«Verdenskjent klimaforsker: Innlandsisen er dødsdømt uansett hva vi gjør».

Det var overskriften i en artikkel publisert av Dansk Radio, basert på forskning fra den anerkjente klimaforskeren Jason Box. I artikkelen fortalte forskeren blant annet at isen på Grønland kommer til å forsvinne selv om vi begrenser CO2-utslippene våre nå.

Men selv om den nye studien er «vitenskapelig solid», er det feil måte å legge fram resultatene på, mener Erlend Moster Knudsen, som har en doktorgrad i klimadynamikk fra Universitetet i Bergen.

– Det framstår som at det ikke spiller noen rolle hva vi gjør. Og det er jo ikke riktig: Det er store fordeler hvis vi handler nå. Når vi legger fram forskningsresultater, er det veldig viktig at folk ikke sitter igjen med følelsen av at det ikke er noe vi kan gjøre, sier Knudsen.

Og det er flere ting vi både kan og bør gjøre, mener Jason Box, som vi vender tilbake til litt senere i artikkelen.

De fleste kan overbevises

Erlend Moster Knudsen forteller at det finnes en stor gruppe mennesker – mellom 70 og 80 prosent av befolkningen – som verken er sterke klimaskeptikere eller sterke talsmenn, såkalte «alarmister», og derfor fortsatt kan påvirkes.

– Det hjelper ikke med veldig negative historier som folk ikke vet hvordan de skal reagere på, sier Knudsen.

Han har tidligere forsket på klimaendringer, arktisk is og forskningskommunikasjon ved universiteter i Norge, USA, New Zealand og Tyskland, men er i dag ansatt hos firmaet StormGeo, som gir firmaer veiledning knyttet til værsensitive oppgaver.

Tre positive historier for hver negativ

– Negative historier skremmer ikke folk til å handle. Slik fungerer det ikke. Da ville vi allerede ha skapt handling, for det er det vi har forsøkt så langt, sier han.

– Klimapsykologien viser at hvis du bare deler det negative, er det mye lettere for dem å være skeptiske eller passive. For hver negativ historie, trenger du minimum tre positive.

Selv om det er flest negative klimahistorier, er det også noen positive, påpeker Knudsen. For eksempel utga FNs klimapanel nylig en spesialrapport som fokuserte på hva som ville skje hvis temperaturstigningen holdes under 1,5 grad.

Selv om det blir ekstremt vanskelig, er det fortsatt mulig, var budskapet.

– Det er et veldig godt eksempel. Et annet eksempel er Danmarks engasjement for fornybar energi, spesielt vindmøller. Vi må framheve de historiene i stedet for å snakke om Donald Trump hele tiden.

En katastrofe i sakte film

Knudsen vil legge mer vekt på hvordan hver av oss kan legge press på politikerne.

Men også på hvordan det faktisk kan nytte å handle nå.

Jason Box er egentlig helt enig – selv om han legger mer vekt på politikere enn på individer.

– Selv om isen på Grønland vil forsvinne, er det noe som ligger veldig langt fram, og vi må snakke om hva vi skal gjøre i mellomtiden.

Faktisk er det ikke veldig relevant å snakke om hva som skjer når all isen på Grønland forsvinner, mener Box. Det vil først skje om mange tusen år, og problemene oppstår lenge før det.

– Vi får store problemer hvis bare ti prosent av isen forsvinner. Bare stigningen i havnivå blir katastrofalt, sier han.

– Den gode nyheten er at det er snakk om en katastrofe i sakte film, og at vi kan kjøpe tid på flere måter: Ved å redusere CO2-utslippene og trekke CO2 ut av atmosfæren. Så la oss komme i gang med det prosjektet, for det er en stor jobb.

Begrenset hva enkeltpersoner kan gjøre

Ifølge Jason Box er det ikke så viktig om folk blir skremt av deprimerende historier om klimaets tilstand:

– Det er begrenset hva enkeltmennesker kan gjøre. Selv om alle ble veganere og byttet bilen ut med en sykkel, ville vi fortsatt ha store problemer. Det er grunnen til at vi har regjeringer: De kan gjøre alt det som er vanskelig for individer, sier Box, som er professor ved De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS).

Politikerne må gjøre det riktige i stedet for å tenke på neste valg, mener Box:

– Hvis de mister jobben, kan de i det minste være glade for at de gjorde noe for å redde planeten. Kanskje har vi latt politikerne slippe for lett unna. De skal beskytte framtiden, og hvis de ikke gjør det, gjør de ikke jobben sin.

Nedturer må bli til motivasjon

Andre klimaforskere ser heller ikke problemer i å avsløre at Grønlandsisen er dødsdømt.

Det gjelder for eksempel seniorforsker William Colgan, som i en tidligere videnskab.dk-artikkel har uttalt at han synes flere sterke forskere burde ta til orde for aggressiv klimapolitikk.

Når han blir spurt om det var dette han mente, svarer han:

– Kort sagt: Ja. Det kan være deprimerende å få høre at vi passerer avgjørende vippepunkter, men vi må slutte å pakke inn alvoret overfor offentligheten og beslutningstakere. Nedturen må omsettes til motivasjon, skriver Colgan i en e-post.

– Is har ikke noen politisk agenda

Heller ikke klima- og polarforsker Sebastian Mernild ser noen problemer i å formidle «vitenskapelige fakta.»

– Noen vil nok tenke at det er en skremselshistorie, men det er slik virkelighetens verden forholder seg. Det er basert på solid vitenskap, og det har stor vitenskapelig og samfunnsmessig interesse, sier Mernild, som er administrerende direktør ved Nansensenteret i Bergen.

Jason Box er enig: – Det er på tide å rope høyt og være mer ærlige om hva forskningen viser. Is har ikke noen politisk agenda, sier han.

Folk kan ikke bruke negative historier

Erlend Moster Knudsen understreker at han ikke ber forskere om å si noe som ikke er riktig.

– Det er riktig at Grønlandsisen trolig vil kollapse. Men det er også riktig at det er mange selskaper som tar sosialt ansvar og mange land som har innført tiltak. Det er mange positive historier, så det er et spørsmål om hva du velger å fokusere på, sier han.

– Det er klart at det enklere å kommunisere det negative, men det kan ikke folk bruke til noe. Vi må tenke mye mer på hvordan klimaforskning kan skape klimahandling.

Referanser:

J. Overland mfl: «The urgency of Arctic change», Polar Science (2018), DOI: 10.1016

S.H. Mernild mfl: «Greenland Ice Sheet Surface Mass-Balance Modeling in a 131-Yr Perspective, 1950–2080», Journal of Hydrometeorology (2010), DOI: 10.1175

B. Tranter og K. Booth: «Scepticism in a changing climate: A cross-national study», Global Environmental Change (2015), DOI: 10.1016 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.