Oslo-OL må være forberedt på å hente snø på fjellet

Skal vinter-OL til Oslo, må arrangørene være forberedt på å hente snø fra høyfjellet. Kommende klimaendringer må konsekvensvurderes i planleggingen, ifølge ny analyse.

Publisert
Slik kan det komme til å se ut i Oslo sentrum i 2022, men det er slett ikke sikkert at det lar seg gjøre uten ganske mange lass med snø fra Finse. (Foto: (Illustrasjon: Oslo2022/PBE))
Slik kan det komme til å se ut i Oslo sentrum i 2022, men det er slett ikke sikkert at det lar seg gjøre uten ganske mange lass med snø fra Finse. (Foto: (Illustrasjon: Oslo2022/PBE))

– Jeg ville ikke brukt sparepengene mine til et vintersportsanlegg i Oslo, for å si det på den måten, fastslår Carlo Aall.

Forskeren ved Vestlandsforskning har vurdert snøsikkerheten ved et eventuelt Oslo-OL i 2022, i samarbeid med forskere ved Boğaziçi-universitetet i Tyrkia. Det eneste som er sikkert, er at det er usikkert:

– Det er umulig å si hvor mye snø det blir; dét er litt av poenget her. Vanlige risiko- og sårbarhetsanalyser, ROS, beskriver risikoen ved å multiplisere utfall med en viss sannsynlighet.

– Når Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap nå holder på med å lage en veileder for ROS-analyser knyttet til klimaendringer, anbefaler de å se bort fra sannsynlighetsvurderingen, og istedet avgrense analysene til gjøre rene sårbarhetsvurderinger, forteller Aall.

Han viser også til den offentlige utregningen om klimatilpasning fra 2010, som anbefaler at man tar utgangspunkt i verstefallsscenarioet for klimaendringer.

Carlo Aall oppfordrer til å planlegge ut fra det verste som med rimelig sannsynlighet kan skje. (Foto: Vestlandsforskning)
Carlo Aall oppfordrer til å planlegge ut fra det verste som med rimelig sannsynlighet kan skje. (Foto: Vestlandsforskning)

I praksis betyr det at den som skal planlegge flyplasser, høyfjellshotell, broer – eller OL, for den saks skyld – ikke bør planlegge ut fra et sannsynlig utfall av klimaendringer.

– Istedet bør man for ta høyde for større variasjon i de klimatiske forholdene enn i dag, og man må samtidig være sikker på at man velger løsninger som også kan takle et verstefallsscenario når det gjelder klimaendringer, sier han.

I går fortalte forskning.no hvordan bare seks av de 19 byene som har arrangert vinter-OL tidligere, vil være kalde nok til vintersport om 70 år.

Sveitsisk bankregel

Snøsikkerhetsvurderingen for Oslo-OL bygger på en ny metode og regler fra sveitsiske banker. Cenk Demiroglu fra Boğaziçi-universitetet i Istanbul har hatt et forskningsopphold ved Vestlandsforskning.

Det oppholdet brukte han til å utvikle en ny metode for å beregne snøsikkerhet og vilkår for kunstsnøproduksjon ut fra data om nedbør og temperatur fra klimascenarioer.

– Utgangspunktet er en regel som er utviklet av og for sveitsiske banker. De vil som regel ikke gi lån til skianlegg med mindre de kan dokumentere 100 dager med skikkelig snø i løpet av året, forklarer Carlo Aall.

Da snakker han både om natursnø og om forhold som er slik at det kan produseres kunstsnø.

– Poenget vårt med å gjøre denne undersøkelsen, er i og for seg ikke å dokumentere risikoen for en snøfattig vinter. Det er å dokumentere muligheten for og viktigheten av å gjøre systematiske vurderinger av klimarisiko ved planlegging av store tiltak. Det andre poenget er at fremtiden begynner å bli her og nå.

– 2022 er åtte år til, men vi bør allerede nå begynne å tenke på at klimaendringene er over oss; de er ikke noe som kommer i slutten av neste århundre.

Snø fra Finse?

Rett før nyttår fortalte Oslo 2022-direktør Eli Grimsby til Dagens Næringsliv at det var gjort grundige analyser og fremskrivninger av vær og forhold i den perioden det er aktuelt å arrangere OL.

Fredrik Austbø flyr høyt. I Wyllerløypa, der snowboard-øvelsene planlegges arrangert, har det bare vært mulig å produsere snø fire dager i snitt i løpet av februar måned de siste ni årene. (Foto: Olav Stubberud, Snowboardforbundet)
Fredrik Austbø flyr høyt. I Wyllerløypa, der snowboard-øvelsene planlegges arrangert, har det bare vært mulig å produsere snø fire dager i snitt i løpet av februar måned de siste ni årene. (Foto: Olav Stubberud, Snowboardforbundet)

– Vi ba om kopier av analysene, men det viser seg at det ikke var gjort noen. Vi har registrert i ulike medieoppslag at arrangørene oppgir at de har sattav midler i budsjettet til kunstsnøproduksjon og snøtransport om det skulle vise seg å være nødvendig; noe som vår analyse bekrefter behovet for å gjøre.

– Det grunnleggende poenget vårt er at nå er vi faktisk kommet dit at det må gjøres systematiske vurderinger av klimaendringer, sier Carlo Aall.

Forskerne i Sogndal og Istanbul har undersøkt alle de påtenkte OL-arenaene, og selv på Lillehammer er det en risiko for at det kan bli for lite snø i 2022.

– Også der bør man tenke gjennom infrastrukturen for å kunne transportere snø og produsere kunstsnø, ifølge Aall.

Bare fire dager

I analysen er værdata fremskrevet til vinteren 2021-2022, og resultatet er «veldig svak pålitelighet» for nok snø i Hafjell og Kvitfjell, der det er planlagt å arrangere de alpine øvelsene.

Enda større er risikoen i Oslo. I Wyllerløypa, der det er planlagt å arrangere freestyle og snowboard, har det de siste ni årene vært bare fire dager i gjennomsnitt i løpet av hele februar som har vært kalde nok til å produsere snø med snøkanoner.

Aall er opptatt av at analysen ikke er noe forsøk på å ta standpunkt for eller imot et OL i Oslo, og heller ikke på å åpne igjen noen debatt med Tromsø, selv om han kommer derfra selv.

– Det viktige er å få frem at all planlegging av tiltak over en viss størrelse – også av vinter-OL – bør inneholde systematiske vurderinger av klimaendringer.

Og hvis han tenker som de sveitsiske bankfolkene, vil han altså ikke satse sparepengene på vintersportsanlegg i den norske hovedstaden.

– Selv i vintersportslandet Norge er vintersport i ferd med å bli kunstig sport mange steder, sier forskningsleder Carlo Aall ved Vestlandsforskning.