Grønlandsisen smelter raskere enn den har gjort de siste 12 000 år, ifølge en 2020-studie i tidsskriftet Nature.

2019 var et ekstremår, hvor det ble satt ny rekord etter det største årlige istapet siden målingene begynte. Det kan du lese mer om i denne forskning.no-saken.

De siste års smelting er raskere enn antatt, og de settes i sammenheng med utslipp av drivhusgasser fra mennesker, ifølge The Guardian. Isen smelter raskere enn det som kan forklares med naturlig variasjon, ifølge avisa.

Grønlandsisen er så tykk og stor at verdenshavene ville steget med syv meter hvis alt smeltet. Men selv om smeltingen nå går raskere, vil det fortsatt være mye is på Grønland i lang tid framover, som du kan lese mer om på forskning.no.

Grønlandsisen kan være flere kilometer tykk, og den dekker mesteparten av Grønland. Men deler av iskappen har også smeltet før, og svært mye av Grønland kan ha vært isfritt for opp mot en million år siden, ifølge en ny studie i tidsskriftet PNAS.

En gruppe med blant annet amerikanske og danske forskere har undersøkt en helt spesiell boreprøve fra Grønlandsisen, som kalles Camp Century-iskjernen.

Boreprøve fra militærbase

Denne boreprøven ble tatt i 1966, og går gjennom 1,4 kilometer med is fra den nordvestlige delen av Grønland.

Prøven er oppkalt etter Camp Century, en amerikansk militær forskningsbase på Grønland, som var i bruk mellom 1959 og 1967.

Denne boreprøven gikk også ned i jorden og sedimentene under isen. Forskerne fikk opp rundt tre og en halv meter med rester som har vært låst under 1,4 kilometer med is i lang, lang tid.

Og hva kan disse restene fortelle om ishistorien på Grønland? De fant blant annet kvister, mose og andre planterester som viser perioder med et helt annet klima.

En million år?

Denne boreprøven med sand, jord og sedimenter ble gjenoppdaget i 2017, etter å ha ligget lagret på et fryselager siden 1960-tallet.

Forskerne kan bruke disse lagene til å anslå når de sist lå ute i friluft, og de har brukt flere forskjellige dateringsteknikker.

Jorden bombarderes hele tiden av kosmisk stråling, og når et lag blir dekket av noe annet, for eksempel en diger isbre, slutter denne eksponeringen. Forskerne kan anslå når forskjellige lag ble dekket over, siden de kosmiske strålingene ikke lenger slipper til.

Disse lagene med planter, jord, leire og sand stammer fra en tid da isen kanskje var helt borte fra Grønland. Forskerne har også brukt andre teknikker for å komme fram til mulige isfrie perioder, blant annet finner de tegn til flere mulige perioder som har vært isfrie, og at Grønland kan ha vært grønt.

Forskerne mener å se to forskjellige nær isfrie perioder, en for omtrent 3,2 millioner år siden, og en gang i løpet av den siste millionen av år.

Dette stemmer med andre undersøkelser av Grønlandsisen fra andre steder på øya, som tilsier at isen er opp mot over en million år gammel. Andre steder kan isen ha trukket seg tilbake i en periode for 400 000 år siden, ifølge denne studien i tidsskriftet Earth and Planetary Science Letters i 2016.

Men i det store bildet, kan det likevel virke som Grønland stort sett har vært dekket av is i løpet av de siste syv millioner år, ifølge denne studien i Nature fra 2016.

Referanse:

Christ mfl: A multimillion-year-old record of Greenland vegetation and glacial history preserved in sediment beneath 1.4 km of ice at Camp Century. PNAS, 2021. DOI: 10.1073/pnas.2021442118. Sammendrag

les også

Fjell i Norge har vært over 8000 meter høye