Det handler altså om egg, på et åpent møte regi av Bioteknologinemnda og Sosial- og Helsedirektoratet. Og da er det så klart ikke noe middels frokostegg det er snakk om. Saken gjelder det befruktede egget som utgjør den første kimen til et menneskefoster.

Menneskeegget har nemlig vist seg å kunne gi oss mer enn bare barn. Det er også en uvurderlig kilde til kunnskap om hvordan mennesket virker og utvikler seg. Og sist, men ikke minst, er eggene kanskje nøkkelen til helt nye metoder innen medisinen.

Metoder for å behandle eller hindre lidelser som Parkinson, diabetes, kreft og hjertesykdom. Eller til å reparere skadede nerver i brukkne rygger.

Det er kanskje ikke så rart at folk blir engasjerte, når diskusjonene går rundt mulige redninger for seg selv eller de nærmeste, og om verdien av levende mennesker og ufødt liv. Men i en sal full av alt fra forskere til skoleelever, ser engasjementet ut til å være forbausende ensrettet.

Etter tre innledende forelesninger om temaet, trår intet mindre enn 11 ulike aktører opp på talerstolen, i tur og orden. Ni av dem er for en oppmykning av loven. De vil at norske forskere skal kunne forske på de befruktede eggene som blir til overs etter en assistert befruktning.

De to andre serverer ulne argumenter med en noe religiøs overtone.

– – –

Det er mulig at menneskene og miljøene med de store argumentene mot forskning på befruktede egg ble syke eller mistet bussen.

Men skal man dra en konklusjon ut ifra talene i akkurat denne forsamlinga, må den bli at det finnes mange forkjempere for oppmyking av loven. Og mange gode argumenter for forskning på overtallige befruktede egg, som uansett bare ville blitt kastet.

Først ut er Hege Winje fra Norges Diabetesforbund.

- Vårt mål er å stimulere til forskning som en gang kan hjelpe diabetespasienter, og forskning på befruktede egg kan ha et stort potensial her. Et egg i en skål kan ikke bli noe barn med mindre det settes tilbake i livmoren, og vi synes ikke det er mer uetisk å bruke det til forskning enn å kaste det.

- Vi vil ha bort forbudet, sier Winje

Magne Wang Fredriksen fra Norges Parkinsonforbund er enig.

- Dette er så klart et vanskelig spørsmål med mange sider, men vi stiller oss positive til forskning på celler fra overtallige befruktede egg. Dette kan gi håp til mennesker med en uhelbredelig sykdom som sakte ødelegger evnen til å bevege kroppen, hvile, sove og kommunisere med andre.

Også Tom Næss fra Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte støtter en oppmykning av loven.

- Forskning på overtallige egg bør tillates. Mødre som gjennomgår en assistert befruktning må kunne donere de overtallige eggene til forskning, på samme måte som organdonasjon.

Her stemmer også Foreningen for ufrivillige barnløse i. Representanten fra foreningen ble forhindret fra å komme, men hadde send en skriftlig uttalelse.

- Slik forskning vil også gi bedre kunnskap om kvaliteten på egg, noe som vil gi et bedre tilbud til ufrivillige barnløse. Forbudet er et hinder for både metodeutvikling og opplæring innen assistert befruktning. Vi mener det må bli tillatt å forske på overtallige befruktede egg.

Det er Tom Tanbo så hjertens enig i. Han er overlege for Seksjon for barnløshet ved Rikshospitalet.

- Vi kan ikke leve med at vi ikke har lov til å drive kvalitetsutvikling. Det er umoralsk! Nå bør politikken komme mer på linje med den som gjelder i de andre nordiske landene.

Stefan Kraus fra Norsk nettverk for stamcelleforskning representerer også forskere. De ligger ganske langt framme i stamcelleforskning. De norske vitenskapsfolkene må begrense forskningen til stamceller fra voksne mennesker, men slik situasjonen ser ut i dag, har cellene fra befruktede egg mye større potensialer.

- Forskning på slike celler er viktig! Og vi må jobbe i et internasjonalt nettverk! Det er ikke ansvarlig å utelukke seg fra slik forskning. Etter min mening bør Norge delta, sier Kraus.

- I dag hersker en dobbeltmoral i Norge, argumenterer Jan Helge Solbakk fra Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

- Vi forbyr forskning på våre egne befruktede egg, men høster resultatene fra utenlandsk forskning, for eksempel innen assistert befruktning. Bør vi ikke også være med og betale vår del av regninga?

- Det er etisk uforsvarlig å ikke bygge opp miljøer for slik forskning, mener også Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Den beste måten å unngå sorteringssamfunn og gentukling er igjennom følgende to tiltak, sier han.

- Vi må først fastholde et forbud mot reproduktiv kloning og kopiering av mennesker. Så må vi åpne for forskning på befruktede egg, og sørge for at den skjer innenfor åpne, offentlig finansierte og regulerte miljøer i helsevesenet. Ellers overlater vi arenaen til sterke kapitalkrefter, og kan ende opp med Microsoft-aktige monopoler.

Bøhler vil legge opp til mer liberal lov, og påfølgende satsning på forskning og utvikling fra 2007.

Det vil ikke Laila Dåvøy fra Kristelig folkeparti. Hun er som sagt én av bare to røster som taler mot en oppmyking av loven. Felles for dem begge er at de baserer sine argumenter på religion. Og, om jeg får være så frekk, at disse argumentene virker en smule mer ulne enn resten.

- Jeg vil markere motstand mot forskning på befruktede egg. Det er ikke mulig å skille mellom sortering og forskning på sykdom. Vi må ikke ha en lov der det bare er plass til nesten alle, sier Dåvøy.

- Vi står i fare for å tingliggjøre liv, stemmer Lars Østnor fra Menighetsfakultetet i.

Han mener vi bør beholde paragrafene slik de er.

- De som vil endre loven sier at menneskeverdet skal fastholdes og at man skal ha respekt for embryoet. Men ingen kan svare på hva dette betyr. Slik går det når ordene tømmes for mening, sier Østnor.

Men da siste taler tråkker ned av podiet, og mikrofonen er åpen for alle, kommer kanskje det mest tankevekkende innlegget. Fra en som antageligvis har tenkt en hel del på sortering, menneskeverd og respekt. En som har levd med Parkinson de siste ti åra.

Det er ikke så lett å høre hva han sier. Men det blir stille i salen og vi får med oss ordene likevel.

- Dette er valget mellom to onder, sier mannen.

- Det er litt på samme måte som abort. Få mennesker synes det er positivt at noen tar abort. Men det er akseptabelt selv om det ikke er ønskelig. Jeg synes at forskning på befruktede egg skal være akseptabelt.

Og hvilke argumenter finnes det egentlig for å frarøve et født menneske dets beste håp om forbedring, i et liv som sakte seigpiner mot uførhet, isolasjon og død?

La meg bare si det sånn. Han skulle fått eggene mine.

– – –

Og bare for å oppklare det med en gang. Jeg er så klart ingen motstander av Gud eller god og gjennomgripende tro. Men jeg har lite til overs for religiøs tåkelegging av fornuft og menneskeverdsbegrep.

Det hører så klart også med til historien at mange av de som støtter en oppmyking av loven har sitt å vinne på akkurat dette. Dermed er kanskje heller ikke disse uhildet i den etiske debatten.

For det må selvfølgelig være en etisk debatt rundt et så viktig tema.

Men denne må i konsekvensens navn dreie seg om annet enn vern av det ufødte livs interesser og verdighet. I dag er det nemlig ikke mulig å drive assistert befruktning uten at egg blir til overs. De fleste av disse må til slutt kastes.

Vi dreper dem allerede.

Og da kan vi jo spørre oss hvor etisk betenkelig det kan være å donere de allerede dødsdømte eggene til forskning, som faktisk kan komme millioner av levende mennesker til gode.