Har koronapandemien gjort at flere mener det er viktig å ta tak i klimautfordringene? En ny undersøkelse kan tyde på det.
Har koronapandemien gjort at flere mener det er viktig å ta tak i klimautfordringene? En ny undersøkelse kan tyde på det.

Åtte av ti mener at mer forskning må til for å løse klimautfordringene

Er årsaken pandemien?

I en ny undersøkelse svarer åtte av ti nordmenn (79 prosent) ja til at mer forskning er avgjørende for å kunne løse verdens miljø- og klimautfordringer.

14 prosent sier nei til mer forskning og 7 prosent svarer vet ikke.

Andelen blant nordmenn som er positive til mer miljø- og klimaforskning har økt med 3 prosentpoeng sammenlignet med i fjor. Andelen har økt med 4 prosentpoeng sammenlignet med fem år tilbake.

– Klimaendringene er vår tids største utfordring. Et solid flertall i befolkningen mener at mer forskning er avgjørende for å finne løsninger, konstaterer Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning og professor ved UiB i en pressmelding.

En undersøkelse gjort av Forskningsrådet rett før pandemien traff Norge viste at 8 av 10 nordmenn har høy tillit til forskning, men tilliten til forskning på klimaendringer skiller seg ut ved å ha den klart høyeste andelen med liten eller svært liten tillit.

I alt svarte da 13 prosent av de spurte at de hadde liten eller svært liten tillit til klimaforskning. For forskning på kjønn og likestilling var tallet 10 prosent.

Ta tak i klimautfordringene

Den nye undersøkelsen er gjennomført av Opinion hvert år siden 2015. Den skal være representativ for både kjønn, aldersgrupper og landsdeler.

Har koronapandemien gjort at flere nå mener det er viktig å ta tak i klimautfordringene?

Resultatene fra den nye undersøkelsen tyder muligens på det.

Er pandemien positiv for klimaet?

I årets undersøkelse, som er gjennomført i august og hadde tusen deltagere, så svarer seks av ti at de tror koronapandemien – på kort sikt – har positive klimaeffekter.

Men færre enn to av ti tror på langsiktige klimaeffekter av koronakrisen.

– Koronapandemien er en påminnelse om hvor sårbare vi er og at en hel verden blir berørt av et virus. Samtidig viser det hvor langt vi er villig til å endre adferd, dersom vi må, sier professor Edvard Hviding ved Universitetet i Bergen i pressemeldingen.

Hviding tror likevel, som et flertall av nordmenn, at gamle vaner og uvaner fort gjenopptas når trusselen fra viruset forsvinner. Da vil ikke flyene lenger stå på bakken og nedgangen i klimautslippene risikerer å bli historie.

Ifølge en stor rapport der forskere sammenlignet holdninger i hos folk fra Tyskland, Frankrike, Norge og Storbritannia i 2016, var nordmenn da mer håpefulle til å finne løsninger på hvordan vi skal takle klimaendringene.

I Norge hadde vi da også mindre frykt, sinne og skyldfølelse enn de andre som ble spurt, ifølge denne saken fra forskning.no-eier Universitetet i Bergen.

– Jeg tror vi kan forklare mindre frykt i Norge med at nordmenn ikke tenker at de blir påvirket av disse endringene i samme grad ennå. Når det gjelder noe mindre skyldfølelse, har det en sammenheng med at Norge har mer fornybare ressurser, sa Gisela Böhm, professor ved Universitetet i Bergen, i saken fra 2019.

Menn mer positive til forskning?

Årets undersøkelse ble presentert under havkonferansen The Ocean i Bergen torsdag. Bak konferansen står blant andre Universitetet i Bergen, Bergen kommune og Havforskningsinstituttet.

Her ser du hvordan støtten til mer miljø- og klimaforskning fordeler seg på kjønn, alder og landsdel. I alt 79 prosent svarte ja til at vi behøver mer miljø- og klimaforskning.
Her ser du hvordan støtten til mer miljø- og klimaforskning fordeler seg på kjønn, alder og landsdel. I alt 79 prosent svarte ja til at vi behøver mer miljø- og klimaforskning.

Menn er noe mer positive til miljø- og klimaforskning enn kvinner, viser denne undersøkelsen.

Tar vi feilmarginene med i beregningen, er det mulig å slå fast at det representative utvalget menn som ble spurt, iallfall er like positive som kvinnene.

Undersøkelsen viste også at unge er litt mer positive enn eldre.

Videre er det flest i Oslo og på Vestlandet, og færrest på Sørlandet og Østlandet, som sier at vi behøver mer forskning for å løse miljø- og klimautfordringene.

Powered by Labrador CMS