Reinsdyr og markmus i samme båt

Reinsdyr og markmus er i samme båt på Svalbard. Begge rammes av værforhold som kan bli hyppigere med et varmere klima i Arktis.

Publisert
Islagt vinterlandskap på Svalbard. Når vegetasjonen er dekket av is gir det dårlig beite for svalbardreinen. (Foto: Vebjørn Veiberg)
Islagt vinterlandskap på Svalbard. Når vegetasjonen er dekket av is gir det dårlig beite for svalbardreinen. (Foto: Vebjørn Veiberg)

Noen vintre regner det på Svalbard. Når det regner nok til at det trekker gjennom snøen og vannet fryser på bakken, blir gras og annen vegetasjon vanskelig tilgjengelig for planteetere.

Forskere i Norge og Skottland viser i en ny studie, publisert i tidsskriftet Biology Letters, at bestander av to helt ulike dyreslag henger nøye sammen med om det regner vinterstid eller ikke.

Svalbardrein og Svalbards eneste smågnager, østmarkmusa, er de to artene som er undersøkt.

Resultatene viser stort sammenfall. Den felles faktoren som påvirker begge bestandene er nedbør i form av regn på vinteren.

Mer regn

Med varmere klima i Arktis forventes det hyppigere forekomst av denne værtypen.

Studien indikerer at klimaendringer kan få omfattende konsekvenser gjennom hele økosystemet.

I år med mer regnvær enn normalt får svalbardreinen betydelig færre levedyktige kalver og bestanden av østmarkmus går markert ned.

Svalbardrein kan få dårligere beiteforhold og svikt i kalvingen den påfølgende sommeren når det regner på vinteren. (Foto: Erik Ropstad)
Svalbardrein kan få dårligere beiteforhold og svikt i kalvingen den påfølgende sommeren når det regner på vinteren. (Foto: Erik Ropstad)

Også i Finnmark er det kjent at nedbør som fryser kan gjøre at beitene blir lite tilgjengelig for reinsdyra som vinteren. Dette omtales som at beitene er låst.

Fryser

- Dette er noe reindriftssamene kjenner godt til. Det spesielle på Svalbard er at dette også påvirker musene sterkt. Det påvirker med andre ord både små og store dyr, sier en av forskerne bak studien, Audun Stien ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Stien sier at sist vinter, som ikke var omfattet av undersøkelsen, var nok et år med mye regn på vinteren.

- Det spesielle på Svalbard er at det er permafrost noe som gjør at regnet fryser når det siger gjennom snøen og treffer den kalde bakken, sier han til forskning.no.

Østmarkmus er den eneste smågnageren på Svalbard og antagelig en blindpassasjer fra sovjetisk tid. (Foto: Stephen Parfitt)
Østmarkmus er den eneste smågnageren på Svalbard og antagelig en blindpassasjer fra sovjetisk tid. (Foto: Stephen Parfitt)

Svalbardrein er en underart av rein som bare finnes på Svalbard. Den andre arten i undersøkelsen, østmarkmus, har en spesiell historie som innført art til øygruppa.

Sovjetisk blindpassasjer

Man tror at den kom som blindpassasjer med sovjetiske skip til gruvedriften i bosettingen Grumant sørvest for Longyearbyen. Gruvevirksomheten i Grumant ble lagt ned på 1960-tallet.

- Det var både kuer og hester i bosettingen og østmarkmusa kom antagelig med høy som ble sendt som fôr til dyra, sier Stien.

Musa kan ha mønstret på da lasteskipene forlot daværende Leningrad, nå St. Petersburg.

Restene av den russiske bosettingen Grumant ved Isfjorden på Svalbard. (Foto: Audun Stien)
Restene av den russiske bosettingen Grumant ved Isfjorden på Svalbard. (Foto: Audun Stien)

Selv om den egentlig holder til i varmere strøk - østmarkmusa trives også så langt sør som Ukraina og Sør-Europa - har den greid å tilpasse seg arktiske forhold på Svalbard. Det er spesielt under fuglefjellene nær den forlatte bosettingen den holder hus.

Bedre beite

Svalbardrein og østmarkmus er de to eneste planteetende landpattedyra på Svalbard.

Et varmere klima i Arktis kan gi mer regn og dermed flere vintre med tøffe forhold for de to artene. På den annen side kan varmere somre og lengre vekstsesong gi bedre beitemuligheter og en positiv effekt.

Stien ser at det er åpent spørsmål om de to faktorene balanserer hverandre eller om det ene vil ha en sterkere effekt enn det andre.

Referanse:

Audun Stien et. al.: ”Congruent responses to weather variability in high arctic herbivores”, Biology Letters, 26. september 2012.

Forsidebildet viser svalbardrein. (Foto: Erik Ropstad)