nordlige delen av Italia fra en gang på 700-tallet til en gang på 400-tallet før Kristus, da de ble slukt av det romerske riket. Men hvem var de? Hvor kom de fra? Neida, det har ikke manglet på forslag.

Italienske forskere har nå analysert DNA fra 80 etruskere fra ulike deler av det etruskiske riket. DNA-prøvene viste liten genetisk variasjon, hvilket tyder på at de var en enkelt populasjon, nedstammet fra felles opphav, snarere enn folk fra flere opphav som delte kultur.

Sammenlikninger med arvestoff fra dagens europeere tyder på at etruskerne kom fra et sted i det sydlige og østlige middelhavsområdet. Best sammenfall fant forskerne med DNA fra Toscana og Tyrkia.

Og så en overraskende ny oppdagelse:

Lyn og gammastråler

Neste ang du ser lyn i mørket, prøv å se på etterlyset. Himmelen gløder i mørket lenger enn - ja, kanskje ikke du og jeg, men Man burde forvente.

Det skyldes gammastråler, som sendes ut i minutter og enkelte ganger timer etter at lynet har fyrt av. Kilden til gammastrålene kan være kjernereaksjoner i atmosfæren - igangsatt av lynet. Det mener i hvert fall to forskere ved universitetet i Tokyo, kunne vi lese i Science den 2. april.

Greit å vite, nå ved inngangen til lyn og torden-sesongen.

Powered by Labrador CMS