Klimaforskning står sterkt i Norge.

I 2019 var norske forskere med på over 700 studier om klimaendringer. Det er mer enn dobbelt så mange som for ti år siden.

Det viser tall NIFU-forsker Dag W. Aksnes nylig la frem under lanseringen av den nye Indikatorrapporten om forskning og utvikling i Norge.

I rapporten kommer det frem at Norge er landet som scorer høyest på spesialisering innen forskning på klimaendringer.

Altså er det mange av forskerne i Norge som jobber med dette temaet.

− Alle land har sine karakteristika når det kommer til forskning. En av kjennetegnene ved Norges forskningsprofil er at det er mye klimaforskning, sier Aksnes.

Han tror noe av forklaringen handler om at denne typen forskning har hatt god finansiering de siste årene.

Et lite bidrag globalt

Men selv om mange norske forskere driver med klimaforskning, er ikke det totale bidraget spesielt stort.

I 2019 stod norske forskere står for 1,56 prosent av all forskningen på klimaendringer i verden.

Landet som bidro med mest til denne forskningen totalt, var USA.

− Det er klart at Norge er en veldig liten bidragsyter innen alle fagfelt. Men så er det slik at forskning er en global dugnad hvor alle må være med å bidra, sier Aksnes.

Han påpeker at Norge, med sine fem millioner innbyggere, er et lite land i verden på alle områder.

Men sammenlignet med alle fagfelt, er det norske bidraget til klimaforskningen stort.

Norske forskere stod nemlig for bare 0,65 prosent av forskningen på alle fagfelt.

Norsk klimaforskning blir mye sitert

Et annet mål norsk klimaforskning scorer relativt høyt på er hvor mange ganger en studie blir sitert i andre studier.

Dette er et mål som ofte blir brukt for å si noe om kvaliteten på forskningen.

USA har også flest siteringer totalt, men det finnes også en annen måte å måle dette på.

For når Norge er et så lite land, er det mer interessant å se på gjennomsnittet av hvor mye hver enkelt studie blir sitert.

Her er Norge på sjetteplass.

− Det viser at norsk klimaforskning har hatt stor innflytelse på videre forskning, sier Aksnes.

USA er helt nede på en fjortende plass, og Østerrike troner øverst på denne rangeringen.

Vanskelig å telle med mye internasjonalt samarbeid

NIFU-forskeren innrømmer at det ikke var åpenbart hvordan de skulle tallfeste hva de enkelte landene har bidratt med innen klimaforskningen.

− Det er litt vanskelig å fortolke hvilke land som har hvilke bidrag når det er så mye internasjonalt samarbeid, sier Aksnes.

Likevel har de prøvd å ta høyde for dette i utregningene, sier han.

LES OGSÅ:

Risikoen for pandemier kan økes av klimaendringer og naturødeleggelser, ifølge danske forskere