Med ekstremværet Hans steg vannstanden i flere innsjøer og elver på Østlandet.
Onsdag i forrige uke ble det målt minst 50-årsflom ved 15 av målestasjonene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), meldte VG.
Vi kan vente at flommene kommer oftere i fremtiden, men kanskje med noen unntak, forteller NVE-forskere.
To prosent
Når en flom kalles en 50-årsflom, betyr det at det i gjennomsnitt hvert 50. år forekommer en flom av denne størrelsen eller større.
Irene Brox Nilsen er forsker ved hydrologisk avdeling ved NVE. Hun legger vekt på betegnelsen i gjennomsnitt.
– En annen måte å se det på, er at den årlige sannsynligheten for at dette skjer, er én delt på 50. Altså er det to prosent sannsynlighet for at det skjer årlig.
Det er to prosent sjanse i år, men også neste år. Det er ikke nødvendigvis slik at disse flommene kommer med 50 års mellomrom.
Nilsen gir et eksempel fra Lillestrøm, hvor det kom to storflommer på rad.
– I Lillestrøm var det en stor flom i 1966. Det var en enda større flom i 1967 og en stor flom i 1995.
Bruker statistikk
Nilsen forteller om hvordan risiko beregnes.
– NVE har kontinuerlig oversikt over vannføringen ved en rekke målestasjoner.
En enkel måte å finne ut hva som er en 50 års-flom på, er å trekke ut den største vannføringen for hvert år. Man tar ut den største i året i 1923, 1924, 1925 og så videre.
– Den enkleste er å sortere disse vannføringene fra høyeste til laveste. Så tar du rangeringen og deler på antall år pluss en.
La oss si du har en tidsserie på 99 år pluss 1. Om du deler den høyeste vannføringen på 100, får du én prosent sannsynlighet for at det inntreffer – og dermed en 100 års-flom.
Hva når flommene ikke er målt i mange nok år?
Ofte brukes andre metoder for å beregne risikoen for storflom, blant annet når det ikke finnes en så lang tidsserie. En 200-årsflom kan beregnes fra en måleserie som er mye kortere enn 200 år. Dette gjøres ved å tilpasse en statistisk ekstremverdi-modell til de dataene en har.
Den nest høyeste vannføringen i en serie på 99 år er en 50-årsflom, og
den femte høyeste vannføringen blir da en 20-årsflom.
Utvanner begrepet
Annonse
Det er kjent at klimaendringene øker sjansen for ekstremvær. Finnes det noe tegn til at for eksempel 50-årsflommer har begynt å komme oftere?
– Ja, det er nettopp det vi ser, og det gir litt problemer med begrepet 50 års-flom, sier Irene Brox Nilsen.
– Særlig på Vestlandet kommer flommer hyppigere.
Vosso-elven i Voss er det tydeligste eksempelet, forteller Nilsen.
– Vosso har vært uheldig og fått veldig mange store flommer.
Det var flom i 2014, 2015 og 2022.
– Det vanner jo litt ut begrepet 50-årsflom når det kommer tre av dem på 20 år.
Det er gjort analyser som tilsier at en 200-årsflom i Vosso i dagens klima muligens vil bli mellom en 20-årsflom og en 50-årsflom i 2100, forteller Nilsen.
På Østlandet har man ikke sett like stor økning.
To typer flom
Deborah Lawrence er seniorforsker ved hydrologisk avdeling i NVE.
Hun forteller at vi har to typer flommer i Norge, de som i hovedsak skyldes snøsmelting og de som i hovedsak skyldes regnvær, slik som Hans.
Annonse
– I framtida forventer vi at flommer som skyldes snøsmelting, kommer til å avta litt, og de som skyldes regnvær, kommer til å øke.
Forskere har allerede sett en endring.
– Når du legger disse to flomtypene sammen, så ser du ikke så mange trender. Men om vi skiller mellom regnflommer og snøsmelte-flommer, kan vi se en statistisk signifikant endring i frekvens av regnflommer om sensommeren og høsten, sier Lawrence.
Flommene kom tidligere på våren
Lawrence viser til en studie fra 2016, publisert i Journal of Hydrology.
Her så hun og kolleger på vannføringen i 211 elver som i liten grad reguleres av mennesker. De så på perioder mellom 1962 og 2012.
Mange vassdrag hadde ikke endret seg noe særlig, men studien tydet på at det ble flere regnflommer og færre snøsmelteflommer.
Det var ingen endring i hvor store flommene var, men en tendens til at snøsmelteflommene kom tidligere på våren.
Flere storflommer i Glomma under den lille istiden
– Er det ventet at flommene vil bli større og komme oftere i fremtiden?
– Ja, absolutt. Det er ventet flere flommer om sensommeren, høsten og vinteren i de fleste strøk. De store unntakene er faktisk de store vassdragene på Østlandet og i Finnmark, sier Lawrence.
På Østlandet er det i størst grad snøsmelting som bidrar til flom i de største vassdragene.
Forskerne brukte innsjøsedimenter for å lage en oversikt over storflommer i Glomma de siste 10.000 årene. Studien viste at det var flere flommer under den lille istiden og færre i varme perioder.
Men forskerne venter at det skal bli flere flommer som skyldes regnvær. Det ventes at mengden nedbør i løpet av et år vil øke i et varmere klima og at det oftere vil komme kraftig nedbør over kortere tidsrom, forteller Nilsen.
– Fordi nedbøren øker, så venter vi også flere og større regnflommer. Men fordi vi venter oss kortere snøsesong, varmere vintre og kanskje til og med mindre snø, så ventes selve snøsmelteflommene å bli uendret eller mindre.
Økning i det meste av Norge
Lawrence har beregnet hvordan flommene vil endre seg i fremtiden. Resultatene er basert på globale og regionale klimamodeller og flomstatistikk. Rapporten ble publisert i 2016.
Studien viste at flommene vil bli større i det meste av Norge. Flommene vil øke mest på Vestlandet og i Nordland.
Dette kan du selv se på kartene under. Det første kartet viser økning i middelflom, som er gjennomsnittet av den største vannføringen hvert år.
Det andre kartet viser hvordan størrelsen på 200-årsflommer vil øke eller minske i prosent, basert på studien.
Kartene dekker perioden 2071 til 2100 og viser to utslippsscenarioer. RPC 8.5 er et verst tenkelig scenario, mens i RPC 4.5 går utslippene ned fra 2040.
Blå farge viser en økning i middelflommen og grønn farge en reduksjon.(Kart: Deborah Lawrence, NVE, 2016)
Kartet viser beregninger for om en 200-årsflom blir større eller mindre mellom 2071 til 2100.(Kart: Deborah Lawrence, NVE, 2016)
Overvann
En annen konsekvens av klimaendringer i Norge vil være økt risiko for urban flom i tettbygde strøk og overvann, forteller Irene Brox Nilsen.
Det trenger ikke regne over store områder, slik som under Hans. Hvis det kommer mye styrtregn lokalt og vannet ikke renner unna raskt nok, kan det blant annet gi vannskader på bygninger.
Annonse
Ifølge en rapport fra forsikringsselskapet If, økte antallet skader fra vanninntrengning i bygg med 325 prosent i 2010 til 2019, sammenlignet med gjennomsnittet for de to tidligere tiårene.
– Hele landet
Er det noen områder i Norge som spesielt må forberede seg på mer flom fremover?
– Det er viktig over hele landet, for disse hendelsene kan skje, sier Nilsen.
– Overvann kan du få overalt i tettbygde strøk. Vassdragsflom knytter seg til vassdrag. Selv om hovedelvene på Østlandet er påvirket av snøsmelteflom, og den ikke ventes å øke, så ser vi jo nå at det kan komme flom kun av regn også på Østlandet, selv om det er uvanlig, fortsetter hun.
Det er viktig å unngå å bygge i utsatte områder, sier Nilsen.
– Unngå å bygge i flomutsatte områder og skredutsatte områder. Det er viktig å gi vannet plass, både å gi elva plass til sin vassdragsflom og det å kunne lede vannet vekk når det kommer mye kraftig regn som ellers kunne gitt overvann.
– Her kan vi bygge smartere ved ny bebyggelse. For eksisterende bebyggelse må man vurdere sikring. Beredskap og tidlig varsling er også viktig.
Referanser:
Klaus Vormoor, m. fl.: «Evidence for changes in the magnitude and frequency of observed rainfall vs. snowmelt driven floods in Norway», Journal of Hydrology, april 2016. Sammendrag.
Hanssen-Bauer,I., E.J.Førland, I.Haddeland, H.Hisdal, S.Mayer, A.Nesje, J.E.Ø.Nilsen, S.Sandven, A.B.Sandø, A.Sorteberg og B.Ådlandsvik, 2015: «Klima i Norge 2100 – Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning», oppdatert i 2015. Norsk Klimaservicesenter, NCCS Report 2/2015.
